STALIN OG HITLER: Begge var autoritære diktatorer med massedrap på samvittigheten. Foto: SCANPIX
STALIN OG HITLER: Begge var autoritære diktatorer med massedrap på samvittigheten. Foto: SCANPIXVis mer

Er Hitler og Stalin like ille?

Russerne vil kriminalisere medvirkning til rehabilitering av nazister.

VAR STALIN LIKE ILLE som Hitler?

Stalin hadde både konsentrasjonsleire og millioner av menneskeliv på samvittigheten.

I flere av landene som ble okkupert av Sovjetunionen etter andre verdenskrig er synet på nazistene som verstingene mindre entydig enn for eksempel i Norge.

Estland ble okkupert av Sovjet i 1940, og mange håpet nazistene var frigjørere da de kom i 1941. Og selv om Sovjet dro lasset og reddet Europa fra Hitler i andre verdenskrig, fikk ikke landene i øst noen frihet etter krigen.

De ble okkupert av en autoritær statsmakt i 40 år til. Mange hundre tusen ble utsatt for Stalin og hans etterfølgeres terror.

I dag skriver Klassekampen om OSSE-parlamentet (Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa) som 3. juli vedtok Vilnius-deklarasjonen med stort flertall. «Resolution of Divided Europa Reunited» (side 48) opprører russiske politikere.

Flere steder i resolusjonen sammenlignes nazismen og stalinismen, for eksempel slik:

- I det 20. århundret opplevde Europa to totalitære regimer, nazistene og stalinistene, som brakte massemord, brudd på menneskerettighetene og frihet, krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten, står det i dokumentet.

HAR FORTSATT MANGE TILHENGERE:  Her hyller ukrainske krigsveteraner Josef Stalin under en markering av krigsseieren. Foto: AP/Sergei Chuzavkov
HAR FORTSATT MANGE TILHENGERE: Her hyller ukrainske krigsveteraner Josef Stalin under en markering av krigsseieren. Foto: AP/Sergei Chuzavkov Vis mer

Deklarasjonen ble skrevet av delegasjonen fra Litauen. I den engelske utgaven av Pravda kalles vedtaket «komplett galskap».

Russerne har mange ganger tidligere reagert på det de mener er revisjonisme og rehabilitering av nazisme i Europa. De reagerer sterkt på sammenligning av Sovjetunionen og Nazi-Tyskland, blant annet fordi Sovjet ofret så mye for å knuse nazismen. (Til sammen falt rundt 11 millioner sovjetiske soldater i Europa under andre verdenskrig. USA mistet 143 000.)

I Estland, som har en stor russisk minoritet, har striden i årevis kommet til syne i krangelen om en bronsestatue i Tallinn. Den ble satt opp til minne om de sovjetiske soldatene som falt da den røde arme fordrev nazistene fra Estland under 2. verdenskrig. Esterne mener den minner dem om sovjetimperialismen, og den er derfor flyttet.

OG DET ER MER.
2. april i år kom EU-parlamentet med et vedtak om europeisk samvittighet og totalitarisme, noe som også provoserte russerne. Og som mottrekk, i alle fall tolker mange det slik, har den russiske Statsdumaen nå fått et lovforslag til behandling.

Ifølge skribent Øyvind Rangøy i Dag og Tid er lovforslaget vidtrekkende:

- Det uroande vidt formulerte russiske lovframlegget kriminaliserer medverking til rehabilitering av nazistar og kollaboratørane deira. Det mest provoserande for Estland og dei andre baltiske landa er jurisdiksjonen, som er alle etterfølgjarstatar etter Sovjetunionen — eksplisitt medrekna dei baltiske landa — men altså ikkje andre land, skriver han i siste utgave.

Russerne er opptatt av å se på seg selv som frigjørere og helter som seiret over nazistene. De vil fortsatt ha æren for å ha knust Hitler, men er ikke like ivrige til å ta medansvar for ugjerningene som skjedde i Sovjetunionen.

I flere østeuropeiske land er disse frigjøringsheltene okkupanter som innførte et totalitært styre som folk led under.

LEDER AV DEN NORSKE OSSE-DELEGASJONEN
Morten Høglund (Frp), var en av dem som stemte for deklarasjonen. Høglund satt også i komiteen som la fram forslaget.

