LEKENDE LETT?: Er julesanger så klisjéfylte og banale at enhver idiot kan lage dem? Magasinets journalist Eirik Alver tok oppdraget. Her er resultatet. 3 minutters rykende fersk julelåt signert Magasinets journalist. Foto: Jørn Moen / Lars Eivind Bones. Klipp: Endre Vellene.Vis mer Vis mer

Er julesanger så klisjéfylte og banale at enhver idiot kan lage dem? Magasinets journalist Eirik Alver tok oppdraget

-Jeg startet med kjølig, ironisk distanse, men endte opp med lidenskapelige ambisjoner på sangens vegne. Skremmende.

Hva med å lage en ny julesang? Det kan da ikke være så vanskelig?

Slik begynte galskapen, med et retorisk spørsmål under et idémøte i Magasinets redaksjon. Løvet hang fremdeles på trærne, gresset var stadig grønt, og det var tid for den årlige øvelsen alle magasinredaksjoner sliter med. Hva vi skal fylle sidene med rundt julehøytida? De vanlige ideene kom på bordet. En dag «undercover» som julenisse på kjøpesenter. Gjort før. Hvem har Norges mest julepyntete hus? Også gjort før. Hvordan oppsto egentlig «Glade jul»? Gammel idé. Så, midt i strømmen av det gamle kjente, var det altså en som sa noe uventet:

–Vi lager en julesang! Og så legger vi den ut på Magasinets nettside. Så kan leserne si hva de mener om den, he-he …

Et par sekunder var det helt stille. Marsipantyggingen og klementinskrellingen – kjøpt inn i et forsøk på å skape riktig stemning – opphørte øyeblikkelig. Så begynte alle å snakke i munnen på hverandre. Der og da, i et slags kreativt fellesskap, ble den vanvittige ideen utviklet: Med utgangspunkt i den berømte kritikken av moderne, abstrakt kunst, at det er noe enhver treåring kan gjøre like bra som kunstnerne, skulle vi lage en splitter ny julesang. Ikke en sånn høytidelig en med Jesus og Maria og alt det der, nei, en poplåt. En hit! En vaskeekte julehit!

«Tre-fire akkorder, en enkel melodi og noen banale nødrim – og vips, så har du en ny julesang»

–Morsom idé, og det kan da ikke være så vanskelig, hørte jeg meg selv si.

– Tre-fire akkorder, en enkel melodi og noen banale nødrim – og vips, så har du en ny julesang, sa jeg.

–Og så må vi sette oss et hårete mål, fortsatte jeg entusiastisk.

–Få den spilt på en av de landsdekkende radiokanalene.

Kollegaene mine så på meg. Redaktøren vendte seg mot meg og sa:

–Ok, da tar du den, Eirik.

Der og da var jeg ved godt mot. Jeg trodde faktisk at det ikke ville by på store problemer. Å få låten avspilt på riksdekkende radio? Kanskje selveste «Nitimen», «Hele Norges underholdningsprogram»? Og på TV? Hvorfor ikke? Jeg gikk ut fra idémøtet hellig overbevist om at dette skulle gå bra. Litt klunking, litt ordklatting – og fortere enn du kan si «All I Want For Christmas Is You» – så har du en vaskeekte juleschlæger.

Og ganske snart en feit bankkonto, fylt opp av julesangroyalties.

Eplekjekk: Å lage en julesang er da vel ingen sak? Men det var selvfølgelig mye vanskeligere enn først anntatt. Foto: Agnete Brun  
Eplekjekk: Å lage en julesang er da vel ingen sak? Men det var selvfølgelig mye vanskeligere enn først anntatt. Foto: Agnete Brun   Vis mer

Jeg gikk systematisk til verks. Første skritt på veien var å fritte ut ekspertene. Hva skal til for å komme gjennom nåløyet alle artister drømmer om: Å få låten på spillelista til en av de store radiostasjonene.

–Ballade. Definitivt en ballade, sa Atle Bredal, musikkansvarlig i P1 og P1+, en slags toppsjef når det handler om hvilke ord og toner store deler av det norske folk skal få høre.

