Engel med filter

Anita Skorgan (44) er ikke så prektig som du tror. For helvete.

- DÆVEN, se på dette, da!Anita Skorgan blar gjennom livet sitt i bilder fra Dagbladets arkiv. Anita som 17 år, Anita med Jahn Teigen, Anita med ny kjæreste, Anita i Afrika, Anita i enda et Grand Prix, og Anita med grønn, spesialsydd silkebukse.{ndash}Oi, oi. Det var Grand Prix i 1985. Bobbysocks vant, jeg kom på andre plass. Det tok ei uke før jeg klarte å gratulere Hanne Krogh. Det var virkelig dårlig sportsånd. Et svart kapittel, ler Anita Skorgan.HUN HAR IKKE forandret seg stort fra de gamle bildene. Det er godt gjort. Den største forandringen har skjedd på innsida. Godt gjort, det også.{ndash}Jeg ble langt over 30 år før det begynte å bli orden på noe som helst i livet. Men det er også litt av sjarmen. Det er som elementer i en symfoni. Du legger inn et helvete! Det gnistrer!Skorgans høyrearm sneier nesten frisyren til Anne Grosvold, som sitter bak oss på et julebordstemt Theatercaféen. Armene herjer fortsatt ute på flankene når hun forteller videre:{ndash}Når det står på som verst, er det helt forferdelig! Men når helvete holder opp, får du et kjempeløft. Skjønner du?{ndash}Man må gjennom mye rart?{ndash}Ja. En symfoni som bare går i dur, er ingen god symfoni. Husk på det.ANITA SKORGAN bestiller rakørret og beklager at hun kjører bil. Derfor blir det bare lettøl. For tida er hun opptatt med sin femtende kirketurné. Sammen med Karsten Isachsen skapte hun tradisjonen med konserter i kirka før jul. Siden 1988 har hun underholdt kirkegjengere hver eneste jul sammen med ulike artister.{ndash}Unnskyld meg, men dette må være riktig. Dette har ikke noe med underholdning å gjøre, presiserer Skorgan. Den fine stemmen blir streng:{ndash}Dette er ikke underholdning. Det er salmer og hymner. Underholdning er tidtrøyte. Førjulstida er bombardert med mas og krav og tv-reklamer. Det er blitt helt hysterisk. Vi forsøker å tilføre noe annet.Like sikkert som Anita Skorgan turnerer i desember, kommer kritikken mot artistene som trekker til kirkene en gang i året. Selv om de forsikrer at de både kjenner {ndash} og har et forhold til {ndash} Gud.{ndash}Når det gjelder den debatten, har jeg tatt en avgjørelse: Jeg snakker ikke mer om det.Så blir det stille. Anita Skorgan fikler fram en Prince Mild, og bryter den selvpålagte tausheten.{ndash}Jeg har samvittighet, og har vurdert dette fra innsiden av meg selv, gransket hver krok og funnet ut at det er greit.Hun får fyr på røyken. Trekker inn, blåser ut.{ndash}Jeg skulle gjerne gjort det gratis, jeg. Men vi lever i en verden hvor vi ikke klarer oss uten penger. Hun legger fra seg sigaretten og ser på Graff:{ndash}Kan jeg ta av meg jakka? Det ble litt varmt.ANITA SKORGAN HAR liksom alltid vært der. Men har det ikke vært rimelig stille de siste åra? Jo. Og det er ikke tilfeldig. Når det ikke er jul, skriver hun musikk, gir noen få pianotimer, opptrer om det rette tilbudet kommer, og har det veldig fint når hun synger i trio sammen med Rita Eriksen og Marianne Antonsen. Ellers er offentligheten stengt ute.{ndash}Jeg husker ikke hva som utløste det, eller akkurat når det skjedde. Det handler om magefølelse. Om å ta temperaturen på seg selv, sjekke hvordan du trives med livet ditt, og hvordan du vil ha det. Jeg har vært kjent siden jeg var 13 år. Det var naturlig at det kom en følelse av å ville ha flere hemmeligheter. Med samboeren Freddy Dahl har hun tvillingdøtre på seks år. Inntil videre har hun tatt et valg om ikke å snakke med mediene om barna. Døra er lukket og låst. Hun kjenner godt alternativet. Kaoset nådde toppen da hun giftet seg med Jahn Teigen i 1984. {ndash}Jeg fikk sjokk under bryllupet. Det skulle være stille og rolig. Men så var det en eller annen som ville tjene seg en lusen tusenlapp og tystet.Da hadde duoen solgt over 120000 av plata «Cheek to Cheek». De var nasjonens største kjendispar. Ekteskapet holdt i tre år. Sammen har de dattera Sara (18).