Endelig voksen

Einar Hanseid (60) fikk fart på journalistkarrieren da han i vill snøstorm hang ut flyet for å viske ruta rein.

HVA HAR SKJEDD MED mannen? Vi har sittet med Einar Hanseid i snart tre timer. Bølla. Han som sier opp de ansatte på servietter i fylla. Som høylytt synger «Rosa på ball» i fornemme selskaper. Kruttønna som brenner bruer som andre brenner ved. Faen heller, han som knekte ryggen på et esel for å vinne et veddemål. Nå har pipa fått en annen lyd:- Jeg tror det er bra at jeg går av. Aftenposten har godt av fornyelse, nye tanker og nye krefter.Og du sa?- Det er klart det er mange avgjørelser jeg i ettertid ser jeg kunne gjort annerledes.Hæ?- En sak har minst to sider. AUDIENS ER INNVILGET på kontoret i femte etasje i Posthuset, dit han flyttet seg selv og resten av Aftenposten tidligere i år. Ikke lenge etter kom pressemeldingen om at Einar Hanseid ville trekke seg som sjefredaktør fra 31. desember. Det er derfor det ligger en båndopptaker mellom oss på bordet. Og så viser det seg at mannen har blitt voksen. Ydmyk. Han som var så omstridt at styret i redaksjonsklubben i Dagbladet måtte kastes før han kunne bli redaksjonssjef i 1980. Akkurat det er han fortsatt stolt av.- Det ble en konfrontasjon da den nye redaksjonsledelsen skulle utnevnes. Klubbstyret gikk imot meg. Da ble styret i redaksjonsklubben kastet for første gang i Dagbladet historie. Et flertall mente klubben var helt meningsløse i sin oppfatning av meg. Det var ganske moro!- Moro?- Ja, det synes jeg. Det er jo leit for en organisasjon at det finnes så sterke motsetninger, men akkurat for meg så var det jo moro. - Var det ikke skremmende å skape så mye oppstyr?- Da klubbstyret gikk ut mot meg, så må jeg jo si at det var moro at jeg vant og klubbstyret gikk ad undas. Jeg blir ganske «trigga» når jeg møter motstand, da koker adrenalinet og da mobiliserer jeg en fighting spirit som jeg selv opplever som ganske positiv. DET FINNES ET BILDE Einar Hanseid skulle ønske ikke fantes. Litt rart, egentlig, for det er et hyggelig bilde. Tatt på Sørlandet en gang på 70-tallet. På bildet er det sol og fint vær, og midt i en hage sitter en mann ved skrivemaskin iført bare shorts og svulmende mage.Det er flere som nevner det, de blunker og så sier de «spør Einar om det bildet». Før de legger ansiktet i alvorlige folder og understreker «nei da, det må du virkelig ikke gjøre, han kan bli fryktelig sint, vet du». Like før intervjuet ringer til og med en av Dagbladets mest profilerte veteraner. Han hadde fått kalde føtter.- Ikke si noe om det bildet, beordret han.- Neeei, i hvert fall ikke før mot slutten.- Hmm. Han kommer til å bli lynende forbanna. Ikke gjør det, sier jeg. HANSEIDS PRESSEKARRIERE startet med kjøkkenbordsblekka «Moby Dick», det var på den tida hvalfangst var stort i Sandefjord. Han fortsatte med speideravis, skoleavis, russeavis og endte i lokalavisa Sandefjords blad. Han kom seg gjennom Journalisthøgskolen og via Bondebladet til Dagbladet 25 år gammel. I Dagbladet markerte han seg raskt som en hardtarbeidende, hardtslående journalist. Einar Hanseid lager en brummelyd når han reiser seg fra stolen og går mot den ryddige pulten sin. Finner fram noen ark. - Dette er kartotekkortene over alle artiklene jeg skrev i Dagbladet.Einar leser høyt og ganske fornøyd opp tittelen på flere av sakene.- «De skalv av redsel bak låste dører - morderen visste at de var inne,» og legger til.- Jeg var sabla produktiv. Dette er ingen beskjeden produksjon. SÅ, PÅ OPPFORDRING, forteller Einar en flyhistorie. Om da han akkurat hadde begynt i Dagbladet, den dagen alle de erfarne journalistene var ute og drakk, og han måtte komme seg til Sunnmøre hvor det hadde gått et stort skred.