–Julen er jo – eller skal være – en tid for ro og ettertanke. Snøen faller stille, roen senker seg, og så videre. Og den må være på norsk. Da er konkurransen mindre.

–Bør jeg prøve å få en kjent sanger på vokal? Det vil vel gjøre det lettere å få den inn på P1s spilleliste?

–Det spiller mindre rolle. Du kan godt hente en rett inn fra gata – så lenge vedkommende kan synge.

–Noen andre råd?

–Tja. Den må selvfølgelig handle om jul og ha en stemning man kjenner igjen, men – det betyr ikke at originalitet ikke blir verdsatt.

–Så du sier «tradisjonell, men samtidig original»?

–Noe sånt, ja, sa musikksjefen og tok en kunstpause. Så kom det:

–Og, til slutt: Du må ha med dombjeller. Eller i det minste noe som minner om det. Ingen ting sier «jul» som dombjeller.

Neste ekspert var Sverre Bjørnsen, musikkansvarlig for P4s egen julekanal, P7 Klem Julekanalen. Han delte mange av Bredals tanker, men var ikke like optimistisk i forhold til nykommere.

–Folk vil høre de samme låtene år etter år. Jul handler mye om minner og tradisjon. Så det er langt mellom de nye julelåtene.

–Hva skal til for at en nykommer kommer seg inn i det gode selskap?

–Du må selvfølgelig trykke på de riktige knappene. En kombinasjon av lengsel, kjærlighet – og dombjeller. Vi vil gjerne ha påfyll av nye låter, men sannheten er nok at det er lettere å oppnå suksess ved å spille inn en klassiker på nytt.

«Du må ha med dombjeller. Eller i det minste noe som minner om det. Ingen ting sier «jul» som dombjeller.» Atle Bredal, Musikkansvarlig i NRK P1

Han ble stille et øyeblikk.

–Når jeg tenker meg om kommer jeg i farten bare på én låt som har klart å komme inn på klassikerlisten de siste åra, og det er Maria Menas «Home for Christmas».

–Så hvis du var en desperat låtskriver, hva ville du gjort?

Bjørnsen lo.

–Søkt meg jobb som julenisse på kjøpesenter. Da er man i hvert fall garantert lønn.

Jeg noterte flittig. Men skjønte at hvis dette skulle ha den minste sjanse til å lykkes, måtte jeg ha hjelp. Proff hjelp.

–Kjempemorsomt! Jeg er med!

Stemmen i den andre enden tilhørte Ingrid Bjørnov, musiker, sanger, eks-popstjerne, låtskriver, entertainer, kapellmester, kort sagt musikalsk altmuligkvinne.

Moderne - og umoderne - hjelpemidler: Skal man lage en julehit i 2016, trengs diverse remedier. Ordbok, gamle noter til inspirasjon, pc, opptaker - og selvfølgelig clementiner og sjokolade.
Moderne - og umoderne - hjelpemidler: Skal man lage en julehit i 2016, trengs diverse remedier. Ordbok, gamle noter til inspirasjon, pc, opptaker - og selvfølgelig clementiner og sjokolade. Vis mer

–En strålende idé, Alver!

Til tross for at det da ennå var nesten tre måneder til jul, hadde Bjørnov allerede stemningen inne. Det skyldtes at hun alt var fullt engasjert med forberedelsene til «Julesanatoriet», en forestilling hun og Kari Slaatsveen spiller i den søte førjulstid.

–Full julestemning her. Men… Hvor mye kan du? Altså, hvor mange sanger har du laget før?

Jeg nølte et par sekunder.

–Ingen?

–Riktig, sa jeg.

–Det er en det som er hele poenget, teorien om at julesanger er så lettvinte at enhver idiot kan lage dem, sa jeg stadig full av pågangsmot.

Bjørnov lo.

–Og du er altså idioten. Vel, vi får se hvordan det går. Jeg forventer en viss formuleringsevne siden du tross alt jobber som journalist. Men hvordan er det med musikaliteten?

–Jeg kan klunke litt på piano…

–Bra. Når skal vi møtes? Onsdag, ja? God jul!

Klikk.

