Er Norge i krig?

I så fall kan det bety sensur og innskrenkede rettigheter for alle.

ER NORGE I KRIG i Afghanistan? Eller er det galt å bruke ordet krig om operasjonen som de norske styrkene deltar i?

Debatten er hissig, vanskelig, vond for de berørte og splitter politiske partier.

En rekke fredsaktivister på venstresiden er dypt bekymret over at regjeringen og spesielt SV er uvillige til å bruke ordet krig. Andre, som for eksempel forsvarssjef Sverre Diesen, mener mediene presser politikere til å bruke ordet som en del av sin dramaturgi, og at dette er «feilaktig og villedende»:

- La det bare først være sagt at Norge ikke er i krig i ordets presise folkerettslige betydning [...]. I så fall måtte det ha eksistert en formell krigstilstand mellom Norge og en annen stat, skrev forsvarssjefen i Aftenposten mandag.

«NORGE ER I KRIG», skriver derimot Dagsavisen på lederplass.

- Det er sludder og en avsporing å late som om krigen i Afghanistan er spørsmål om geografi. Det er én krig, som ikke vil løse noen problemer, og afghanerne ser lite eller ingen forskjell på de fremmede styrkene som har invadert landet, sier dokumentarist og fredsaktivist

Erling Borgen i Klassekampen.



Han sikter til SV uttalelser om at vi må holde de fredsbevarende styrkene unna Sør-Afghanistan, fordi det er der krigshandlingene er hardest.


MEN DET ER IKKE
så helt enkelt for regjeringen å erklære at Norge er i krig.

- Da inntreffer nemlig en hel masse regler - såkalte krigstidsbestemmelser - for Norges befolkning, forklarer generaladvokat Arne Willy Dahl.

Er Norge i krig?

Dahl leder Generaladvokatembetet, som utgjør den militære påtalemyndigheten i Norge og er rådgivere for forsvaret i straffe- og disiplinærsaker.

- Da vil krigstidsbestemmelsene i loven, altså alle paragrafer i lovverket som begynner med «når Riket er i krig» og lignende formuleringer, gjelde, sier Dahl til Dagbladet.no.

Han viser til et eksempel: straffelovens paragraf 88, der det heter at «den som i krigstid misligholder kontrakt om krigsmaktens forsyning eller befordring eller om annet som er av betydning for det militære eller sivile forsvar, eller medvirker hertil, straffes med fengsel inntil 10 år».

- Poenget er at handlinger som vanligvis ikke kan straffes, nå blir straffbare for vanlige mennesker i et slikt tilfelle, sier Dahl.

En annen lignende bestemmelse er straffelovens paragraf 92:

«Den, som i Krigstid rettsstridig giver offentlige Meddelelser om Krigsmagten eller Krigsforetagender, naar Forbud derimod er udstedt, eller som medvirker hertil, straffes med Bøder eller med Hefte eller Fængsel indtil 2 Aar».

- Her kan det gis anledning til å innføre noe som ligger tett opp til pressesensur, sier Dahl.

- Å erklære at Norge er i krig er altså ikke noe man skal gjøre i utide, mener generaladvokaten.

«FOLKERETTEN» er et ord som går igjen i diskusjonene om norske styrker i Afghanistan. Og Folkeretten er altså en samlebetegnelse for flere konvensjoner, og dessuten internasjonal sedvanerett som regulerer adferden mellom stater.

I utgangspunktet er alle stater suverene i henhold til FN-pakten, og ingen stat har lov å bestemme over en annen. Det finnes ingen domstol eller instans som kan straffe en stat som eventuelt bryter folkeretten, og den er slik sett ikke rettslig bindende.

Men dersom man ratifiserer de ulike avtalene, blir de juridisk bindende for det enkelte land. I forbindelse med krig, er Genevekonvensjonene og Haag-reglene de viktigste, og disse er ratifisert av de fleste land.

- Det er viktig å ta hensyn til hva som defineres som krig i folkeretten, fordi det får effekt for lover om erstatninger og Norges ansvar i forhold til andre land, sier seniorforsker på NUPI og tidligere statssekretær John Kristen Skogan til Dagbladet.no.

Norsk skipsfart kan for eksempel blir berørt dersom Norge formelt er i krig, det samme kan muligheten nordmenn har til å få vanlige forsikringer.

MEN TEKSTENE I FOLKERETTEN gjelder ikke borgerkrig, bare mellomstatlige kriger. De er skrevet i en tid da krigene var annerledes enn i dag.

Det er her sedvane blir viktig: Folkerettslige bestemmelser har nemlig blitt gjort gjeldende også i borgerkriger.

- Det er Røde Kors som i størst grad har fått gjennomslag for denne sedvanen, sier Stein Tønnesson, leder for fredsforskningsinstituttet PRIO.

Røde Kors har krevd av både statlige og ikke-statlige hærer at de skal overholde bestemmelsene i Genevekonvensjonene.

- Jeg tror vi kan hevde at Genevekonvensjonene også gjelder for borgerkriger. Og dermed kan jeg ikke se noen folkerettslig grunn til ikke å si at Norge er i krig, eller til ikke å si at norske styrker deltar i en krig. Den eneste grunnen jeg forstår er begrunnelsen av privatrettslig art, sier Tønnesson.

Han sikter da bant annet til lovverket som Dahl refererer til.

