Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Mer
Min side Logg ut

- Er Norge fundamentalistisk?

Dagbladet.no møtte tyrkiske ungdommer i en diskusjon om islam, demokrati og EU-medlemskap.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

ER IKKE DET udemokratisk?, spør Rabia.

En statskirke er noe av merkligste en tyrker kan se for seg, skal man tro ansiktene til de fem ungdommene Dagbladet.no møter. At halv- parten av norske regjerings- medlemmer nødvendigvis må være medlemmer av statskirken og at biskopene utnevnes av politikere, skaper forundring rundt bordet.

- Gud har gitt mennesket fri vilje, ikke sagt hva vi skal tro på, og det er viktig for oss. Derfor har vi et sekulært samfunn, der staten skal være nøytral. Heldigvis har Tyrkia sperrer i lovverket mot at staten skal involvere seg i religiøs praksis, sier Mehmet som understreker at han er praktiserende muslim.

Mehmet vil ikke legge seg opp i hvordan norsk politikk, men forklarer diplomatisk hva han tenker om statskirkeordningen.

- Derfor virker Norge fundamentalistisk, sett fra et tyrkisk ståsted.

- TOLRERANSE er det viktigste, sier Mehmet når jeg ber han si hva han mener er kjernen i islam.

Han underviser ved universitetet Marmara i Istanbul og skriver en masteroppgave om den omstridte sharialoven. For ham er Tyrkias flerreligiøse hverdag viktig.

Tyrkisk te kommer på bordet. Den bitre smaken og sukkeret vekker oss fra døsigheten. En kelner følger nysgjerrig med på samtalen. Det er en varm dag i den tyrkiske fjellbyen Amasya. Rundt bordet diskuterer tyrkiske ungdommer engasjert. Vennene nyter ferien og fri fra skoler og universitet, hjemme hos familien.

Mehmets holdning gjenspeiler kjernen i Tyrkias nasjonalhelt, Mustafa Kemal Atatürk («far tyrker») sin kongstanke. På ruinene av det Osmanske riket grunnla han Tyrkia i 1923.

En radikal moderniseringsprosess til tross, i et land der over 99 prosent bekjenner seg muslimer, er debatten om islams plass i samfunnet svært omfattende.


MUHAMMED-TEGNINGENE
, publisert i flere norske medier, var omstridte i Tyrkia. 2000 mennesker i demonstrasjonstog er ikke mye, men kritikken var tydelig.

- Toleranse handler også om å avstå fra å fornærmelser, slik som Muhammed-tegningene, presiserer Mehmet.

- Selv om de fleste muslimer ikke ønsker å tegne karikaturer av Muhammed, bør ikke en ateist ha rett til å tegne eller publisere dem?

- Om vi ser det fra et religionsperspektiv, så bør det forbys. I et moralsk og politisk perspektiv bør det være tillatt. Så det er et vanskelig spørsmål. Men det er ikke menneskets rett å fornærme andre, svarer Mehmet.

Yusuf er sterkt uenig, og mener Mehmet ikke går langt nok.

- Muhammed, fred være med ham, skal under ingen omstendigheter spottes, ikke av noen. Det er galt, det er respektløst og det skaper unødvendig konflikt, sier han opphisset.

Yusuf er sterkt religiøs og engasjert. Han har nettopp kommet tilbake fra en pilegrimsferd til Mekka. Yusuf mener religion har en spesiell plass i samfunnet, og er overordnet ytringsfriheten.

- Jeg vil ikke fornærme en kristen ved å si noe stygt om Jesus eller avbildet ham på en fornedrende måte. Da blir det feil om kristne skal få fornærme oss, sier han.

Heller ikke Ibrahim eller Cagri støtter publiseringen. Ibrahim går ofte til koranskolen i Amasya når han er hjemme.

Cagri, derimot, setter sjelden sin fot i en moské.

- Det er ikke helt min greie, sier han med et smil.

RABIA HEVER STEMMEN. Mens Yusuf og Mehmet har markert sine standpunkter sterkt har hun vært mer avventende.

- Jeg ser ikke noe problem i å publisere karikaturene. Selvfølgelig bør folk respekteres, men samtidig må det være tillatt å publisere det man ønsker, sier hun bestemt.

Yusuf protester heftig: - Men forstår du ikke...

- Om jeg har en rockestjerne jeg liker, så bryr jeg meg ikke om du kritiserer ham. Muhammed blir ikke mindre hellig for meg selv om noen tegner en karikatur av ham, sier hun og smiler.

Yusuf hever øyenbrynene og tenker seg om. Det virker ikke lenger like enkelt å komme med motargumenter.

Rabia har jobb på kafeen vi besøker, ved siden av å undervise i tyrkisk gitarspill. Hun er nettopp ferdig med videregående og representerer en generasjon unge tyrkere som ikke passer inn i debatten om islam vi kjenner fra Norge. På topp tre listen over ønsker for Tyrkia har hun «(...) godt lederskap, mer kulturliv innen musikk og kunst og tyrkisk EU-medlemskap

- Et medlemskap i EU er viktig for å sikre de frihetene vi har diskutert. Det gir også en rekke utdanningsmuligheter som er bra for oss unge, sier hun.