På dette tidspunktet var jeg fremdeles optimistisk. Med litt flaks kunne dette bli min redning. Min pensjon. Ja, for vinner man i julesang-lotteriet vil vel royalties, altså avgift fra radiostasjoner som spiller låten din, bety penger på kontoen, år etter år. Og med det kunne en alderdom i sus og dus, gjerne på en femstjerners resort, langt fra jul, vinter og snø, være sikret.

All I Want For Christmas - Is Cash: Mariah Careys moderne juleklassiker har skaffet henne og medkomponist Walter Afanasieff hundrevis av millioner kroner i royalties. Foto: NTB Scanpix      
All I Want For Christmas - Is Cash: Mariah Careys moderne juleklassiker har skaffet henne og medkomponist Walter Afanasieff hundrevis av millioner kroner i royalties. Foto: NTB Scanpix       Vis mer

Jeg så for meg Hugh Grant i filmen «About a boy», som handler om en playboy som lever et arbeids- og sorgløst liv, takket være inntekter fra én julesang faren hans skrev flere tiår tidligere. Nå er dette fiksjon, men slikt er ikke uten rot i virkeligheten. Etterkommerne av opphavsmennene til eviggrønne julesvisker som «White Christmas», «Let It Snow», «Winter Wonderland» og så videre, lever fremdeles fett på disse sangene. En vesentlig del av Mariah Careys inntekt kommer fremdeles fra avspillinger av 90-tallshiten «All I Want For Christmas Is You». Ifølge Wikipedia, hadde den fram til 2013 skaffet Carey og medkomponist Walter Afanasieff femti millioner i royalties. Dollar! Over 400 millioner kroner! Hvor mye Chris Rea casher inn hvert år for «Driving Home for Christmas», vites ikke. Men det er ikke snakk om småpenger. Se bare på Noddy Holder, vokalist og låtskriver i 70-tallsbandet Slade. Hans medvirkning til britenes desiderte julefavoritt «Merry Xmas Everybody» sørger for at den aldrende glamrockeren har til mye, mye mer enn salt i julegrøten.

Gullkantet: En av britenes største julefavoritter er glamrockbandet Slades "Merry Christmas Everybody". Det har sikret vokalist Noddy Holders økonomi i år etter år.  Foto: NTB Scanpix
Gullkantet: En av britenes største julefavoritter er glamrockbandet Slades "Merry Christmas Everybody". Det har sikret vokalist Noddy Holders økonomi i år etter år.  Foto: NTB Scanpix Vis mer

«Det er som å vinne i lotto hver eneste jul resten av livet» uttalte Holder i 2005. Hvert år ruller pengene inn, bare i 2013 kunne Holder innkassere 800000 pund, nærmere 8 millioner kroner.

Inspirert av «Look to the future now, It’s only just begun», den siste linjen i Slades refreng, satte jeg meg ved tangentene. Og satt. Og satt.

Etter en stund ga jeg opp og bestemte meg for å søke råd hos proffe julelåtskrivere.

Øverst på lista sto Maria Mena, som har mestret kunststykket å lage en moderne juleklassiker med «Home For Christmas». Hvilke elementer ville Mena ha med for å formidle julestemningen?

–Jeg ville produsere den så enkelt som mulig. Min teori er at gode låter ikke trenger så mye «stæsj». Jeg var egentlig flau over «Home for Christmas» lenge og turte ikke å spille den for venner. Jeg synes tittelen var så barnslig, sa hun.

Enkelt er bra: Maria Mena, som hvert år skaper stemning med "Home For Christmas", sverger til at gode låter ikke trenger mye stæsj. Foto: NTB Scanpix 
Enkelt er bra: Maria Mena, som hvert år skaper stemning med "Home For Christmas", sverger til at gode låter ikke trenger mye stæsj. Foto: NTB Scanpix  Vis mer

En sein kveld på fest valgte hun likevel å spille den for artistkollega Lene Marlin.

–Da hun umiddelbart begynte å grine tenkte jeg at det kanskje var noe, sa hun.

Mena dro på ferie til USA, og mens hun var der, fikk hun en telefon: «Kom hjem med en gang! Du har en låt på førsteplass i Norge!»

