Er dette rasisme?

Store mørketall i rasismestatistikken.

DU BLIR NEKTET servering, får ikke leie bolig og blir ikke kalt inn til jobbintervju. Tilfeldigvis er du mørk i huden. Er dette rasisme eller en serie med tilfeldigheter?

Inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen bekreftet overfor Dagbladet.no at det offentlige Norge har et rasismeproblem.

Det er det mange som har ment lenge.

Videoen over viser flere som har vonde historier å fortelle. Eksemplene spenner fra problemer med å få ansettelse tross gode kvalifikasjoner, diskriminerende oppførsel fra politiets side til uhøflighet og feilinformasjon hos offentlige instanser.

Advokat Abid Q. Raja representerer 37-år gamle Ali Haji Mohamed Farah som ble slått ned i Sofienbergparken. Raja mener det var rasistisk motivert at ambulansen nektet å ta med Farah og vil nå anmelde forholdet. Han mener saken bare er toppen av et isfjell, og at etnisk diskriminering i det offentlige er dagligdags.

– Personer med annen etnisitet og hvite behandles med to ulike standarder i samfunnet, sier Henrik Lunde fra Antirasistisk Senter.

Han beklager at det finnes fyldig statistikk om innvandrere som overgripere, men svært lite om når innvandrerne blir ofre, som i tilfellet med hverdagsrasismen.

FRA 2006 OG til i dag har Likestillings- og diskrimineringsombudet bare mottatt 130 henvendelser fra mennesker som føler seg urettferdig behandlet av politi og offentlige instanser på grunnlag av etnisitet. 30 av disse ble siden registrert som klager. Svært få av disse igjen var knyttet til politiet.

Er dette rasisme?

Elisabeth Lier Haugseth er fungerende avdelingsleder ved Likestillings- og diskrimineringsombudet og kan fortelle at et flertall av henvendelsene om diskriminering blir levert av unge menn med afrikansk opprinnelse.

– Hvorfor blir så mange saker henlagt?

– At man blir stanset på Grønland på grunnlag av etnisitet er ikke nødvendigvis nok for en diskrimineringssak. Det blir ofte ord mot ord og mange velger derfor å ikke gå videre med klagen. Mange trekker seg nok også fordi de ikke ønsker å konfrontere politiet, sier hun til Dagbladet.no.

I ET BREV til Organisasjon mot offentlig diskriminering (OMOD) fra februar 2007 bekrefter politidirektør Ingelin Killengreen at «mye av diskrimineringen som skjer i samfunnet ikke blir anmeldt og at det av den grunn finnes store mørketall».

I politiets statistikk over rasistisk og diskriminerende kriminalitet fra 2006 er det bare 30 registrerte tilfeller.

OMOD gjennomførte en undersøkelse i 2000 hvor 135 av 248 advokater mente at en parts etniske opprinnelse har betydning for sakens behandling i rettsapparatet.

– Samtidig som det trengs mer enn noensinne er samfunnets fokus flyttet bort fra rasisme, mener Henrik Lunde fra Antirasistisk Senter. 

MEN ETTER EPISODEN i Sofienbergparken denne uka kan det se ut som ting er i ferd med å endre seg. For noen dager siden krevde SV-politiker Akhtar Chaudhry en uavhengig utredning om offentlig rasisme.

I etterkant av episoden beklaget sykehuset i en pressemelding at ambulansepersonellet brukte ord som «ditt svin, og din tulling». Men ifølge sykehusledelsen kan ikke ordbruken kategoriseres som rasistisk – følgelig dreier ikke episoden seg om rasisme.

Farahs samboer Kohinoor Nordberg står likevel fast på at ambulansesjåførene hadde rasistiske motiver.

MARIANNE GULLESTAD er forsker ved Institutt for samfunnsforskning og ga i fjor ut boka «Plausible Prejudice» som handler om rasisme og rasetenkning i Norge. Hun syns det er viktig å få fram at hverdagsrasismen ikke nødvendigvis er hatefull.

– Hverdagsrasismen har ikke nødvendigvis sitt opphav i negative intensjoner, men fungerer i sin konsekvens likevel diskriminerende for dem som rammes, sier hun til Dagbladet.no.

Et klassisk eksempel på hverdagsrasisme er at innvandrere med gode språkkunnskaper og høy utdannelse kan sende over 100 søknader uten å bli kalt inn til et eneste jobbintervju.

– At man innenfor arbeidslivet tenker at like barn leker best er det som fører til denne formen for diskriminering. Handlinger er diskriminerende i sin konsekvens, men ikke nødvendigvis i sin intensjon, slår Gullestad fast.

Sharam Alghasi er doktorgradsstipendiat ved forskningsprogrammet «Kulturell kompleksitet i det nye Norge» og mener at hverdagsrasismen blir et enda større problem om den ikke konfronteres.

– Når forskjellsbehandlingen blir en konsekvent holdning hos offentlige tjenestefolk har hverdagsrasismen gått over i en institusjonell diskriminering, sier han.

ALGHASI FORTELLER omen afrikaner med dyr sykkel som ble stoppet 17 ganger på gaten av politiet i løpet av en måned. Han mener slik institusjonell rasisme er et stort problem for integrasjonen.

– Stigmatisering fører til mindre samfunnsdeltakelse. I Norge er innvandrere blitt annenrangsborgere og institusjonell rasisme i forhold til disse er vanlig.

Den offisielle definisjonen til Arbeids- og inkluderingsdepartementet av strukturell diskriminering er foreløpig like vag som problemet:

«En strukturell diskriminering kan slå ut i både direkte og indirekte konkrete diskriminerende handlinger overfor enkeltpersoner eller grupper av personer. Men selv om det ikke kan påvises slike konkrete handlinger, kan det ligge en diskriminering innebygd i systemet, ved at grupper av personer i noen relasjoner ikke har samme rettigheter og muligheter som andre uten at dette nødvendigvis gir seg utslag i konkrete diskriminerende vedtak eller handlinger. Personer som tilhører slike grupper vil ikke nødvendigvis sette fram noe krav eller i det hele tatt sette seg selv i en situasjon hvor det blir aktuelt å treffe noe slikt konkret vedtak eller foreta noen slik konkret handling. Den strukturelle diskrimineringen er likevel til stede og har betydning for de aktuelle gruppenes posisjon og muligheter i samfunnet.»

I video-reportasjen viser vi et klipp der intervjuobjektet blir nektet servering på en pub. Eieren av utestedet sier på telefon at han har flere gjester av afrikansk opprinnelse og at ingen blir nektet servering på grunnlag av hudfarge.


Vi valgte å stanse denne debatten fordi den dessverre skled helt ut. Vi beklager dette.

Mvh
Dagbladet.no


Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på mail.

twe@dagbladet.no

ET ISJFELL: Advokat Abid Q. Raja representerer 37-år gamle Ali Haji Mohamed Farah som ble slått ned i Sofienbergparken. Han mener saken bare er toppen av isfjellet, og at etnisk diskriminering i det offentlige er dagligdags.
INSTITUSJONALISERT RASISME: – Når forskjellsbehandlingen blir en konsekvent holdning hos offentlige tjenestefolk har hverdagsrasismen gått over i en institusjonell diskriminering, sier Sharam Alghasi som er doktorgradsstipendiat ved forskningsprogrammet «Kulturell kompleksitet i det nye Norge».
IKKE HAT: Marianne Gullestad er forsker ved Institutt for samfunnsforskning og mener at handlinger som er diskriminerende i sin konsekvens, ikke nødvendigvis er det i sin intensjon.