En tynn strek

Fredrik Skavlans (42) tegninger kan være det eneste som holdt ham fra å bli banket helseløs i friminuttene.

Ikke nok med at Fredrik Skavlan var et blekt barn. Han gikk på tærne og kastet som ei jente. Etter en serie pinlige selvmål, kastet gymlærer Paulsen ham ut. Slik ble Skavlan den første med teoretisk gym på Berg gymnas. Men han hadde ett ess i ermet. Han kunne tegne.

- Allerede i religionsbøkene mine fra tredje klasse kan du se spor etter figurene jeg fremdeles holder på å tegne.

- Tegnet du Jesus med overbitt og fire fingre?

- Noe i den duren. Jeg husker jeg tegnet Josef. Faktisk tror jeg at mye av grunnen til at jeg tegner, var at jeg var så dårlig i ballspill. For meg var fotball et mareritt.

- Men at du fikk teoretisk gym?

- Jeg var veldig irriterende å sporte med. En ting var selvmålene, men jeg kastet også rett ned i bakken. Du vil ikke tro det. Paulsen ble lei av meg. De andre barna burde ha mobbet meg. Jeg flyktet inn i tegningen.

Det går en klar linje fra Josef, til tegneseriene femtenåringen fikk publisert i Aftenposten, til at Skavlan nå er etablert som avistegner og illustratør. Kommentarene i Magasinet, for eksempel, blir hver uke ledsaget av Skavlans skeive strek. Nå mener noen blåruss i CappelenDamm at det ville være en god idé å samle tegningene mellom to permer.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Er dette dine samlede verker?

Hjemme hos: Fredrik Skavlan har alltid hatt hund. Men nesten alle har han overtatt, passet eller arvet. Bruno er den første han har anskaffet selv. _ Han er italiensk, sier Skavlan. Foto: Agnete Brun
Hjemme hos: Fredrik Skavlan har alltid hatt hund. Men nesten alle har han overtatt, passet eller arvet. Bruno er den første han har anskaffet selv. _ Han er italiensk, sier Skavlan. Foto: Agnete Brun Vis mer

- Ja, på en måte. Dette er det jeg har holdt på med fram til nå. Jeg føler at nå kan jeg egentlig legge meg ned å dø.

- Du fant tidlig din strek og din stil?

- Tanken med boka var å vise min utvikling som tegner. Så viste det seg at jeg ikke har hatt noen særlig utvikling. Det er bare blitt mer dreis på ting.

Nå har det gått bedre med Skavlan enn mange andre veike barn. Han har jo et tiltalende ytre. Et svært sjarmerende smil. Manerer av en annen verden. Glad i dyr og barn. Han giftet seg med ungdomskjæresten, fikk tre barn før han var tretti, og suste rett inn som programleder for tidenes største talkshowsuksess - «Først & sist».

- Hvordan fikk du egentlig programlederjobben? Du hadde jo aldri jobbet med tv før?

- Nei, men jeg var tv-anmelder i Dagbladet, blant annet. Jeg mente mye om tv og var til dels ganske hard.

Vi går tur i skogen. Skavlan er iført en hvit jakke som ikke ser ut som den har vært i skogen før. Hunden Bruno løper begeistret mellom trærne, og ikke en eneste kvinnelig hundeeier passerer uten varme smil.

- Var du ufordragelig hard?

En tynn strek

- Jeg var urimelig iblant. Det fikk jeg lære da jeg forsto hvor vanskelig det er å lage tv.

- Hjalp det å ha en søster som er prosjektleder i underholdningsavdelingen?

- Det har jeg aldri funnet ut. Hun hadde ingen rolle i det, men hun jobbet jo der. Jeg tror verden fungerer sånn at det er enklere å ansette folk du vet hvem er. Men jeg håper jeg i jeg i løpet av ti år på lufta klarte å motbevise at det bare var derfor.

Gullrekka på fredagskveldene har en far. Han heter Skavlan. Da Fredrik var på tv var det ikke uvanlig at en million nordmenn benket seg foran skjermen. Det er sånne tall NRK bare drømmer om nå. I fylla snakker de fremdeles om den millionen.

- Det ble sagt at du var kjøpt og betalt av kongefamilien?

- Det kan jeg avkrefte.

- Er det en link mellom at du var med i Aris gourmetklubb og at du eksklusivt fikk intervjue kronprinsparet?

- Nå legger du som premiss at jeg var med i gourmetklubben. Hvor har du den opplysningen fra?

- Jeg har lest det.

- Hva er kilden? Det har bare stått ett sted. I Her og Nå, som dementerte det uka etter. Det er som når Dagbladet skriver at jeg skal fri til kjæresten min, fordi det har stått i et svensk ukeblad. Jeg har aldri spist mat med Ari Behn, for å si det sånn.

Kjæresten er skuespillerinnen Maria Bonnevie. Overjordisk vakker og svært ordknapp, til norsk presses store fortvilelse. Det finnes ikke en redaksjon som ikke håper på det store kjærlighetsintervjuet. De venter forgjeves. Men Skavlan har faktisk snakket ett sted. På svensk radio en lys sommerkveld da han trodde alle var ute og grillet. Men det finnes podcast.