–Hvis du skulle gi en grønnskolling som aldri har skrevet en sang før, langt mindre en julesang, noen grunnleggende tips, hva ville de være?

–Følg magen. Lytt innover og ikke forsøk å lage en hit. Forsøk å treffe noe ærlig i deg selv. Min erfaring er at du da treffer bredt. Vi er ikke så forskjellige, vi mennesker.

Odd Nordstoga var nestemann. Han burde vite hva han snakket om. Sammen med Sissel Kyrkjebø toppet han VGs albumliste med «Strålande jul» i 2009.

–Hva en julehit bør inneholde? Hm …

Listetopper: Sammen med Sissel Kyrkjebø, toppet Odd Nordstoga norske hitlister med albumet "Strålende jul" i 2009. Foto: NTB Scanpix
Listetopper: Sammen med Sissel Kyrkjebø, toppet Odd Nordstoga norske hitlister med albumet "Strålende jul" i 2009. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Det ble stille i telefonen en liten stund.

–Det finnes flere julesangsjangre, og grensene mellom dem er til dels flytende. Man kan godt ha elementer fra julebudskapet, altså ønsket om fred på jord og medmenneskelighet, uten at det blir religiøst.

–Veldig mange julesanger handler om å lengte hjem til jul…

–Ja, avbrøt Nordstoga.

–Ordet «heim» tror jeg er med i annenhver julesangtekst, minst. Jeg hadde tenkt å kalle en sang «Eg vil heim til jol, eg», men valgte i siste omgang å kalle den noe annet.

–Så hvis du skulle gi meg et råd, er det å styre utenom hjemlengselen?

–Siden så mange synger om det, treffer det åpenbart noe hos oss. Men hvis du ønsker å være litt mer original, ville jeg nok styrt utenom, ja.

–Men den må ikke være for mørk. I hvert fall ikke hvis målet er å få den spilt på P1. Vemod virker nok også veldig bra, men jeg ville vært forsiktig med å vikle meg for langt inn i akkurat det.

«Ordet «heim» tror jeg er med i annenhver julesangtekst, minst.» Odd Nordstoga, artist

–Er det noen musikalske elementer som bør være med?

–Det er en klisjé, men dombjeller er veldig effektivt. Men jeg hadde nok heller gått for klokkespill. Det er også veldig stemningsfullt, men langt mer subtilt.

Ok. Nordstoga er en klok mann. Og siden Maria Mena anbefalte det «enkle» og Nordstoga foreslo å droppe dombjellene helt, bestemte jeg meg for å gjøre akkurat det.

På tampen slo jeg også på tråden til Hanne Sørvaag, den alltid blide artisten og låtskriveren.

Melankoli: Juleidyll er fint, men veldokumentert, mente Hanne Sørvaag. Foto: NTB Scanpix 
Melankoli: Juleidyll er fint, men veldokumentert, mente Hanne Sørvaag. Foto: NTB Scanpix  Vis mer

–Det er helt avgjørende at sangen ikke bare handler om stjerner på treet. Idyllen er veldokumentert allerede. Jeg tror å satse på melankolien er smartere. Hvis du skal lage en julesang i dag, skriv om din egen jul. Bruk dine egne erfaringer, for her ligger noe av hemmeligheten: Gjenkjennelse.

Men hvordan gjør man det? Altså rent praktisk? Hva er oppskriften på å lage en julehit? En sikker suksess?

Sørvaag lo.

–Hadde det vært noe alle visste, ville alle gjort det. Men du må uansett ha lykke til! Jeg gleder meg til å høre resultatet!

Resultatet. Det var omtrent her tvilen begynte å melde seg. Hadde jeg vært for stor i kjeften? Ja. Hadde jeg tatt meg vann over hodet? Antakeligvis. Der satt jeg, arketypen på en breikjeftet og selvgod bergenser, og ventet på pianokrakken. De svarte og hvite tangentene lå tause foran meg. Det var bare en halv time til Ingrid Bjørnov skulle ankomme, og jeg hadde ikke så mye som et dombjelle-riff å spille for henne. Jeg hadde forsøkt, mange ganger, men det ble bare tull. Eller så gled det umerkelig over i en allerede velkjent julesang. Og teksten? Dårlige konfirmasjonssang-rim og fullstendig usyngbare refrenger. Det så mørkt ut.