{ndash}Det var veldig intenst. Etter «Cheek to Cheek» dro vi nærmest på signingsferd, og opptrådte aldri for under 10000. Det meste var 25000 i Fredrikstad. Det var litt Woodstock, altså. Veldig gøy og utrolig stilig. Det må jeg innrømme. Men jeg savner det ikke. {ndash}Privatlivet var ikke så hellig den gangen?{ndash}Det var vanskelig å holde de grensene, siden vi begge var artister og jobbet sammen. Det var ikke jeg som tok meg av den biten. Jahn hadde et apparat rundt seg som styret og ordnet. Men jeg satte foten ned på et visst tidspunkt. Det er jeg veldig glad for. Det tror jeg dattera vår også er. Det er vanskelig nok å være barn av to kjente foreldre.Ett år etter skilsmissen ble Teigen og Skorgan naboer i en tomannsbolig med nøyaktig like leiligheter.{ndash}Barn er det viktigste av alt. Og da må voksne klare å samarbeide og oppføre seg ordentlig. I hvert fall strekke seg i det lengste, og svelge både en og to kameler. Om det da ikke er helt psyko. Det blir noe annet. {ndash}Hvor lenge bodde dere vegg i vegg?{ndash}Det varte vel... ja, to-tre-fire år?{ndash}Kan du anbefale det?{ndash}Ja, men man må ha klarert en del ting på forhånd. Man må akseptere at den andre har et forhold, at det kommer og går litt folk. En kan ikke drive og blande seg inn i den andres privatliv. Helt problemfritt er det ikke. Men som sagt strekker man seg. Barn forandrer på alt. ANITA SKORGAN bodde sine første sju år i Sverige. Faren var sivilingeniør og jobbet for Norske Veritas. Anita har en eldre søster og en yngre bror. Familiens første møbel var et piano. Familiens andre barn maste tidlig om å få spille på det.Da Anita var fem år, tok mora henne med til pianolærer. Hun ville overbevise dattera om at hun var for liten. Det var da det skjedde. Pianolæreren forklarte om noter og tangenter. Hvor notene hørte hjemme på pianoet. Anita skjønte alt. {ndash}Det gikk rett inn. Det var som ei oppgått løype, en selvfølge, jeg var ferdig formatert. Det er den rareste opplevelsen jeg har hatt. Men jeg fikk begynne, forteller Skorgan. Etter sju år i Sverige og ett i Glasgow flyttet familien til Oslo. Anita begynte i NRKs jentekor, fortsatte med pianotimer og drev med friidrett. {ndash}Alt som hadde med konkurranse var jeg for. Seinere har konkurranseinstinktet gitt pussige utslag i litt for mange deltakelser i Grand Prix.DET BEGYNTE for alvor da hun var 13 år. Hun ble landskjent etter å ha vunnet talentkonkurransen på «Hylands Hörna» med Schumanns «Aufschwung» på klaver. Fire år etter, i 1976, debuterte hun i Grand Prix med sangen «Hastverk». Helt fremst på scenen, uten å kunne gjemme hendene på pianoet. Hun var nervøs. I høyrearmen holdt hun mikrofonen. Venstrearmen føltes som ti meter lang og fem kilo tung.{ndash}Det var helt forferdelig. Men sangen var jo fin, sier Anita ironisk, lener seg over bordet og synger: {ndash}Hastverk kan bli lastverk hvis det arter seg som stress, slapp da heller av og kom så atter i ditt ess. {ndash}Hvordan var det å bli kjent så ung?{ndash}I begynnelsen var det kjempestas. Et syndrom er at man tror det er så veldig, veldig gøy å være kjendis. Det er gøy på en måte, men så er det ikke det heller. Og det skjønner man ikke før det er for seint. Man må erfare det selv. Det nytter ikke å gi råd.{ndash}Barnestjerner sliter ofte med overgangen til å bli voksenartist. Hvordan klarte du deg?