En soleklar vinner

Oslos beste utsiktsrestaurant. Varierte tilbud, god mat, treg servering, mye å se på.

FOR ET LYKKETREFF, sukket Robinson og pusset solbrillene for bedre å nyte utsikten over havna og byen. De to spisevennene nøt en 0,4 liter pils på verandaen i annen etasje, og hadde sola i øynene, Oslo for sine føtter og - forhåpentligvis - et godt måltid foran seg. - At vi er heldige med været, mener du? undret Fredag. - Nei, jeg tenkte mer på å prise den gode velgjører, vår lokale solkonge, som plukket opp denne støvete juvelen og slipte den om. Nå skinner den mer enn noensinne! Fredag nikket enig: - En sikker vinner. Et vakkert hus med uslåelig utsikt. Og så bare sju minutter med trikk fra sentrum! Plutselig virker Frognerseteren fjern og gammeldags. Fredag, med røtter i Gamlebyen, erklærte at stedet er en seier for østkanten.

NESTEN MOTVILLIG trakk herskapet seg ned en etasje til restauranten, der en hovmester geleidet dem til et ventende tomannsbord. Valget sto mellom mer sol i øynene eller ryggen til utsikten. Nabobordene sto tett og innbød, positivt sett, til nye bekjentskaper. - Vi kan bytte plass etter en stund, sa Robinson galant og foreslo «full pakke», det vil si seks retters meny, slik at man best kunne få et inntrykk av kokkens program og stil. Vil man ikke spandere så mye, er det flere alternativer, også småretter. Fredags innvending om at tre retter kunne klare seg, falt på matematiske argumenter. - Tre retter koster 380, mens du får de neste tre for 140, avgjorde Robinson. - Da blir riktignok alle rettene mindre, men det gir likevel flere smaksopplevelser. Jeg lurer på om det er en egen vinmeny? Om dette spørsmålet hersket det utrolig nok tvil. Hovmesteren mente det skulle ordne seg, første kelner sa det ikke eksisterte en ferdig meny, men tilbød seg å bistå med valgene, mens en annen kelner forsikret at restauranten hadde en utmerket vinkelner, som hadde gjort de gode valgene klare. - Merkelig, mumlet Fredag og nippet til den enkle, tørre italieneren Soave Classico (388 kr), som kelneren hadde anbefalt til de første rettene: ørret, blåskjellsuppe og hellefisk, som lot vente på seg. Robinson roste det gode, grove brødet og benyttet anledningen til mer matematikk: - Hm, Soavo koster rundt 90 kroner på Polet. Når de opererer med over fire ganger polpris, er det dyrt! Vinene er ellers nennsomt utvalgt, med litt store påslag i pris også for de kostbare vinene. Jeg synes de kunne nøyd seg med et skjenketillegg på 150 kroner, jeg, uansett polpris.

Artikkelen fortsetter under annonsen

MATEN DERIMOT sto til forventningene, her var kvalitet og gode råvarer, uten de store smaksoverraskelsene. Varm ørretfilet med rå kjerne, servert med granateplefrø og ruccola, fikk smilene fram hos både Fredag og Robinson, den lille skåla med skummet og kremet blåskjellsuppe, smaksatt med basilikumolje og safran, likeså. Men den lange ventetida mellom rettene gikk ut over beholdningen av vann og vin, som kelnerne ikke passet tilstrekkelig. Så da hellefisken ankom med en fyldig sitronsaus, var flaska tom, og måtte etterfølges av glass med en lett burgunder til 70 kroner. Til fisken kom en varm, strimlet grønnsak av ukjent herkomst, også for kelneren, mens indrefileten, rå og rød som Robinson og Fredag vil ha den, ble servert med kraftig saus og varm salat av fennikel og paprika, fant de ut på egen hånd, for informasjonen var spartansk. - Lokalet vrimler av kelnere, men mange vrimler uten mål og mening, kommenterte Robinson tørt. - Men folk er blide, det hersker en god stemning, sa Fredag. Etter ei skive lun chèvre-type med pesto, var de to så fornøyde at de kunne stått over finalen, en crème brûlée med sjokolade. Men den kostet jo bare 30 kr, etter Robinsons beregninger.

- EN STRÅLENDE AFTEN, med to minuser, oppsummerte matematikeren. - Nr. 2 gjelder piktogrammene på toalettene. Jeg møtte en forvirret dame på vei inn på Herrer. Og det jeg tenkte var et stellerom, viste seg å være handikaptoalett! - Og så kunne de merke trappene før noen snubler, advarte Fredag.