Ding dong! På slaget tre, som avtalt, var Ingrid Bjørnov på døra. Hun gikk rett på sak.

–Hva har du tenkt?

Blikket bak brilleglassene var strengt.

–Du har kanskje ikke tenkt så mye ennå? Nei vel, nei. Da spør jeg: hva vil du lage? Hva skal sangen handle om? Du må jo ha brukt litt energi på dette, eller?

–Jo, litt, løy jeg.

For sannheten var at jeg hadde brukt mye tid. Begynt flere ganger, sikkert tjue-tretti.

Støttende: Skulle det bli noe av «Prosjekt jul 2016», måtte det proff hjelp til. Ingrid Bjørnov, eks-popstjerne og all round-musikkgeni, trådte støttende til. Hun var streng, men rettferdig. Og kunne helt sikkert laget en bedre sang på ti minutter. Foto: Jørn H. Moen
Støttende: Skulle det bli noe av «Prosjekt jul 2016», måtte det proff hjelp til. Ingrid Bjørnov, eks-popstjerne og all round-musikkgeni, trådte støttende til. Hun var streng, men rettferdig. Og kunne helt sikkert laget en bedre sang på ti minutter. Foto: Jørn H. Moen Vis mer

–Jeg har tenkt at den skal handle om å lengte, enten hjem til jul, eller etter barndommens jul, eller ...

Bjørnov avbrøt:

–«Alle» vil hjem til jul. Nordstoga og Kyrkjebø, Maria Mena, Chris Rea og Dolly Parton. Hun vil også hjem til jul. Med bjeller på. Så mange har gjort det – gjort det bra – allerede. Du må skrive om noe du kjenner sjøl. Det blir alltid best.

«Hvis den skal inn i min julebakst, hvis jeg skal gidde å høre på sangen din, må jeg tro på den. Tro på deg.» Ingrid Bjørnov, mentor 

–Kanskje om ensomhet?

–Er du ensom?

–Nei, ikke egentlig. Jeg har samboer og …

Bjørnov viftet det bort.

–Alle kan identifisere seg med å være ensom. Så det klarer du. Hvis den skal inn i min julebakst, hvis jeg skal gidde å høre på sangen din, må jeg tro på den. Tro på deg.

–Altså, jeg begynte å skrive noe, men det ble bare tull, innrømmet jeg.

–Aha! Der her vi problemet. I jobben som journalist og kritiker er du vant til å punktere, eliminere og stille spørsmål. Det går ikke her. Du må gi den analytiske delen av hjernen fri.

Hun så meg inn i øynene.

–Mitt beste råd er dette: Lag en dustelåt med et platt refreng, et dårlig vers. Det tar brodden av nevene og lammer prestasjonsangsten midlertidig. Ikke bli ditt eget politi med en gang, da får du ikke gjort noe som helst.

–Ok. Kanskje noe om å være alene i jula?

–Det er fint! Det er i orden å være alene de 364 dagene i året, men på julaften? Nei. Er det noe det er på tide å slå et slag for? Alenejul?

–Jeg tror mange tenker det kanskje ikke er så dumt å være alene i jula. I hvert fall bedre enn å være sammen med folk du kanskje ikke liker så godt.

– Vel, den skiller seg i hvert fall fra de andre julesangene, sa Bjørnov.

En pianohånd å holde i: Første og beste råd fra mentor Bjørnov: Send juryen på gangen øyeblikkelig. Dropp selvkritikken i første runde. Ellers får du ikke laget noe. Foto: Jørn H. Moen
En pianohånd å holde i: Første og beste råd fra mentor Bjørnov: Send juryen på gangen øyeblikkelig. Dropp selvkritikken i første runde. Ellers får du ikke laget noe. Foto: Jørn H. Moen Vis mer

Siden jeg er journalist, og lever av å skrive, tenkte jeg at teksten skulle gå greit. Melodien var noe annet. Bare tanken på at jeg skulle lage noe andre skulle synge, nynne og plystre, var så absurd og overveldende at jeg ble svimmel. Jeg har lært meg å spille litt piano, men har aldri sugd så mye som en trudelutt fra eget bryst.