{ndash}Jeg vet ikke. Kanskje fordi jeg ikke har så sterke ekshibisjonistiske trekk. Og så har jeg hatt gode, kloke venner som har korrigert meg. Den store, store, og her slår Skorgan ut med armene igjen:{ndash}Den store faren med å bli kjendis er at du lett kan overvurdere din egen betydning og ta helt av. Da blir du et ufyselig, motbydelig vesen. I verste fall ender du opp som en schizofren psykopat.{ndash}Klarte du deg?{ndash}Jeg er faktisk stolt over at jeg ikke er blitt galere. Noen kaller det mangel på ambisjoner, feighet eller latskap.{ndash}Hva kaller du det?{ndash}Et forsøk på våkenhet i forhold til at jeg ikke vil dit. Men så var det dette med selvopptattheten, da. Jeg husker en gang for lenge siden, da en person ønsket meg god jul. Og jeg svarte tusen takk...DEN UNGE SKORGAN leverte gode prestasjoner på flere arenaer. Du ser det kanskje ikke for deg, men Anita Skorgan var faktisk en av landets lovende diskoskastere. 17 år gammel la hun opp, etter tre døde kast i NM. Det var like bra. Noe måtte hun trappe ned på. Det holdt på å gå helt galt. En helt vanlig kveld etter skoletid var hun igjen i studio for å gjøre en korejobb. 17-åringen kjente det først i magen. Så ble det vanskelig å stå oppreist. {ndash}Jeg ble skikkelig dårlig. Faren min kom og hentet meg. Fra da av måtte jeg lære meg å bli mer selektiv. Å si nei. Det gikk unna de åra, og det har jeg betalt en pris for.Bare et par måneder etter var hun tilbake. Og vant Grand Prix med «Casanova».{ndash}Men du, sier Anita Skorgan midt i alt pratet om Grand Prix og gamle sanger om igjen: {ndash}Nå føles dette som en gammel tape. Har ikke folk lest om dette før? Dessuten må du spise opp maten din.HELST VIL ANITA SKORGAN snakke minst mulig om seg selv. Gjerne om livet ellers. Og om hvor flinke kollegene i årets kirketurné er. Musikerne Jon Willy Rydningen og Olav Torget. Vokalistene Tor Endresen og Marianne Aas Hansen. Og så Rune Larsen, da.{ndash}Rune er rett og slett en flink og hederlig mann. I tv-sammenheng er han veldig bra. Du kan stole på at han ikke vil dolke deg i ryggen på noe som helst tidspunkt. Ergo får han intervjuobjektene til å åpne seg. Da blir det mer interessant for seerne. Nå er det den omvendte taktikken som råder. {ndash}Tenker du på noen spesielle tv-program?{ndash}Nja. Jeg tror folk skjønner hva jeg mener. Det er om å gjøre å drite ut intervjuobjektene, finne svakheten og dolke til. Det kan være forferdelig gøy, men latteren blir ofte sittende fast i halsen. Det blir litt frossent. Jeg håper Runes taktikk kommer på moten igjen.{ndash}Tror du det?{ndash}Ja, men det tar kanskje tid. Pendelen svinger fram og tilbake. Premissene blir alltid kjørt på det laveste i mennesket. Det spekuleres i vår frykt og redsel for døden. Det skapes et bilde av verden som er mye dårligere enn det den faktisk er. Å undervurdere folk kan få alvorlige konsekvenser. Vi blir mye mer redde. Og er det noe særlig? Nei. Men de tjener mye penger på det.{ndash}Hvem tjener penger?{ndash}Media. Avisene tjener mye penger på vår frykt. De spekulerer i vår nysgjerrighet og vår hang til det negative. Den sansen vi har der... ahhh... det er et paradoks. I tunge stunder tenker jeg at løpet er kjørt. Så lenge pengene råder, går det bare én vei. Motgiften er når folk handler ut fra det beste for helheten, for barna sine, barnebarna. Man må forsøke å heve seg opp på et høyere nivå innvendig. Bli mer bevisst på hva man egentlig støtter når man kjøper, sier Anita Skorgan og lener seg over bordet igjen:{ndash}Tenk om Dagsrevyen hadde justert virkeligheten en dag i uka? Sagt at i dag har det vært fred i 464 land, men dessverre krig i åtte. Det hadde vært litt annerledes. Men det ler de nok av, sier hun og peker diskré bakover på selskapet fra NRK.{ndash}Har ikke du som artist påvirkningskraft?