Endelig hjemme

I fjor mistet Lisa Stokke (30) pappaen sin. Han ville likt at datteren flyttet tilbake til Norge.

HVIS DU IKKE DRØMMER stort, kommer du heller ikke så langt. Det er filosofien til Lisa Stokke (30). I dag skal hun stå på scenen og være konferansier under Mandelakonserten i Tromsø.

-  En ære. Jeg beundrer Mandela for alt det han står for. Og jeg beundrer ham for åpenheten han viste da sønnen døde av aids. For mange er aids tabu. Det vil det fortsette å være, hvis vi ikke tør snakke om det.

Lisa Stokke sitter i sofaen i ei lita hytte på Nesøya utenfor Oslo. Slank og vever, med dinglende perlekjeder. Etter ti år i England er hun kommet hjem. Med mann, barn og katta Annie på flyttelasset.

Det er seks år siden «Mamma Mia»-suksessen, siden 23-åringen fra Norge og Tromsø fikk en hovedrolle på West End. I ett år figurerte hun på plakatene i London. Hun ble beundret og misunt. Drømmejobben kom tidlig. Siden har karrieren tatt mange ulike svinger.

-  Det finnes ingen oppskrift på livet, sier Lisa Stokke.

DET ER HELLER INGEN oppskrift på døden. I august i fjor døde Lisas far.

-  Det forandret livet mitt. Jeg savner pappa veldig, men det føles som om han er her. Det skjer så mye positivt i livet mitt nå. Kanskje han sitter og trekker i noen tråder der oppe.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Lisa Stokke vil fortelle om faren. Hun ser hva det betyr at Mandela tør være ærlig. Selv vil hun være ærlig om farens død. Han tok livet sitt.

-  Selvmord blir stigmatisert, men det er ingenting å skamme seg over. Det blir det samme som med aids. Det skal ikke ties ihjel. Mennesker som har det så vondt, må man tilgi. Det var ingen lett avgjørelse pappa tok, men det er tungt for oss som er igjen. Jeg pleide å tenke at selvmord var egoistisk, feigt. Så enkelt er det ikke.

Lisas far slet med depresjoner.

-  Norge er ikke bra for deprimerte mennesker. Hjelpeapparatet er altfor dårlig. Heldigvis fikk pappa og jeg snakket sammen om viktige ting før han døde. Det kjennes godt. Han ville likt at jeg har flyttet til Norge, og han var veldig glad for at Tim og jeg giftet oss. Men det føles veldig tomt.

Ute herjer norsk sommer. Inne regjerer kaos. Deler av flyttelasset er hentet fra England og fordelt på liten plass.

Lisa er for øyeblikket alenemamma, mens ektemannen avslutter jobb i hjemlandet. På kjøkkenet heller hun melk i teen og innrømmer at hun er blitt veldig engelsk. Og at det var et kultursjokk å komme tilbake til Norge.

-  Og så savner jeg Tim.

Lisa og Tim har kjøpt tomt på Nesøya. Huset er arkitekttegnet, og mens de venter på at det skal stå ferdig, leier de denne hytta.

-  Jeg tenker at tomta er en gave fra pappa. Han ville passe på oss og ordnet med alt det praktiske før han døde.

LENGE VAR TANKEN på å flytte tilbake til Norge utenkelig.

-  På vei hjem fra begravelsen til pappa spurte Tim om ikke jeg ville flytte til Norge. Tidligere har jeg alltid sagt nei, men da føltes det riktig. Det er også i Norge jeg har fått de fleste jobbene. Det er her jeg vil være.

Hun har lagt drømmen om Hollywood på vent. Og London er ikke stedet hun ønsker å la sønnen Jasper (1 1/2) vokse opp.

Men så dukket det opp et tilbud fra Dizzie Showteater, og til høsten er hun revystjerne i oppsetningen «Vi er i hundre - en musikalsk showreise» sammen med Hilde Lyrån, Brede Bøe og Sven Nordin.

Så ringte EMI og tilbød henne platekontrakt.

-  Jeg har rotet litt rundt i mørket en stund, nå ser jeg at jeg har valgt den riktige veien. Det er godt å komme hjem. Det gir ny energi. Og nå har jeg disse to jobbene foran meg. Jeg føler meg bortskjemt.

Hun smiler og klapper og klapper på Annie.

-  Tim har sagt i alle år at jeg burde satse på musikk. Lage plate. Det har foreldrene mine sagt også. Da jeg først bestemte meg, falt altså denne kontrakten ned fra himmelen. Innspillingen starter på mandag. Og jeg skal få synge med Kringkastningsorkesteret. Det er til å få tårer i øynene av. De er så dyktige. Det blir musikaler, men mer Broadway-rettet. Sexy. Sanger med futt.