Hvordan gjør man med det?

–Da begynner du rett å slett å spille, sa Bjørnov.

–Akkorder?

–Ja, for eksempel. En måte er å lage en slags sløyfe, en rekke akkorder. Og så finner du en melodi. Og her er det veldig greit å ha en tekst.

–Men den har jeg ikke laget ennå?

–Det trenger ikke være en ferdig tekst. «Yesterday» het «Scrambled Eggs» lenge. Det var det Paul McCartney sang mens han laget melodien. Så, kom igjen, spill meg noen akkorder. Noe du synes klinger fint.

Jeg spilte tre vilkårlige akkorder. Veldig enkelt.

–Enkelt er ikke alltid dumt, skjønner du. Legg et lite riff på toppen, da blir det noe annet med en gang.

–Hvor fort kan du skrive en sang?

–Jeg kan nok skrive en sang på ti minutter, men jeg garanterer ikke for kvaliteten. Utgangspunktet ditt er godt. En mann som er alene hjemme, men ikke helt mot sin egen vilje. Det er noe å synge om.

Hun tenkte seg om.

–Kanskje du kan begynne med «Jeg takket nei, sa jeg var opptatt.» Jeg kjente en enslig kvinne som alltid ble invitert hjem til folk på julaften. Slik at hun ikke skulle være alene. Godt ment, men hun syntes det var ganske slitsomt. Retten til å være alene hjemme, til å velge bort julaften – den har ikke fått noen julesang. Jeg liker det! Hvilke fordeler har det å være alene på julaften?

«Det kan faktisk bli en sang av dette. Og teksten er på sporet av noe fint. Jeg er stolt av deg!» Ingrid Bjørnov, mentor 

–At du garantert får mandelen i grøten?

–Det er fint! Ha ha!

Bjørnov reiste seg.

–Da får du hjemmelekse: Om 48 timer skal du sende meg tekst og melodi til verdens verste julelåt – og til den fine du skal jobbe videre med.

Hun stoppet, hevet pekefingeren.

–Og husk: Send juryen ut på gangen. Da hører jeg fra deg innen klokka fire på fredag.

Det neste døgnet satt jeg over tangentene. Først laget jeg en enkel melodi, nesten bare en skala opp og ned. Så, en rølpete tekst om «nissen som hadde seg med mor», og at «alle visste at nissen var’n Tor – i år som i fjor». Det var ille, men det ble faktisk en sang med flere vers, refreng, en begynnelse og en slutt. Og Bjørnov hadde helt rett, det forløste noe. Jeg kastet meg fryktløs over den «ordentlige» sangen. Klokka fem minutter på fire fredag ettermiddag, like før deadline, sendte jeg to tekstfiler og to lydfiler til «mentor Bjørnov».

Sjokk og vantro: Etter 48 timer hadde Magasinets Eirik Alver faktisk laget en sang som både lot seg høre på - og synge! Skulle teorien om at enhver idiot faktisk kunne gjøre dette slå til? Foto: Jørn H. Moen
Sjokk og vantro: Etter 48 timer hadde Magasinets Eirik Alver faktisk laget en sang som både lot seg høre på - og synge! Skulle teorien om at enhver idiot faktisk kunne gjøre dette slå til? Foto: Jørn H. Moen Vis mer

Dagen etter ringte telefonen.

–Ikke verst, ropte hun.

– Det kan faktisk bli en sang av dette. Og teksten er på sporet av noe fint. Jeg er stolt av deg! Vi snakkes!

Hadde jeg virkelig laget noe som lot seg synge? Som kunne bli spilt på radio? Mot bedre vitende begynte jeg å dagdrømme. Og i en slags sjokkartet kreativ rus, tilbrakte jeg mye av fritida – og noe av arbeidstida (det er piano på jobb) – ved tangentene. Dette var moro. Dette gikk veien. Jeg var faktisk godt i gang med å lage en julesang, nei, en julehit! Og teorien om at «hvilken som helst dust kan skrive en julesang», så faktisk ut til å slå til.