{ndash}Jo, men man må uansett begynne med sitt eget liv. I FJOR BIDRO Anita Skorgan med plata «Gull». Den handlet om å tørre å være til stede i sitt eget liv. I andres liv, i sorg, i savn og i kjærligheten. Om å miste fotfestet. «Det er umulig å leve i 42 år uten å få en på trynet. Jeg velger å ikke gå ut med hva som har skjedd. Det føles riktig å holde noe for seg sjøl,» sa Skorgan til Dagbladet da plata kom. Den har solgt fem tusen. Anita Skorgan trodde aldri den skulle bli en salgssuksess. {ndash}Den er veldig fin, men smal. Den tar ikke opp populære tema. Men plutselig står du der selv. Du mister noen, eller livet skifter retning hundre prosent. Da våkner du plutselig opp. På mange måter kan sånne opplevelser føre mye bra med seg. Noen ganger tror jeg kanskje det er meningen. Men så er det også typisk mennesker å finne en mening med alt. Men det er sikkert kjedelig, dette her.{ndash}Hva da?{ndash}Å prate om disse tingene. Men for meg er det veldig viktig. Det er så mange som sløves. Pass deg så du ikke blir en levende maskin. Det er mange av dem. Mennesker som har lukket alle sluser og ikke slipper inn en ny tanke. Livet er egentlig over. ANITA SKORGAN har gått sine omveier. Hun begynte med Schumann og Grieg, og har vært innom det meste utenom gladsatanisme, ifølge henne selv. Et utslag av reiselyst førte henne til Filippinene og modelloppdrag i badedrakt. Hun har vært ambassadør for Redd Barna, og var nylig i Peru og Bolivia for Strømmestiftelsen. En reise du kan se på TV2 før jul. Men en ting har svært stabil i Anita Skorgans liv. Valget av menn. Musikermenn som Georg Keller, Jahn Teigen, Steve Forward og Freddy Dahl. Venner er glad hun holder seg til klanen. {ndash}Jeg har prøvd kjærester som ikke driver med musikk. Det var særdeles mislykket. Det er selvfølgelig tilfeldig at det er blitt sånn. Men det er de man treffer på. Det er klart det finnes spreke, flotte herrer som ikke driver med musikk, men dem møter ikke jeg. Og jeg har aldri vært en type dame som menn kommer bort og sjekker opp.{ndash}Det tror jeg ikke på.{ndash}Det er helt sant! Ingen prøver å sjekke meg opp. Absolutt ingen. Jeg har prøvd meg med dype utringinger og alt mulig, men det funker bare ikke. DET MÅ VÆRE stempelet som prektig som har skremt. Folk blir fortsatt forbauset over at selveste Anita Skorgan røyker. Ikke spreke og sunne Skorgan. Gode venner ler godt av myten.{ndash}Det er min egen feil. Jeg sa ja til en melkereklame da jeg var 18 år. Før den kom, ble jeg behandlet som en musiker. Etter den ble jeg transformert til noe annet. {ndash}Det er 26 år siden?{ndash}Ja, den har klebret godt. Reklamen varte et minutt, og gikk i nesten to år. Ikke bra. Jeg var min egen manager, og hadde overhodet ikke tenkt på noen klausuler om begrensning av bruk. {ndash}Hvor mye fikk du?{ndash}Ti tusen kroner. Og det var mye penger på 70-tallet, vet du. Men mye penger var det ikke. Norske Meierier må ha ledd seg i hjel. Det er jeg sikker på.{ndash}Du har gjort reklamejobber seinere også.{ndash}Ja. En for kaffe, og en for ost. Kjøtt sa jeg nei til, selv om det var det beste tilbudet.{ndash}Hvorfor gjorde du ostereklame for Tine med dattera di da hun var åtte år? {ndash}Rett og slett fordi jeg hadde forferdelig dårlig råd. Jeg var helt nødt. Reklamen var for så vidt uskyldig, og jeg forsikret meg om at den skulle gå i kort tid. Den var veldig godt betalt, og reddet meg ut av en total knipe. Jeg har aldri hatt fast jobb, vet du. {ndash}Er du plaget av myten om at du skal være så prektig?{ndash}Jeg slet litt med det en stund. Men etter hvert tenkte jeg at det finnes langt verre ting.Anita Skorgan stumper sigaretten og smiler:{ndash}For helvete heller. kjartan.brugger.bjanesoy@dagbladet.no