- Jeg ble sendt av gårde i småsko og vinterfrakk sammen med den erfarne fotografen Leif Høl. Vi ordnet oss sjøfly i Ålesund og fløy inn i Hjørundfjorden. Einar er en dyktig historieforteller, men han bruker mange ord (de har jo akkurat oppdaget tabloidformatet i Aftenposten), så vi må spole litt: - Vi tok av i mørket. På vei opp bøyde piloten seg ned under førersetet og ga meg en liten kost. «Vindusviskerne virker ikke, så du må koste,» sa han. Så der hang jeg ut av vinduet i 1000 meters høyde og børstet snø av ruta på flyet, det var jo helt utrolig. Dagen etter hadde jeg førstesida på Dagbladet om raset. - Da var jeg i gang, for å si det sånn.Nå er han i ferd med avgangen. Hans etterfølger Hans Erik Matre (48) har for lengst begynt å legge føringene for Aftenpostens virke i 2004. Men Hanseid skal, alle avskjedstalene til tross, ikke legge inn årene for godt. Mannen har da fått ny, flott jobb i Schibsted-konsernet.- Hva går den nye jobben ut på?- Det vet jeg ikke.- Vet du ikke?- Nei.- Er det ikke rart å takke nei til fortsatt redaktørjobb for en jobb du ikke vet hva går ut på? - Nei, hvorfor det? Tvert imot, det er kjempebra. Og her ville den unge Tabloid-Hanseid ha satt punktum. Men noe har skjedd. Einar Hanseid anno 2003 skal på død og liv utdype svarene.- Nei, altså, den nye jobben går ut på at jeg skal være medlem av noen styrer og være litt rådgiver og ellers tilbringe tida som den mest fornuftig kan tilbringes på kontoret eller på fjellet. Og forhåpentligvis litt med kona Mari (51), som han møtte på reportasjetur til Kanariøyene, og sønnene Erik (24) og Petter (19).- Har karrieren gått utover familien? - Jeg tror at i min tid i Dagbladet så var jeg nok mer på jobb og i avismiljøet enn nesten godt var. Da guttene var små, var nok kona mi mye hjemme alene fordi jeg var så mye på jobb. NÅ SKAL DE VÆRE mer på fjellet, for han som var Akersgatas best betalte redaktør har ikke ei hytte. Han har tre. - Jeg har hytte i Sandefjord, hytte på Hardangervidda - og så leier jeg en seter på Ringerike hvor jeg har skogsfuglterreng. - Du kjøpte den ene hytta i tåka?- Bokstavelig talt. Jeg vil helst ha ei hytte som ligger milevis fra andre, mens kona gjerne vil se lys og sånn. Og så skulle vi kjøpe den hytta, da, og jeg så ikke hånda foran meg. Men hytta var akkurat sånn vi ville ha den, så vi kjøpte den på stedet med interiør og alt. Men da vi kom opp i romjula og satte hodet over den derre siste skrenten, jeg holdt på å gå på ryggen, det var jo en million hytter rundt oss.Det finnes ikke så mange historier om Einar. Men det finnes en del, fjær blir jo gjerne til høns i pressekretser. Og en gang ble en eiendomssvindel til et esel.Enkelte har gått så langt som til å gi eselet skylda for at Einar takket nei til sjefsjobben i TV2 to ganger, og til innledende jobbsamtaler med NRK en gang. Det var på permisjon fra Dagbladet i 1971 at han lagde et innslag til Dagsrevyen om eiendomssvindel i Spania. Han hadde forventet litt oppstyr rundt bragden i avisene dagen etter. Og ganske riktig: Det var bilde av ham i flere av dem. På et esel! Tatt i forbindelse med et humoristisk kappløp. En av boligsvindlerne hadde tatt hevn ved å fabrikkere et søksmål mot NRK. Han hevdet eselet hadde dødd av brukket rygg bare dager etter Hanseids ritt. SELV HAR EINAR HOLDT ryggen rak. Særlig i integritetsspørsmål, hans store kjepphest. Men nå, etter at han trakk seg fra sjefsjobben, har han åpnet slusene. På 60-årsdagen ble han medlem av både Oslo Rotary og det eksklusive Klubselskapet i Sandefjord. Nå som han har blitt en eldre mann med mer fritid, ser han fram til å delta i det glade joviale lag, som han selv uttrykker det. - Hvordan har egentlig tida vært etter at du trakk deg som sjefredaktør?- Utmerket. Nå sover jeg godt. Jeg gleder meg til å slippe det ansvaret som følger med sjefredaktørstillingen, ha en litt løsere snipp og friere dager. Være litt mindre bundet til døgnets begivenheter.