«Gjør deg klar, Alver: Du skal til Dikemark!» Ingrid Bjørnov, mentor

Neste møte med mentor Bjørnov fikk meg ned på jorda igjen. Inspirerende, absolutt. Og ærlig.

–Du må jobbe med teksten. Vri litt på flosklene. Og melodien? Den trenger noe mer. Hvis du klarer å lage et godt stikk…

–Hva for noe?

–En bro. En bridge. Det er en sånn variasjon midt i låta, som gjør den mer dynamisk. Hvis du får til det, kan det kanskje bli noe, sa hun.

Luksusliv neste? Mange julelåtskrivere lever fett på royalties som årlig ruller inn på konto. Er framtida for mannen bak «Og utenfor daler englene ned», Magasinets journalist Eirik Alver, sikret? Julen er riktignok en tid for mirakler, men... Foto: Agnete Brun 
Luksusliv neste? Mange julelåtskrivere lever fett på royalties som årlig ruller inn på konto. Er framtida for mannen bak «Og utenfor daler englene ned», Magasinets journalist Eirik Alver, sikret? Julen er riktignok en tid for mirakler, men... Foto: Agnete Brun  Vis mer

Og så begynte hun å spille. Og synge. Min melodi, min tekst. Min sang! Som faktisk lød ganske fin. Nei, veldig fin! Jeg ble svimmel. I det øyeblikket tenkte jeg at uansett hva som skjedde videre, hadde jeg nå fått pay off så det holdt.

–Du må få laget et stikk. Og når du har gjort det, er du klar til å gå i studio, sa hun og løftet hendene fra tangentene.

–Skal vi prøve neste uke? Ja, for hvis du skal få dette ferdig i tide, er det bare tiden og veien. Jeg kjenner noen dyktige folk som driver et studio på Dikemark i Asker.

Hun reiste seg, tok på jakke og sko, og rett før døra smalt igjen etter henne, sa hun:

–Gjør deg klar, Alver: Du skal til Dikemark!

Dikemark sykehus hadde på det meste 800 pasienter og var en av landets største anstalter for folk med psykiske lidelser.

I dag er pasientantallet kraftig redusert, og flere av bygningene på området brukes til andre ting. I et hvitt trehus, rundt svingen fra de store, gamle murbygningene, holder Kurder King Productions hus. Noen gang tatt deg i å tenke på hvor godt backingbandet til amatørsangerne i «The Voice» låter? Eller hvor smektende tonene som strømmer over parketten i «Skal vi danse» er? Svaret finner du her. Skrytelista til selskapet innbefatter også musikk til programmer som «Beat for Beat», «Norske talenter» og «Eurovision». Den lille «babyen» min var i trygge hender.

Studiotid: Guttene på Dikemark fikk bandnavnet «Hjelpekorpset». Henrik Hilmersen (t.v.) programmerte, produserte og spilte bass, Frode Vassel (i midten) besørget vokal og kor, og Åsmund Knutson (t.h.) sto for rytmeseksjonen. Og det så faktisk ut som om de likte sangen! Foto: Agnete Brun
Studiotid: Guttene på Dikemark fikk bandnavnet «Hjelpekorpset». Henrik Hilmersen (t.v.) programmerte, produserte og spilte bass, Frode Vassel (i midten) besørget vokal og kor, og Åsmund Knutson (t.h.) sto for rytmeseksjonen. Og det så faktisk ut som om de likte sangen! Foto: Agnete Brun Vis mer

Baby, ja. De siste dagene hadde det skjedd noe med meg. Min en gang småkjølige distanse til prosjektet hadde umerkelig veket plassen for noe annet. Babyen, som vel ei uke etter fødsel hadde fått navnet «Og utenfor daler englene ned», var ikke lenger bare noe tøysete greier jeg hadde rørt sammen. Det var en sang jeg hadde nedlagt arbeid og tid i. Ja, sjel. Jeg begynte å engste seg for hva folk skulle mene om den. Og lurte på hvordan jeg – som knapt hadde vært innom et platestudio før – skulle fikse dette med innspilling. Heldigvis oppdaget jeg ganske snart at det var noe jeg ikke trengte å bry meg med. Minutter etter ankomst i studio fant jeg min naturlige plass:

Vakre toner: Espen Ramsli Fredriksen trakterte gitar og var produsent. Komponisten var fornøyd. Foto: Agnete Brun      
Vakre toner: Espen Ramsli Fredriksen trakterte gitar og var produsent. Komponisten var fornøyd. Foto: Agnete Brun       Vis mer

I bakgrunnen, mens proffe folk gjorde jobben sin.