- Formålet er å advare mot totalitære regimer generelt. Derfor bruker vi historiske eksempler som nazismen og stalinismen, som begge var grusomme og brutale regimer i Europa i det forrige århundre, sier Høglund til Dagbladet. Frp-politikeren synes det er beklagelig at russerne reagerer så sterkt på deklarasjonen.

- Det er beklagelig at russerne ser et behov for å forsvare Stalin. Ingen anklager dagens Russland for å være likt Stalins regime, sier Høglund.

Den norske politikeren understreker at de ikke ønsker å sidestille de to regimene.

- Resolusjonen kunne vært mer presis på dette punktet. Poenget var ikke å analysere disse systemene. Det får være opp til historikere og andre. Poenget var heller å vise to historiske eksempler på brutale regimer vi ikke ønsker å se igjen, sier Høglund, som forteller at russerne reagerte veldig sterkt på deklarasjonen da den ble lagt fram.

- Russerne argumenterte med at det tyske naziregimet brøt internasjonale lover da de annekterte andre stater, mens Stalin aldri brøt folkeretten. Dette blir en underlig diskusjon. Begge regimene drepte millioner av mennesker og vi ønsker å advare mot denne typen ideologier, sier Høglund.

Stortingspolitikeren, som også er Frps utenrikspolitiske talsperson, mener Russland ikke har tatt det nødvendige oppgjøret med fortidens synder.

- De bør lære av tyskerne og hvordan de har tatt et oppgjør med sin egen fortid, sier Høglund.

SOVJETISKE FRIGJØRERE: Sovjetiske soldater med fanger fra Auschwitz II-Birkenau i 1945. Bildet er fra en sovjetisk dokumentar om frigjøringen av Auschwitz. Foto: REUTERS
SOVJETISKE FRIGJØRERE: Sovjetiske soldater med fanger fra Auschwitz II-Birkenau i 1945. Bildet er fra en sovjetisk dokumentar om frigjøringen av Auschwitz. Foto: REUTERS Vis mer

HVEM VAR VERST? Stalin eller Hitler, stalinismen eller nazismen?

- Det avhenger av hvem du spør. Folk som blir banket opp og slengt i arbeidsleir er mindre opptatt av om det er et kommunistisk eller nazistisk diktatur som står bak. Ser man slik på det er det absolutt like ille. Forskjellen mellom kommunismen og nazismen blir et akademisk spørsmål, sier sosiolog Pål Veiden.

Skal man imidlertid starte på den ubehagelige øvelsen det er å telle ofre, tyder det på at Stalin er verst, sier Veiden.

- Om vi trekker det enda lenger og ser på hvilket regime som holdt halve Europa nede fram til 20 år tilbake, så var også det arven fra stalinismen, og det tegner seg et bilde av at stalinismen var verre. Men det som klusser til det bildet er jo at Stalin var the good guy i 1945. Han vant krigen og trakk seg for eksempel høflig ut av Nord-Norge i 1945, det hadde slett ikke Hitler gjort. Sett fra Norge er bildet klart, det er Hitler og nazismen som var den store skurken i det forrige århundret, sier Veiden.

Polsk, tsjekkisk og baltisk historie er annerledes. I Baltikum har en hard antikommunisme boblet under overflata lenge.

- De er ikke villige til å se nyanser i dette bildet. Det ubehagelige er at dette ikke bare er en anti-stalinistisk kamp, men også en anti-russisk kamp. Det er jo greit å ta avstand fra stalinisme, men stalinisme er ikke det samme som Russland, sier Veiden.

OVERLEVDE NAZISTENES GRUSOMHETER: Barn i Auschwitz II-Birkena 1945. Foto: REUTERS
OVERLEVDE NAZISTENES GRUSOMHETER: Barn i Auschwitz II-Birkena 1945. Foto: REUTERS Vis mer

Han avslutter med en liten test:

- Har du noen gang truffet en hyggelig nazist? Sannsynligvis ikke. Har du studert på Blindern har du sikkert truffet en hyggelig kommunist. Det er en forskjell, noen vil noe positivt - naivt etter min mening, men nazismen har aldri vært positiv, bare rasistisk, destruktiv og ødeleggende fra første sekund. Folk som får familien drept blåser i om det var røde eller brune som sto bak. Derfor må man ha blikket på det totalitære. Og der er kommunismen utdefinert til evig tid, etter min mening, selv om det ikke er det samme som nazismen, sier Veiden.

