Er vi alltid for demokrati?

Islamistene stormer fram i Midtøsten. Hva om de vinner?

PÅ FRAMMARSJ. Muslimbrødrene gjorde det svært godt ved valget i Egypt, Hamas ser ut til å kunne vinne parlamentsvalget i Palestina i januar, og de religiøse koalisjonene ligger an til å vinne ved valget i Irak.

Islamistene ser ut til å være på fremmarsj der de tillates å stille til valg i Midtøsten.

- Dette er et dilemma for USA, som både vil ha vennlige regimer og demokrati. Det virker som de foretrekker vennlige regimer og lar demokratiet komme i bakgrunnen, hvis de må velge, sier forsker Are Hovdenakk ved Fredsforskninsinstituttet PRIO til Dagbladet.no.

Uviklingen er en potensiell hodepine for amerikanske styresmakter og Vesten forøvrig. Hvis islamistene vinner valgene, blir konflikten mellom USA og den muslimske delen av verden trolig større.

DET HAR NYLIG vært lokalvalg på det israelsk-okkuperte Vestbredden, og der fikk den islamistiske gruppen Hamas rent flertall. Fatah-bevegelsen, som er regimets politiske organisasjon, gikk på et voldsomt nederlag.

Tidligere har meningsmålinger på Gaza-stripen vist at Hamas har svært stor oppslutning i befolkningen.

I januar skal det avholdes parlamentsvalg, og Hamas kan fort få flertall og ta over kontrollen i de palestinske områdene. Men det er lite sannsynlig at det vil skje: Både EU og USA har bedt om at den palestinske statsministeren Mahmoud Abbas forbyr Hamas å stille til valg. De hevder gruppen er terrorister, og henviser til gruppens militære gren, Qassem-brigaden.

USA har truet med å frata palestinerne den økonomiske støtten hvis islamistene får stille.

- Dette er et paradoks - at det demokratiske Vesten vil forby enkeltpartier å stille til valg, sier Hovdenakk.

Han mener det palestinske valget ikke vil representere folkemeningen i det hele tatt, hvis Hamas blir holdt utenfor.

SITUASJONEN i de palestinske områdene har paralleller til utviklingen i Algerie tidlig på nittitallet, og er et eksempel på at islamistiske grupper kan vinne demokratiske valg i Midtøsten, men at de sittende regimene og Vesten ikke lar dette skje.

Under de første forsøkene på frie valg i den tidligere franske kolonien i Nord-Afrika i 1990, vant Den islamske frigjøringsfronten (FIS).

Ifølge Hovdenakk mente regjeringen at hvis de lot islamistene vinne lokalvalgene og komme til makten, ville befolkningen bli avskrekket i tilstrekkelig grad til ikke å stemme på dem ved parlamentsvalget to år senere.

Det skulle vise seg å være en alvorlig feilslutning.

Da resultatene fra de første rundene av valget i desember 1991 viste at FIS lå an til seier, avlyste hæren resten av valget med forklaringen at FIS ville avskaffe demokratiet. De tok over makten og arresterte tusenvis av partiets medlemmer.

Resultatet ble en blodig borgerkrig som raste i mange år, med den væpnede islamistiske gruppen GIA som regjeringens hovedmotstander.

Algeriekonflikten viser noe av problemet med Vestens forhold til demokrati for islamister: Selv om Frankrike hold en lav profil, hadde de gode kontakter og støttet regimet som tok makten, og de fordømte heller ikke militækuppet.

Det regnes at over 100.000 mennesker er drept i den algierske borgerkrigen, og fremdeles forekommer kamper i mindre skala.

DE FORELØPIGE RESULTATENE fra parlamentsvalget i Irak viser at den religiøse shia-koalisjonen ligger an til å bli valgets seierherrer. Etter at i underkant av to tredjedeler av stemmene er talt opp, leder shiakoalisjonen, mens en religiøs koalisjon av sunnipartier også har fått betydelig støtte, på bekostning av den amerikanskstøttede koalisjonen til tidligere statsminister Ayad Allawi.

De religiøse gruppene har tydelig støtte i befolkningen, og islamistene betydelig fremgang blant den kurdiske befolkningen.

Likevel er situasjonen annerledes enn i de palestinske områdene.

- Grunnlaget for politisk islam er sterkere enn den amerikanske administrasjon regnet med. Samtidig er situasjonen i Irak sammensatt. Det er i første rekke langs etninske skillelinjer, og mellom shia- og sunni-grupper, motsetningene ligger, ikke mellom islamister og sekulære, sier forsker ved Norsk Utenrikspolitisk institutt (NUPI), Henrik Thune, til Dagbladet.no.

Thune mener stamme og religion er det som er bestemmende for den irakiske befolkningens identitet og tilhørighet.

