Kromofobi. Smak på ordet.

Oversatt fra latin betyr det "redsel for farger", og det er Mette L´ orange, professor ved Kunsthøgskolen i Bergen, som bruker ordet.

Shabby chic-er eller skandinaviske minimalister, alle er like hardt rammet, eller hemmet, for L´ orange mener hvitmalingen kamuflerer personligheten i hjemmene våre.

Hun sukker:

- Alt blir likt. Jeg skulle ønske folk hadde et mer artig og morsomt forhold til farger.

Første møte: Aubergine er valgt som gjennomgående farge i gangen på Adamstuen. Farger overalt: Fra kjøkkenbordet kan Synne Skjulstad glede seg over fargevalgene i rommene på Adamstuen. Fargemiks: Kjøkkenet på Adamstuen var det vanskeligste å fargesette. Ti slutt falt valget på en varm gråtone. Sov i ro: Soverommene på Adamstuen har fått hver sin turkisfarge. Rosa prikker: Hjemme på Slemdal har Christine Hærra har tatt datteren Constanse på armen. Hun driver også bloggen "ilovepolkadot.blogspot.com". Fargeglede: Grønt har vært brukt før, om enn kanskje ikke så kraftig, men rosa og rødt er mer uvanlig. - Men nå er alt lov, sier Christine Hærra på Slemdal. God blanding: Farger av alle slag hos Christine Hærra, som beskriver stilen i hjemmet som "hummer og kanari".

Noen fryktløse finnes. En etasje opp, hos arkitektnaboene i bygården på Adamstua i Oslo vitnet Synne Skjulstad og mannen en fargeglede lik den professoren etterlyser. Nede hos seg selv sto hvitmalingen og tørket, de hadde ikke hatt tid til å tenke, sønnen ble født en dag etter innflytning. Likevel, kjøkkeninnredningen var gul og bokhyllen i gangen rød. Men hvordan ekteparet skulle komme seg videre på fargekartet, eller om de i det hele tatt skulle bevege seg, hadde de ingen ide om. Oppe hos naboene ble oppfatningen betraktelig farget.