NRKS HANS-WILHELM STEINFELD
ble intervjuet på latvisk TV om temaet i beste primetime i går.

- Både russerne, balterne og polakkene bruker historien som en karusell nå. De hopper inn på de tidspunkt av fortiden som passer deres formål. Nå står striden om Stalins ansvar for at Hitler tok sjansen på å starte andre verdenskrig i 1939. Begge parter bruker historiens dialektikk som en barnerangle ut fra prinsippet «det som ikke bør være — er ikke!», skriver Steinfeld på mail til Dagbladet.no.
 
- Mennesker som har vært undertrykt lenge, blir verken analytiske eller tolerante. De blir derimot meget sinte og aggressive. Både i den tidligere Sovjetunionen og i det gamle Øst-Europa er skapene proppfulle av historiske skjeletter. Og nå kaster de alle sammen hodeskallene på hverandre i et vilt, ukyndig og revansjistisk oppgjør om fortiden. Les hele svaret hans her.

I DEN KOMMUNISTISKE GRUPPA TJEN FOLKET er begeistringen for Stalin større enn i de fleste andre norske grupperinger. På spørsmål om det går an å sammenligne Hitler og Stalin svarer talsmann Henrik Ormåsen slik:

- Å sidestille kommunismen og nazismen er å stille saken på hodet. Nazismen springer ut av kapitalismen, ikke kommunismen. Under kommunismen vil den økonomiske ulikheten viskes ut og det vil ikke lenger være noe herskende klasse som vil ty til nazisme for å hindre at deres overflod blir fordelt ut til folk som trenger mat for å overleve, skriver Henrik Ormåsen på mail til Dagbladet. Les hele svaret hans her.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på e-post.

FRIGJØRERE? Wien ble frigjort av Den røde hær i 1945, men befolkningen visste ikke helt hva de skulle tro om frigjøringen. Umiddelbart begynte en voldsom plyndring, terror og voldtekter. Til dags dato vil ikke russiske myndigheter snakke om dette. Foto: SCANPIX
FRIGJØRERE? Wien ble frigjort av Den røde hær i 1945, men befolkningen visste ikke helt hva de skulle tro om frigjøringen. Umiddelbart begynte en voldsom plyndring, terror og voldtekter. Til dags dato vil ikke russiske myndigheter snakke om dette. Foto: SCANPIX Vis mer
STALINS KONSENTRASJONSLEIRE: En av Gulag-leirene i Birobidzhan, den jødiske, autonome regionen i Sovjet. Bildet er fra 1954. Foto: AP
STALINS KONSENTRASJONSLEIRE: En av Gulag-leirene i Birobidzhan, den jødiske, autonome regionen i Sovjet. Bildet er fra 1954. Foto: AP Vis mer
STRID OM BRONSESTATUE: I Estlands hovedstad Tallinn har denne statuen av en sovjetisk soldat skapt strid. Estere ønsker ikke å minnes Den røde hær, mens den store, russiske minoriteten i landet føler seg utsatt for anti-russiske stemninger.  EPA/Andrejs Strokins
STRID OM BRONSESTATUE: I Estlands hovedstad Tallinn har denne statuen av en sovjetisk soldat skapt strid. Estere ønsker ikke å minnes Den røde hær, mens den store, russiske minoriteten i landet føler seg utsatt for anti-russiske stemninger. EPA/Andrejs Strokins Vis mer
KATYN-MASSAKREN: I mars 1940 massakrerte sovjetiske soldater polske intellektuelle og militære i Katyn. Dette ble oppdaget i 1943, da tyske Wehrmacht fant massegravene. Nazistene brukte det etterpå kraftig i sin propaganda, men Sovjet innrømmet ikke noe. Under hele kommunisttida skyldte Sovjet på tyskerne. Foto: AP/Czarek Sokolowski
KATYN-MASSAKREN: I mars 1940 massakrerte sovjetiske soldater polske intellektuelle og militære i Katyn. Dette ble oppdaget i 1943, da tyske Wehrmacht fant massegravene. Nazistene brukte det etterpå kraftig i sin propaganda, men Sovjet innrømmet ikke noe. Under hele kommunisttida skyldte Sovjet på tyskerne. Foto: AP/Czarek Sokolowski Vis mer