I løpet av de neste timene ble det spilt inn piano, gitar, perkusjon, klokkespill, kor – og vokal. Det gikk fort, imponerende fort, og i mine ikke helt upartiske ører, lød det fantastisk. Og det så faktisk ut som om proffene ikke syntes låten var så ille.

Mens jeg hørte på det ferdige resultatet, gikk sannheten opp for meg: Jeg hadde faktisk laget en julesang! Ja, så menn! Nå skulle den inn i de tusen hjem. Jeg måtte bare få den på radio.

Så kom dommen. Først fra musikksjef Atle Bredal i P1. På e-post.

«Hei. Det sterkeste her er helt klart melodien. Den er fin! Teksten er en liten utfordring, jula skal jo være en positiv og festlig tid. Det er viktig å huske på at ikke alle har det like fint i høytida, men de fleste av oss er mest opptatt av kos og hygge. Men alt i alt et godt forsøk, melodien har absolutt potensial. Ha en fin dag!

Atle»

Det var vel ikke så ille? Han sier jo mange fine ting, sa jeg til meg selv. Samtidig kjente jeg en viss skuffelse.

Seinere samme dag kom tilbakemeldingen fra alle musikkprodusentene i NRK, de som sammen med Bredal bestemmer hvilke låter som slipper gjennom nåløyet og havner på en spilleliste.

«Teksten er en liten utfordring, jula skal jo være en positiv og festlig tid.» Atle Bredal, Musikksjef i NRK P1

«Låten tar i bruk mange av virkemidlene som ofte er brukt i juleklassikere, som klokkespill, pent strykerarrangement, fin koring og musikalske sitat (Glade jul) for litt gratis gjenkjenning. Dessverre holder ikke teksten helt mål, trass flere finurlige ordspill. Vokalen klarer heller ikke helt å skape magien som kreves for å få en plass i den etablerte julemusikken.»

Hm. Hva kan jeg si? Litt nedtur, joda. Men samtidig sa den rasjonelle delen av hjernen min at det kanskje hadde vært vanvittig å treffe blink på første forsøk. Hvis tilbakemeldingen hadde vært: «Ja, takk, den tar vi!», og låten hadde blitt listet i selveste NRK, burde jeg kanskje sagt opp jobben og satset for fullt på en ny karriere? Vel, det slipper jeg i det minste nå.

Så, kan enhver idiot lage en julesang? Hvis jeg er en idiot: ja. Men som Bjørnov så klokt bemerket: Å lage en sang er ikke vanskelig. Å lage en god sang, er noe helt annet. Jeg har uansett lært enormt mye, det kanskje aller viktigste i denne sammenhengen: Skal du få en julelåt spilt på radio – og du ikke heter Maria Mena eller Odd Nordstoga – kjør på med dombjeller.

*

Siste: Siden artikkelen gikk i trykken har det skjedd ting. Store ting. Kort fortalt, jeg nådde målet mitt: Fikk spilt «Og utenfor daler englene ned» på landsdekkende radio. Ja, i selveste Nitimen. Det skjedde forrige lørdag, med potensielt 1,5 millioner lyttere. Vanvittig. Surrealistisk. Og veldig gøy.

Så uansett hva som skjer videre, er jeg fornøyd med å være den en gang storkjeftede idioten, nå ydmyke amatøren, som mente julesanger er så banale at hvem som helst kan lage dem. Og som gjorde akkurat det. Og fikk den ut til et stort publikum. Julen er i sannhet en tid for mirakler.

*

«Og utenfor daler englene ned» med Hjelpekorpset finnes nå på de største strømmetjenestene.