- Men noe av det du er kjent for er vel evnene til å ha...- Løs snipp? Hanseid bryter ut i sin karakteristiske, litt spisse og høye latter. «Hahahaha». - Det er mulig det. Jeg tolker deg dit hen at jeg klarer å kombinere det uformelle med det formelle. Det tror jeg er veldig viktig. Jeg lader batteriene på fritida, det gir meg mer styrke i arbeidsdagene. - Hvordan vil du bli husket? - Som de fleste andre vil jeg gjerne bli husket som romslig og hyggelig, med et muntert sinn, men også med et skarpt blikk og en klar tanke for hva jeg vil og at jeg hadde evne til å omsette det i praksis. Jeg kunne kanskje gjort jobben enda bedre, men jeg ser ikke akkurat hvordan.- Hvordan er du redd for å bli husket?- Jeg er ikke redd for noe, jeg, når det gjelder hvordan jeg blir husket. Jeg tror det er veldig individuelt hvordan jeg vil bli husket. UANSETT SYNES HANSEID fokuset på hans festvaner og -nykker er en smule overdrevet. Ikke så rart. Sjefredaktøren er, i prioritert rekkefølge, kjent for å være god til å synge, kjefte, drikke, braute og feste. Det meste henger sammen med det siste. Ikke det at han har noe problem med alkoholen, det er vel mer det at han ikke har noe problem med alkoholen. Ikke med å drikke den i hvert fall. Nå skal det nevnes at det har vært temmelig stille rundt Hanseid de siste ti åra. Alkoholinntaket skal også ha beveget seg fra bunnen av flaska og stadig nærmere halsen på «Upper Ten»-flaska. Men det finnes unntak.- Kona mi sa det her om dagen, vi hadde vært et sted det var muntert. «De andre var bare i selskap, men du, du var på fest, du.» Kanskje var det derfor de som jobbet med Einar i Dagbladet-tida aldri hadde trodd den hardbarka krimjournalisten skulle bli sjefredaktør i Norges to største aviser. «Han var for kontant i sin omgangsform og krass i sine meldinger.» «Han hadde jo ingen utdannelse utover journalistutdanningen.» «Han var ingen diplomat.» «Han gjorde ingen forsøk på å innstille seg etter dem som mislikte hans krav til nyhetstenkning.» Hanseid kunne ikke vært mer enig.- Det må jeg si, jeg hadde aldri trodd jeg skulle bli redaktør.Og utdyper.- Kriteriene den gangen var at man skulle være spesialist på et område. At jeg for eksempel skulle være en glitrende redaktør fordi jeg hadde den politiske kunnskapen, hvilket jeg altså ikke har. Eller at jeg kunne prege avisa med mine egne holdninger og kunnskaper om kulturlivet, det har jeg altså ikke. Ut ifra en slik vurdering ville jeg aldri i mitt liv drømt om å komme i nærheten av det jeg har vært med på, heller.Som det å bidra til at Schibsted tapte 60 millioner kroner på åtte måneder. Litt ut i intervjuet viser det seg nemlig at det var Hanseids idé å lansere det som skulle bli en døråpner for han selv og et gedigent tapsprosjekt for Schibsted: Osloavisen.- Andreas Norland, som var sjefredaktør i VG, tente noe sabla på min idé om å lansere ei lokalavis for Oslo. Han ville selv være redaktør i den nye avisa.Takket være sin egen, og, skulle det raskt vise seg, dårlige idé, kunne Hanseid innta sjefsstolen. Uten at han selv gjorde noe stort nummer av det. Noen har kalt ham Norges mest undervurderte redaktør, andre Norges mest usynlige redaktør. Ikke fordi han gjorde en dårlig jobb, tvert imot, VG fortsatte å vokse, men fordi han skygget unna tv-debatter og sjelden skrev lederartikler. En sjefredaktør skal da delta i samfunnsdebatten! - Det er flere årsaker til mitt fravær der. Jeg er ingen spesialist på de enkelte fagområdene eller kulturfeltene. Det er ikke min force, men jeg har ansatt folk som er drivende dyktige på hvert av disse områdene. Derfor mener jeg at i den offentlige debatt er det mye bedre for debattens kvalitet og for Aftenpostens image at disse fagmenneskene framstår, jeg har ingen særlig kompetanse å tilføre i fagdebatten. Og så er han litt sjenert.