Endelig krøllfri

Beate Slettevoll Lech (29) er et resultat av en polsk jazzfiolinist og en vestlandsk kordame. Er det derfor hun lenge strevde med å sette navn på musikken?

Beate Slettevoll Lech svarte på lesernes spørsmål. Les nettmøtet! {ndash}CEWBEAGAPPIC.{ndash}Hæ?Det har knapt gått tre minutter før hun sier ordet første gang. Hun skal lure det inn i alle intervjuer, og nå gjentar hun det med trykk på hver stavelse: kju-bi-gæ-pik. Vi har alle behov for å systematisere tilværelsen. Få ryddet opp, katalogisert og plassert saker og ting i båser. Rett og slett sette ord på ting. Det var det Beate Slettevoll Lech slet med sist hun ga ut plate. Gang på gang ble hun spurt om hvilken type musikk hun laget, og gang på gang viklet hun seg inn i lange forklaringer der hun ramset opp det som var av musikksjangrer. {ndash}Jeg fant ikke noe ord som var dekkende. Så jeg fant opp et ord. Det er dagen etter en konsert, hun kom seg ikke i seng før i firetida om morgenen, men ser forbausende velopplagt ut. I en blomstrete kjole fra UFF og ei kåpe fra oldetanta, men hvor er det blitt av det store, krøllete håret? {ndash}E\' he\' brukt rettetang, sier hun og ruller blidt på r-ene. {ndash}Rettetang? {ndash}Det ser ut som et vaffeljern. Og så legger jeg håret inn der, og så forsvinner krøllene. Jeg fikk det i bursdagsgave av kjæresten min. {ndash}Var det et hint? {ndash}Nei, jeg har ønsket meg det lenge. MANDAG KOM PLATA. For noen uker siden ble den sluppet i utlandet, også der til nesegruse kritikker. Hennes kollega og sambygding fra Volda, Simone Larsen i D\'Sound, karakteriserer henne som Norges beste vokalist. {ndash}Beklager til alle andre: Ho Beate e\' best! Nå går hun fra det ene intervjuet til det andre og forklarer betydningen av cewbeagappic. {ndash}Når jeg lager musikk, tenker jeg kontraster. De to første bokstavene står for complex og easy, sier hun. Oversatt til norsk blir det videre hvit og svart, elektronisk og akustisk, groovy og ambient, programmert og spilt, samt improvisert og komponert. {ndash}Og dette har du funnet på helt av deg selv? {ndash}Ja, det var et voldsomt styr i begynnelsen. Jeg fant ikke nok vokalord. {ndash}Hvordan vet du hvordan det skal uttales?{ndash}Min mor fikk en professor på universitetet til å hjelpe til. Så uttalen har jeg fra øverste hold: kju:bi:\'gæ-pik. Mens vi er inne på uttale. Etternavnet Lech er polsk, og skal leses som kort le\' fulgt av en harkende lyd. I 1972 SPILTE det polske dansebandet Bruno Four på SAS-hotellet i Bodø. På tangenter sto som vanlig Zdzislaw Kazimierz Lech og betraktet de dansende. Kjent jazzfiolinist, utdannet ved Musikkonservatoriet i Lodz i Polen med fiolin og piano som hovedinstrument. Blant de dansende var Ingrid Slettevoll fra Rovde i Møre og Romsdal. En jazzinteressert student med en aldeles klokkerein stemme. Resultatet ble ekteskap og datteren Beate. < EP>Zdzislaw Lech er med på plata, men han spiller ikke fiolin. Han har oversatt en av tekstene til sitt morsmål, og denne leser han som om vi smuglyttet til en radiosending fra Øst-Europa. Beate Lech kan ikke polsk. {ndash}Nei, dessverre. Jeg har mange ganger tenkt at jeg skulle lære meg det, men det høres grusomt vanskelig ut. Men jeg kan si sånne rundt-bordet-ord. Brød, tomat, kaffe og sånne ting. Hun harker demonstrerende noen polske gloser med vislende spisse s-er før hun sier en forholdsvis lang setning. {ndash}Hva sa du nå?{ndash}Send meg brødet. NOEN HUSKER kanskje Beate Slettevoll Lech fra Talent 89, da hun vant. Andre husker henne fra «Talentiaden» med Dan Børge Akerø i 1991, da hun sang to sanger av Stevie Wonder. Noen husker henne kanskje som nynorskvokalisten i Folk og Røvere, mens atter andre husker henne som Beady Belle. Det er som det siste hun er kjent i det store utland. I fire år har hun jobbet som Beady Belle. {ndash}Jeg er strebersk og ekstremt målbevisst. Når jeg setter meg et mål, skal ingenting komme i veien. Da gjør jeg det som må til, uansett. Venner sier at det er som om jeg trykker på en knapp. {ndash}En knapp?{ndash}En ikke-kjenne-etter-knapp. Når den er trykt inn, er det ikke interessant å kjenne etter om jeg har det bra eller om jeg er sliten. Da kan jeg jobbe døgn etter døgn uten å sove. Derfor har det vært fint å ha noen som kan si at, «nei, nå er dagen over. Nå har vi jobbet i 20 timer, nå er det nok».Den som sier det, er den andre delen av Beady Belle. Bassisten og kjæresten Marius Reksjø fra Horten. {ndash}Jeg er ekstremt resultatorientert. Mer det enn prosessorientert.{ndash}Hva betyr det?{ndash}Prosessen er ikke det interessante for meg, jeg koser meg ikke underveis. Det er resultatet som teller. Og så er jeg systematisk. Må ha alt i alfabetisk rekkefølge. Når jeg tar bilder, blir jeg gal dersom noen bytter om på rekkefølgen. Da må jeg fram med negativene og få dem riktig og så fort inn i fotoalbumet. Og så krever jeg effektivitet. {ndash}Du hadde sikkert vært en strålende forretningskvinne?{ndash}Det kan godt hende, men jeg hadde nok blitt veldig stresset. FOR TO ÅR SIDEN sa Beate Lech at hun hadde høye ambisjoner med Beady Belle, «men foreløpig er jeg i den ydmyke fasen».{ndash}Hvor er du nå?{ndash}Nå er jeg i ambisjonene. Det er så godt å se disse fantastiske kritikkene og vite at vi skal spille i hele år. Hvis platene selger så mye at jeg kan betale husleia, og jeg får lov til å lage ei ny, så er jeg kommet inn i den sirkelen som jeg vil skal gå rundt og rundt og rundt. Jeg ber ikke om mer. Å få viet livet til musikken som sprenger på. Det er det som gir livet mening.Etter at hun en gang ble griseslaktet i Dagsavisen, ble hun oppringt av Dagbladet som ville ha hennes livsmotto. Hun svarte: «Kor du bryggar og kor du bakar, det er alltid ein som det ikkje smakar.»{ndash}Det er Ivar Aasen. Når det blåser som verst, og det hagler kritikker fra alle kanter, så må en stå oppreist og tro på seg selv.Mobiltelefonen ringer nede i den store røde Adidas-bagen. Hun har komponert ringetonen selv, en slags stigende skala som ender i en høyfrekvent lyd. Hun tar den ikke. {ndash}Er det viktig med gode kritikker?{ndash}Jeg blir glad når folk liker det jeg gjør, men jeg lar meg ikke knekke om noen ikke gjør det. Det er som å lage et barn. Du lager ikke barn for at noen skal like det.{ndash}Nei.{ndash}Men det er jo alltid hyggelig når noen liker det. Beate Slettevoll Lech svarte på lesernes spørsmål. Les nettmøtet! hallgeir.opedal@dagbladet.no