LISA STOKKE VAR med i det første kullet som gikk på LIPA, Paul McCartney-skolen i Liverpool. Når studentene måtte skrive hvor de ønsket å være om ti år, skrev Lisa Stokke: «Hovedrolle på West End».

Fire måneder etter eksamen hadde hun hovedrollen som Sophie i den nyskrevne musicalen «Mamma Mia» på West End i London.

-  Det var en helt ny rolle som ingen hadde gjort før. En lekse for livet og en karrieremessig pangstart. Men det var tøft. Det var en verden av uskrevne regler jeg ikke kjente, av konkurranse og misforståelser. Jeg er ingen drama-queen og dette var en surrealistisk, rar og litt kunstig verden, men også en verden som ga meg en utrolig sjanse. I Norge er miljøet langt snillere.

Etter ett år og rundt 400 forestillinger, takket Lisa nei til ny kontrakt og et nytt år på scenen.

-  Jeg trengte ro. Pause. Tid til å se familie og venner. Og jeg vil være mer enn en musicalstjerne.

Først ville hun til Hollywood og dro til Los Angeles for å gå på auditioner.

-  Det var en opptur. Alle er positive og har tro på at du kan bli stor. De gir deg absurde komplimenter som det er helt umulig å tro på, men som likevel gjør godt. En dag vil jeg gjerne dra tilbake.

Det ble ikke Hollywoodfilm på Lisa Stokke. Det ble en tv-film for BBC og kortfilm, det ble reklamer og mange show i Norge. Og det ble Tim Jolly og sønnen Jasper.

-  TIM ER DEN BESTE mannen jeg kunne fått. Sterk og modig, tøff og myk.

Lisa var egentlig ikke klar for ny mann i livet sitt. Hun hadde avsluttet et fire års forhold og ville være fri. Naboen mente derimot noe helt annet. Hun hadde en mann til Lisa.

-  Hun lurte meg. Ba meg inn på et glass vin, og der satt Tim.

Det er fem år siden.

Tim og Lisa kjøpte hus.

De giftet seg.

Og fikk barn.

-  Jeg er litt gammeldags. Jeg liker å være gift. Jeg vil være en god kone og en god mor. Jeg elsker barn og har vært trillepike siden jeg var åtte. Skulle gjerne hatt ti barn, men jeg innser at det ikke går, sier Lisa.

-  Men to eller tre, kanskje? Jeg vil ha en karriere også.

KATTA ANNIE FORSVINNER ut i sol og vind. Fra vinduet ser Lisa vannet og gleder seg til en sommer i Norge.

-  Jeg var før prinsesse Märtha med hjemmefødsel.

Lisa leter etter støvlettene sine, rydder i papirer og smiler fornøyd.

-  Jasper ble født hjemme i stua vår i London. I et lånt vannbasseng. Jeg blir litt forbanna når media skriver negativt om hjemmefødsler. Hvis alt er bra med mor, er det en fantastisk opplevelse, og jeg gjør det gjerne igjen.

Sønnen skal snart hentes i barnehagen. Lisas mor skal snart flytte til Oslo.

-  Det betyr mye å ha henne i nærheten. Søsteren min bor i USA, og det er så langt unna.

-  Har du arvet talentene dine fra mor?

-  Ja, hun skriver og maler og er veldig inspirerende. Selvtilliten min fikk jeg av pappa.

-  TIL HØSTEN SKAL vi kjøpe oss hund. Hjortehund. Det er den tredje største hunden i verden, men også en god familiehund.

Lisa Stokke ler.

Tristheten kommer på besøk, men stort sett er hun lykkelig. Og fornøyd med valgene sine.

-  Å få være med på Mandelakonserten er stort. Nelson Mandela er jo der. Jeg skal lese beskjeder fra Bill Clinton og Brad Pitt, og det vil være stort fokus på hva som skjer med barn når foreldre dør av aids. De er uskyldige ofre.

Hun mener hun karrieremessig aldri kan slå rollen i «Mamma Mia».

-  Men jeg kan gå andre veier. Det som er annerledes, er av det gode. Nå skal jeg jobbe med mange flotte mennesker. Nå skal jeg spise jordbær i hagen. Og vet du hva? sier Lisa.

-  Jeg har nettopp funnet ut at naboen her var en av pappas gode kamerater fra gymnastida. Jeg tror pappa er med meg. Hele tiden.

«Jeg skulle gjerne hatt ti barn, men jeg innser at det ikke går. Men to eller tre, kanskje?»
«Jasper ble født hjemme i stua vår i London. I et lånt vannbasseng. Jeg blir litt forbanna når media skriver negativt om hjemmefødsler.»