En tur i tidsmaskinen

De ligger side om side, men bortsett fra det har ikke Frognerparken Kafé og Herregårdskroen så mye til felles.

– Fem kroner, takk!

Toalettvakta var streng. Men Robinson forsøkte seg likevel.

– Unnskyld at jeg spør, hva er det jeg betaler for?

– Såpe og papir! Får du det gratis i butikken, du da kanskje? Heh?

Det er småpenger, men gir like fullt en indikasjon på hvordan servicen på et sted er.

– Det blir en ganske stor kontrast til Herregårdskroen, sa Fredag.

Der finnes ingen vakt, heller ingen betaling. Tvert imot, på dodøra henger et digert hjerte med påskriften: «For Herregårdskroens gjester – og andre trengende».

Det skulle vise seg å være enda flere forskjeller mellom de to konkurrentene.

Først Frognerparken Kafé.

– Ren nostalgi, sa Fredag og flyttet blikket mot brua, der turister og innfødte ruslet forbi.

– En salat er altfor mye til forrett, sa en svært direkte, men også svært hyggelig servitør av den gamle skolen.

Menyen er ikke så veldig spennende, og denne ettermiddagen var den allerede nesten halvert grunnet stor pågang. Det var altså ikke så mye å velge blant, derfor ble det «Dagens» – kryddersild med alt det tradisjonelle tilbehøret: rå løk, rødbeter, poteter, rømme og dill, til kr 145 – til Robinson. Fredag valgte kylling med wokgrønnsaker til 173 kroner.

– Bra, var konklusjonen fra Robinson. – Men så skal det godt gjøres å bomme på en kaldrett som dette.

Fredag var ikke så fornøyd med sin kyllingrett.

– Det både smaker og ser ut som om alt kommer rett fra halvfabrikathylla og frysedisken hos ICA eller Rimi. Dessuten er kyllingbrystet knusktørt.

Det er begrenset hva som tilbys av vin, og dette er vel strengt tatt et sted som innbyr til beduggende drikk i store, beduggede glass.

– Om maten ikke er all verden, er det et pent sted å betrakte folk mens man inntar en halvliter. Eneste aberet er at man før eller siden møter dovakta igjen, sukket Robinson.

Noen dager etter besøkte Robinson og Fredag Herregårdskroen. En hovmester tok imot, navn ble notert på en liste og så ble Magasinets matmonser plassert i barområdet for å vente. Smidig og hyggelig.

– Stemningen er bedre her. Den gangen du kunne telle uteserveringene i Oslo på én hånd, var dette liksom stedet. Kafeen der borte var for fiffen og turister, sa Fredag.

Kort tid etter var det tid for bestilling. Servitøren mente også her at salatene var nydelige, men kanskje litt store som forrett. Men de gikk jo an å dele. Servitøren hadde rett. Kyllingbryst- og baconsalat var ingen dum begynnelse. Det fortsatte med «Dagens»: Sommerkoteletter med dampet nykål og urtesaus til Robinson og havabbor med aubergine og tomatkompott til Fredag. Dette var slett ikke verst, faktisk overraskende bra – ikke minst sammenliknet med naboen lenger fremme i parken.

Sommerkotelettene var lysebrune og sommerkålen hadde fått beholde sin sprøhet. Fisken var ikke mer varmebehandlet enn at den fremdeles hadde motstand, og kompotten var et spennende bekjentskap.

Også her gikk det i pils – som ligger mer enn ti kroner under prisen på Frognerparken Kafé. Sympatisk.

– Dette er en tur i tidsmaskinen – på godt og vondt, slo Robinson fast.

– Hvis vi skal kåre en vinner, er det ingen tvil. Herregårdskroen skårer på både service og mat. Men beliggenheten til Frognerparken Kafé er bedre, i hvert fall hvis du ønsker å se på folk.

– En kombinasjon er absolutt mulig. Først middag på Herregårdskroen, så et glass på Kafeen, sa Robinson.

– Omvendt, sa Fredag. – Så slipper du å konfrontere vakta på toalettet.

magasinet@dagbladet.no

Frognerparken Kafé Frogerneveien 67,
Tlf: 22 44 36 67 Mat:
Miljø:
Service:
Totalt:
kr - forretter:
kr 145 - 2396 hovedr.:
kr 35 - 795 desserter:
God mat: Robinson&Fredag trivdes på Herregårdskroen, som Lillebjørn Nilsen synger om i låta «Bysommer».
Frognerparken Kafé: Beliggenheten er fin, toalettvakta streng.
Herregårdskroen: Skårer høyt på service og mat.
Lite spennende: Frognerparken Kafé er mest egnet til å ta ett glass og se på turistene. Flere glass betyr betalte toalettbesøk.