EU-SPØRSMÅLET er omstrid i Tyrkia, og stadig flere ønsker nå å holde Tyrkia utenfor. Mange mener kampen står mellom de moderne og Europa-orienterte og de tradisjonelle tyrkerne i regionene.

- Tyrkia og EU trenger hverandre. Spørsmålet er om vi er klare for hverandre. Jeg mener EU blir mer helhetlig med Tyrkia som medlem. Det europeiske demokratiet vokser og i et ekte demokrati er det jo fokus på individer, ikke religionen deres, sier Mehmet som ikke ser islam, slik religionen praktiseres i Tyrkia, som et problem i framtidens Europa.

De andre nikker og blant annet Iran, Syria og Jemen får sine pass påskrevet som «farlige» og «ekstreme».

Vil mange tyrkere støtte et muslimsk parti i Europaparlamentet?

- Kanskje, og det tror jeg blir problemfritt. Det er jo en kristen gruppering der, så da er det plass til en moderat muslimsk også, svarer Mehmet.

Hva vil et EU-medlemskap ha å si for regionen?

- Se på kartet, sier flere i kor og nikker samstemt.

Tyrkia er berømt for å «binde Europa og Asia sammen», men grenser også til noen land med store konfliktener. Som NATO-medlem, rikt på ressurser, arbeidskraft og med stor troverdighet i regionen håper mange at EU og Tyrkia kan dra nytte av hverandre i årene som kommer.

- Alle vil følge med på hvordan Tyrkia integreres i EU. Tyrkia vil være broen mellom Øst og Vest når vannet koker. Når vannet fryser til is vil Tyrkia være der og tine det for å gjøre dialog og samarbeid mulig, sier Cagri.

Og i et selvbevisst Tyrkia er det rom for visjoner om Europa, og på vegne av Europa.

SHARIALOVENE har svært lite støtte i den tyrkiske opinionen.

- Vi må skille mellom det at folk lever et strengt religiøst liv og den praksisen vi ser i andre muslimske land der det kan være til skade for menneskerettigheter og demokratiet, sier Mehmet.

Sharialovene utgjør grunnlaget for dagens lovgivning i Iran, et land ungdommene har svært lite til overs for.

- Det skal være opp til individet. Det er et moralsk spørsmål. Ingen normale mennesker ønsker et prestestyre her, sier han.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på mail.

MOSKEEN OG STATSMANNEN: En statue av Atatürk til hest, en av mange tusen stauter av mannen som skapte det moderne tyrkia og forente demokrati og islam. I bakgrunnen er en av Amasyas moskeer.
<B>TYRKIA GRENSER mot Bulgaria og Hellas i Europa og Syria, Irak, Iran, Armenia, Nakhichevan Georgia i det sørvestlige Asia. Landet er
AMASYA: Klemt inne mellom store fjell åpenbarer den rike kulturbyen, ved bredden av elven Yesil, seg. Først og fremst et turistmål for tyrkere, men det hender at ryggsekkturister legger turen dit. Her ser man trehus bygd etter Osmanske tradisjoner.
IBRAHIM PÅ KORANSKOLEN: Bak ham er inngangen til moskeen. Hit kommer elever etter skoletid for å lese koranen, drikke te, spille bordtennis eller lære om halal-slakt av geiter, etter skoletid.
DET GAMLE SINNSSYKEHUSET: Bygningen ble reist i 1309 og behandlingen foregikk med tidens mest sofistikerte metoder, blant musikk og sang. To høye yttervegger går parallelt, i dag uten tak. De tunge steinveggene skaper et kraftig ekko som forsterker fuglekvitteret, fløtespillet og sangen som skulle lege de sjelelige sårene pasientene led av. I dag ligger en tilbaketrukekt kafé der.
CAGRI setter sjelden sine ben i en moské, men er uansett motstander av Mohummed-tegningene.
DET GAMLE OG DET NYE: Overskriften i tyrkiske «The New Anatolian» (øverst) etterlyser tiltak mot æresdrap og tvangsekteskap, som fremdeles forekommer på landsbygda i Tyrkia. Magasinet «Time Out», gir en gjennomgang av rapartister og fete utesteder i Istanbul.
MUHAMMED ER SOM EN ROCKESTJERNE mener Rabia (19). Hun syns ikke tegninger av ham ødelegger «idolet». Yusuf (23), (t.v.) anklager vesten for å skape konflikt. Til høyre sitter Ibrahim (23) og Cagri (21).
MEHMET (25) studerer sharialov og religion. Han kritiserer sterkt Iran og andre land som styres etter de gamle islamske lovene. Han mener at tyrkere selv må få avgjøre hvor strengt de vil leve, uansett religion.