- Krigstidsbestemmelser har blitt brukt av president Bush i USA for å gjøre endringer i hvordan man skal behandle egne borgere. Han har under henvisning til at USA er i krig villet endre reglene for hvor lenge man kan holde folk fengslet og på hvilke vilkår, sier Tønnesson.

- Vil Genevekonvensjonene beskytte de norske styrkene som nå er i kamp? spør vi generaladvokaten.

 - Kortversjonen er ja. Langversjonen er litt mer komplisert. Dette er en situasjon hvor vi bistår den afghanske regjeringen i en borgerkrig - i motsetning til en krig mellom stater - men hovedprinsippene gjelder, sier Dahl.

IKKE ALLE DEFINISJONER av krig er juridiske. PRIO skiller mellom «væpnet konflikt» og «krig» i sin samfunnsvitenskapelige definisjon.

- Dersom det i en konfliktsituasjon er 25 eller flere som er drept i militære angrep i løpet av et år regnes det som væpnet konflikt. Hvis det blir drept 1000 eller flere, regner vi det som krig. For å kunne defineres som krig må organiserte grupper sloss mot hverandre med våpen, og minst én part i konflikten være en stat, forklarer Tønnesson.

I henhold til disse kriteriene var det 32 væpnede konflikter i verden i fjor, og fem av dem var kriger: Irak, Afghanistan, Sri Lanka, Sudan (Darfur) og Tsjad.

Alle disse 32 konfliktene var interne konflikter eller borgerkriger, noe som viser hvor lite relevante de opprinnelige tekstene i de folkerettslige avtalene er. Og viser samtidig hvor viktig sedvanen har vært for å gjøre en human behandling av krigsfanger, rettigheter for sivile og hjelpepersonell og forbud mot tortur gjeldende også under borgerkriger.

I BEGYNNELSEN av krigen i Afghanistan, var skillet mellom USAs operasjon Enduring Freedom og ISAF-styrken som Norge er en del av, tydelig.

- Amerikanerne drev aktiv krig mot Taliban, mens ISAF-styrken forsøkte å skape sikkerhet der Taliban var blitt borte. Men når Taliban reorganiserte seg, fikk  ISAF-styrken ansvar også for områder der Taliban opererer. Dermed er det klart at ISAF-styrkene er blitt deltakere i Afghanistan-krigen, sier Tønnesson.

I MANGE PRAKTISKE og vitenskapelige henseender er det altså krig i Afghanistan, og norske styrker deltar. Og diskusjonen om det er krig eller ikke kan også virke svært kunstig for dem som er midt oppe i konflikten.

- Carl von Clausewitz (en av militærvitenskapens grunnleggere) bruker definisjonen at krig er bruk av makt for å påtvinge en motstander vår vilje. Og da kan du si at det helt opplagt er krig i Afghanistan. Men hvis regjeringen skal bruke det ordet må de gjøre det klart at de ikke mener at krigstidsbestemmelsene skal gjelde i Norge, sier generaladvokat Dahl.

- Man kan ihvertfall si om Afghanistan at er vi er trukket inn i en borgerkrig, eller at vi deltar i en væpnet kamp mot opprørere i landet, sier John Kristen Skogan.

- DEN BESTE DEFINISJONEN på en seier er at man gjør sin egen militære tilstedeværelse overflødig. I det du kan trekke deg mer eller mindre tilbake uten at det går ut over lokalbefolkningen, har du suksess. Når det blir stadig mer usikre forhold, som nå, blir en rekke vanlige handlinger som sivile gjør umulige å gjennomføre og må overtas av militæret. Man får en militær tilstedeværelse som stadig går dypere i samfunnet, sier Tønnesson.

- Mitt inntrykk er at NATO er i ferd med å tape i Afghanistan fordi det blir behov for stadig større styrker. Jeg tror ikke alliansen tåler å være aktiv part i en eskalerende borgerkrig. Jeg mener ikke at vi bare skal trekke oss ut i morgen, men jeg mener at Norge bør arbeide i NATO for å utvikle en exit-strategi der det militære engasjementet i borgerkrigen avvikles, sier PRIO-direktøren.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på mail.

DREPT OG SÅRET: Dette er ISAF-bilen Kristoffer Sørli Jørgensen og en medsoldat satt i da den ble sprengt av en landmine og Sørli Jørgensen ble drept og medsoldaten alvorlig skadet. Bildet er tatt på åstedet dagen etter.
BÅREN: Fra minnemarkeringen for den 22 år gamle ISAF-soldaten Kristoffer Sørli Jørgensen.
VIL HA KONSEKVENSER: - Å erklære at Norge er i krig er altså ikke noe man skal gjøre i utide, mener generaladvokaten.
- DETTE ER KRIG: - Dette er en krig mot terror, verken mer eller mindre. Hvis SV ikke kan vedstå seg de faktiske forhold, bør de forlate regjeringen, sier Janne Haaland Matlary i Ukeavisen Ledelse.
NORSKE STYRKER: Soldater i den norske utrykningsstyrken, som er en del av ISAF styrken i Afghanistan, trener på nærstrid i bebygd område.
NATO TAPER: - Jeg kan ikke se noen folkerettslig grunn til ikke å si at Norge er i krig, sier PRIO-direktør Stein Tønnesson.
REFSER SV: - Det er sludder og en avsporing å late som om krigen i Afghanistan er spørsmål om geografi, mener Erling Borgen.