De satt på en benk i London. Skavlan var opp over ørene forelsket. På andre halvdelen av benken satt Maria. Hun hadde vært gjest i hans program. Nå satt hun der. Overjordisk vakker. Kanskje ordknapp, men det er ren gjetning. I alle fall, han tar mot til seg og sier:

- Jeg vil at vi skal være sammen og jeg vil at du skal flytte sammen med meg til Oslo.

Vi vet ikke hva hun svarer. Men denne hendelser er en direkte foranledning til at Skavlan sier opp Medie-Norges beste jobb, for - som han uttrykte det selv …

- Fordi jeg ville tilbringe hvert våkent minutt sammen med denne kvinnen.

- Er du fremdeles like forelsket?

- Ja, det må jeg si.

- Det var veldig vakkert det du sa om hvert våkne minutt?

- Det er vel sånn man føler det.

Han forsøker virkelig å være åpen. Skavlan kan snakke om tegning og fag og hunder og sin bestemor. Bare ikke dette.

- Dere holder en lav profil?

- Ja, der er Maria og jeg ganske like. At det å befinne seg i offentligheten fort blir litt svett også. Jeg misunner iblant dem som er mer komfortable med det. Ta for eksempel Mia og Marcel. Verden blir jo et morsommere sted med sånne som dem. På den annen side: Vi går jo på Aschehougs hagefest om vi blir bedt dit. Og da vet vi jo hva som kommer.

- Jeg forstår ikke hvorfor du måtte si opp jobben?

- Jeg var i en periode der jeg hadde det veldig bra. Samtidig hadde det begynt å komme flere og flere jobbtilbud om å tegne. Jeg tenkte at hvis jeg noen gang skulle ta det skrittet, så var det nå.

- Hvordan var det?

- Da jeg sluttet med tv, tenkte jeg at nå blir det sikkert mørkt og ensomt en stund. Men det ble det merkelig nok ikke. I nesten hele mitt yrkesliv, ja i over 20 år, hadde jeg hver morgen ventet på at et morgenmøte skulle begynne. Nå kunne jeg bare stå opp, lage kaffe og gå opp på loftet mitt og tegne. Det var uendelig mye mer effektivt.

- For det var egentlig tegner du ville bli?

- Ja, men jeg torde aldri helt å satse på det. Jeg hadde aldri en drøm om å jobbe med tv. Da jeg fikk tilbudet tenkte jeg at det ikke gjorde så mye om det gikk til helvete, for det var ikke det jeg egentlig skulle drive med.

- Hvor stort slag var det da at du ikke kom inn på kunstskolen i London?

- Det var vondt der og da. Da jeg søkte var det helt klart nei. Juryen trengte ikke betenkningstid en gang. I ettertid forstår jeg det. Jeg kom med noen akttegninger som var for jævlige. Læreren spurte om jeg hadde tegnet dem på flyet over. Han skulle visst at jeg hadde brukt måneder på dem. Men jeg tok det ikke så tungt. Når det gjelder jobb, tar jeg det greit. Jeg blir ikke lei meg, jeg blir heller ikke hysterisk glad. Det er ikke i jobben jeg finner mine kick i livet.

- Hvor finner du de?

- Hos familien. Barna mine. I kjærligheten.

Skavlans tegninger er mer enn en illustrasjon. De er en kommentar i seg selv. Tynne streker. Smertelig treffende poeng.

- Vi vet hva du kan. La oss snakke litt om begrensningene.

- Jeg sliter veldig hvis jeg må tegne en bil. Hvis jeg må tegne fint i det hele tatt. Naken dame, for eksempel. Det er vanskelig. Jeg er ikke god til å tegne for pene mennesker.

- Så du kan ikke tegne Maria?

- Jeg tegner Maria veldig dårlig. Jeg forsøkte å bruke henne som modell for en havfrue, da jeg skulle illustrere Peter Pan-boka. Det gikk ikke. Hester er helt umulig. Jeg har i stedet valgt å bli god på noen få ting.

- Hvor er du om ti år?

- Da er jeg blitt enda bedre, og får til ting jeg ikke kan i dag.

- Hvorfor det egentlig? Har du ikke nok penger til å pensjonere deg nå?

- Er du gal? Det har jeg da virkelig ikke.

- Hva? Har du brukt opp alt du har tjent?

- Der har du en sånn medieresonnement igjen. Du har lest i avisen at jeg har tjent 19,5 millioner. Men det er hva jeg tjente i løpet av ti år. De pengene går fort. Spesielt når du har tre barn, hytte, bil og sånne ting. Det blir en pause. Det eneste man hører er pust, lett regn og de myke labbene til Bruno som vimser rundt i ekstase. Valpen er elleve måneder, men ser ut som en eldre herre på sytti år.

- Du? Har NRK aldri ringt og bedt deg komme tilbake?

- Nei, nei. Men jeg har vært tilknyttet dem.

- Du gjorde det ikke så lett for Grosvold?

- Hun har klart seg veldig bra. Det må jeg si.

- Seertallene går jo ned?

- Men ikke så mye. Mitt inntrykk er at det har gått veldig bra. Jeg må bare notere meg i margen - NRK går fint videre uten meg.

Kjenning: Har du sett denne kaninen før? Fredrik Skavlans gjennomgangsfigur har fulgt ham siden barneskolen.