- Det foreløpige resultatet er ikke det de amerikanske myndighetene vil ha. De ønsker seg en pragmatisk seierherre som kan gjøre innrømmelser i forhold til de gamle elitene fra Saddam-tiden. Det er disse som er blant amerikanernes verste fiender, og uten at de trekkes inn i styret og får noe av posisjonen tilbake, vil trolig den destabiliserte situasjonen fortsette, mener Thune.

Han hevder amerikanerne ikke kan trekke seg ut uten at disse blir integrert i det nye statsapparatet, fordi det da vil oppstå et maktvakuum.

DET ER FLERE OMRÅDER i Midtøsten som tegner et noenlunde lignende bilde som det man kan se i de palestinske områdene, og som har en parallell i de religiøses fremgang i Irak.

Ved parlamentsvalget i Egypt nå nylig, fikk Muslimbrødrene stor oppslutning, på tross av at organisasjonen er forbudt av president Hosni Mubarak. I tillegg var det anklager om omfattende valgfusk. Medlemmer av brorskapet stilte til valg som individuelle kandidater, og enkelte analytikere antyder at gruppen ville fått opp mot halvparten av stemmene i frie valg, dersom de fikk lov til å stille.

Også i Saudi-Arabia er det en stor islamistisk opposisjon som undertrykkes av det amerikanskvennlige regimet, og i Jordan har regjeringen ifølge Hovdenakk manipulert valgene for å holde islamistene borte fra makten.

- Både Egypt og Saudi-Arabia har amerikansk-vennlige regimer som støttes av USA, selv om de er klart udemokratiske. En større andel islamistiske regimer i Midt-Østen vil bety en tilspissing av forholdet mellom vesten og den muslimske verden, sier Hovdenakk.

Han mener den offensive amerikanske politikken i regionen har vært med på å framprovosere større støtte til islamistene.

- Den økte oppslutningen for islamistene er et klart uttrykke for anti-amerikanisme, og betyr ikke nødvendigvis at en så stor andel av befolkningene er islamister, mener Hovdenakk.

I tillegg har Muslimbrødrene i Egypt og Hamas i de palestinske områdene en sterk tradisjon for humanitært arbeide, og har drevet omfattende sosialt arbeid blant for eksempel de fattige. Det, sammen med folkelig motstand mot den omfattende korrupsjonen i de sittende regimene, har vært med på å øke islamistenes oppslutning.

ET ISLAMISTISK STYRE kan få følger for befolkningen, ved at kvinners frihet begrenses, likeså den akademiske friheten, og religiøs lov kan bli bestemmende for straffelovgivningen.

Likevel er vanskelig å spå utfallet av regimeskifter før de har funnet sted.

- Man kan jo se på dette som en fase som samfunnene må gjennom etter å ha levd under autoritært styre. Overgangen til demokrati krever tid uansett. Hvis islamistene kommer til makten vil kanskje befolkningen selv justere styret etter noen år. Men testen blir om islamistene lar demokratiet bestå, som de stort sett lover, og lar seg velge bort, sier Hovdenakk.

Han mener bevegelsene må dømmes på bakgrunn av hva de har gjort, ikke hva de hypotetisk sett kan komme til å gjøre. Islamistene må få en sjanse til å vise hva de står for.

Det er tvilsomt om den amerikanske administrasjonen ser det på samme måte.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på mail.

RELIGIØSE GÅR FRAM: To kvinner leverer sin stemme ved det irakiske valget 15. desember. De foreløpige resultatene viser at den shia-muslimske koalisjonen trolig er valgets vinner.
ANTI-AMERIKANSK: Yasser Mansour er en av lederne for Hamas på Vestbredden. Ifølge USA er han og organisasjonen han leder terrorister. Hamas ser ut til å ha svært bred støtte blant den palestinske befolkningen.
VALGET ER OVER: En mann tar ned valgplakater etter at parlamentsvalget i Irak er over. Den sekulære koalisjonen med Ayad Allawi i spissen, som er støttet av USA, ser ut til å lide nederlag.
BLODIG BORGERKRIG: En mor sørger over sin drepte sønn i Algerie i 1994. Konflikten som startet da islamistene så ut til å vinne valget på begynnelsen av 90-tallet, har krevd mer enn 100.000 menneskeliv.
VIL LA ISLAMISTENE DELTA: Den palestinske presidenten Mahmoud Abbas vil la Hamas stille ved parlamentsvalget i januar. USA og EU vil at de skal nektes å delta.
MUSLIMBRØDRE I EGYPT: Under parlamentsvalget i Egypt tidlig i desember gjorde islamistene det svært godt på tross av gjentatte arrestasjoner og sammenstøt. Her er tilhengere av brorskapet samlet for å avgi sin stemme.