- Om jeg ikke er en beskjeden mann, jeg vet mange ikke tror på det, så er jeg i hvert fall litt sjenert. Selv om jeg elsker å gå i teater, så går jeg aldri på premierene, for eksempel. OM HANSEID SIER FOLK at hans fremste kvalifikasjon har vært avismakeren. En som evner å tilknytte seg folk som utfyller seg selv. Den som har evnen til å hente det beste ut av andre og komponere det i en helhet med både det harde og det myke. Det intellektuelle og det mer folkelige. Og, kan man legge til for hans egen del, det omstendelige:- Jahn Otto Johansen var i sin tid kritisk til meg. Men han skriver jo i sin bok om Dagbladet, hvis du slår det opp, så skriver han noe sånt noe...jeg husker det ikke ordrett, men han har selv påpekt det overfor meg, gitt meg boka og bedt meg lese det, fordi for han er dette viktig og for meg er det hyggelig. Der står det noe om at den største feilvurdering han har gjort, personalmessig, var feilvurderingen av meg. Og det, altså han mener...- Var han en av forkjemperne for at du ikke skulle få den redaksjonssjefjobben?- Det tror jeg er litt overdrevet, men det var mange agendaer den gangen, skjønner du, en av agendaene var jo den interne lederkampen, eller, dette er ikke for offentligheten, mener jeg. - Jeg kan ikke skrive om det?- Nei, det jeg synes jeg ikke.Det han selv mener han tok med seg fra VG, var fokuset på nyheter. Det han også kjempet for i Dagbladet som krimjournalist, vaktsjef og redaksjonssjef. Han var også med på grunnarbeidet for avisas overgang til tabloidformat. Deretter marsjerte han oppover Akersgata til VG som han tok til nye salgshøyder som nyhetsredaktør og seinere som sjefredaktør. Aftenposten nådde sitt klimaks med rundt 1500 ansatte da Hanseid tok over staffetpinnen i 1994. Under Hanseids ledelse har avisa blitt slanket til rundt halvparten. Akkurat den jobben kunne han godt vært foruten, det er morsommere å lage avis enn å sparke dem som jobber der, synes Hanseid.Når Hanseid selv skal oppsummere karrieren, viser det seg at vi har glemt et lite to år langt mellomspill.- Hjem og Fritid! Av alt jeg har gjort, er jeg faktisk mest stolt av at jeg greide å stable Hjem og Fritid på beina i løpet av tre måneder. Det må jeg si, det tror jeg ikke noen skjønner hvor tøft var.Driftige Hanseid var lei av konfliktene rundt sin egen person i Dagbladet, og egentlig lei hele Akersgata. Han gikk til Hjemmet Mortensen og startet bladet Hjem og Fritid som snart ble en suksess, kjøpte opp Bonytt og ble til, ja, Bonytt. Men da var Hanseid for lengst i VG.Om det var på julebordet, i heisen eller en morgen Hanseid var uvanlig brysk ordene falt, tja, derom strides de avisfaglærde. Men de kom i hvert fall fra sekretæren hans den gang han sjefet her i huset. «Jeg skulle ønske jeg var som deg, jeg, Einar,» sa hun, «Liten, lys og med store pupper.» Man kan få komplekser av mindre. Har Hanseid noen?- Helt sikkert. Jeg er for tykk. Jeg er for tynn i håret. Masse sånn.- Tenker du på det?- Jeg tror ikke det, bortsett fra at jeg i alle år har følt at jeg er for tung. Altså for tykk. Jeg har alltid ønsket at jeg var noen kilo lettere, litt spenstigere.Einar Hanseid reiser seg så kort han er.- Du har virkelig støvsugd nå, sier han. Smiler.- Ja, du får vel slippe å snakke om eselryggen som knakk og det bildet i hagen og sånn, denne gangen.Einar Hanseid rykker til.- Du, det bildet av meg. Altså, det bruker du pinadø ikke. Det bare sier jeg deg.

    magnus.ronningen@dagbladet.no

På flyttefot: I juni i fjor flyttet Aftenposten inn i nyoppussede redaksjonslokaler i Postgirobygget, etter 127 år i Akersgata. Her står den daværende redaktøren ved siden av det demonterte Aftenposten-skiltet.
Pressemannen: Einar Hanseid gikk av som sjefredaktør i Aftenposten ved nyttår. Her avbildet i forbindelse med avisas omlegging til tabloidformat i august i fjor.