Erik oppdrageren

I 1971 måtte Erik Hillestad (51) be Kongen om lov til å gifte seg. Siden har produsenten i Kirkelig Kulturverksted gjort som han vil.

- TEOLOGIEN HAR GJORT større skade enn kulturen gjennom historien.Det sier mannen bak en av høstens store overraskelser på platefronten. Det var Erik Hillestads idé at Bjarne Brøndbo skulle synge salmer. Halleluja, rai, rai. Plateprodusenten velger seg heller en salmesanger som har gått mer på bar enn bedehus.{ndash}Folk som er litt for fastgrodd i Menighetsfakultet og misjonsmarka, har ikke nok erfaring fra livet. Kvaliteten i det de skal formidle blir rett og slett for dårlig.{ndash}Må artistene leve etter De ti bud for å gi ut plate på Kirkelig Kulturverksted?{ndash}Nei, nei. Det har ikke noe med sånne ting å gjøre.{ndash}Må artistene ha hørt om De ti bud?{ndash}Nei, nei. Vi spør bare etter hvordan det låter.{ndash}Så hva blir det neste? Rune Rudberg synger Lukas\' evangelium?{ndash}Takk for ideen.INGENTING ER UMULIG for Erik Hillestad. Han kan minne om en munk. Ikke fordi han er kristen. Det kan skyldes hårfrisyren. Eller den milde stemmen, det varme smilet. Kanskje det skyldes stemningen. Vi sitter tross alt nær himmelen i toppen av kirketårnet i Kulturkirken Jakob i Oslo. Her er lyse vegger og høyt under taket. Bare kirkeklokkene og en blå himmel henger over oss. Det er helt, helt stille. Han liker stillheten. En vanlig dag på jobben er fylt med musikk.SIDEN ERIK HILLESTAD startet Kirkelig kulturverksted i 1974, har den daglige lederen produsert 170 av selskapets 276 utgivelser. Bare sjekk platesamlingen din. Du finner navnet hans på en eller annen cd. Han har skrevet tekster til Sigvart Dagsland, SKRUK og Bjørn Eidsvåg. Han har produsert cd-er med Sondre Bratland, Kari Bremnes, Lars-Lillo Stenberg, Karoline Krüger, Knut Reiersrud, Arild Andersen, Tom Russel, Lill Lindfors, Henning Sommerro, Erik Bye, Iver Kleive og andre artister du kjenner godt. Som Carola. Erik Hillestad har blandet salmer og rock. Kirkeorgel og elgitarer. Jazz og folkemusikk. Norsk og utenlandsk. Han fornyer og eksperimenterer. Og kulturverkstedet pakker ikke artistene sine inn i plast. Bokstavelig talt. Plateselskapet satte en ny standard for cd-omslag. Kanskje husker du Odd Nerdrums bilde av et spedbarn svøpt til en mumie, som ble brukt på Sondre Bratlands juleplate «Rosa frå Betlehem».MEN KVALITET er ikke det samme som økonomisk suksess. Kirkelig Kulturverksted har nesten alltid vært i minus på budsjett, men pluss for gode og dyre produksjoner. Kvalitet koster. I 1987 kom Aschehoug inn som reddende engel og kjøpte selskapet. Men i forfjor gikk plateselskapet med 1,5 millioner i underskudd. I fjor måtte de si opp tre ansatte. I år venter heller ingen stor bonus. Likevel hersker ingen krisestemning og resirkulerte hitlåter i julesalget. Profitt har aldri vært Erik Hillestads ledestjerne. I høst har han produsert platedebuten til Rebekka Karijord (25), som også hadde egen forestilling i Kulturkirken Jakob {ndash} et annet av Hillestads hjertebarn. Ideen var å finne en kirke som også kunne være et kulturhus. Ved Ankerbrua fant han Jakob kirke. Den så ut til å være gitt opp av både Gud og hvermann. Etter år med oppussing og pengeinnsamling kunne Kirkelig Kulturverksted invitere til åpning for to år siden.{ndash}Det har gått over all forventning, men vi skulle gjerne stått for flere prosjekter selv. Mye av tida leies kirken ut. Men det er ikke hvem som helst som får fylle kirkerommet. I dag ringte et bilfirma som ville stille ut bilene sine i kirken, fordi det var så hipt, forteller Hillestad. Man trenger ikke være en dyp menneskekjenner for å tippe hva svaret ble.{ndash}Pengene frister ikke?{ndash}Jo, men nei. Det har ingen langsiktig god effekt. Kraften i det hellige rommet blir devaluert når kommersielle aktører ikke vil forholde seg til kirkerommet. Vi leier kirken og har stor tillit fra biskopen, som har det øverste tilsynet. Men han blander seg ikke inn i detaljer. {ndash}Hadde det gått med den tidligere biskopen?{ndash}He-he. Ikke om du skal dømme etter tidligere brev jeg har fått fra ham {ndash} med klare advarsler om at nå måtte vi inn på den rette linje. Men tida har modnet, og lederskapet i kirken er skiftet ut. Gunnar Stålsett er veldig med på det vi gjør.{ndash}Mange gir deg æren for at kirken har åpnet dørene mer for kultur?{ndash}Det er hyggelig hvis det vi har jobbet med i alle år, har hatt en effekt.ERIK HILLESTAD HAR EN ARV å føre videre. Faren Olaf Hillestad var prest. En rockeprest før noen hadde tenkt på ordet. Med Hallesby-stipend fra Menighetsfakultetet reiste han til London for å finne ut hva kirken gjorde for ungdommen. Han kom tilbake og arrangerte rytmegudstjenester i 1963. Motstanden var massiv. Toneangivende kirkemusikere skrev i brev at «om det er dette som skal til for å nå ungdommen, får det heller være». Men Olaf Hillestad var sterk i trua. Etter ti år med motstand skapte han Forum Experimentale i Bogstadveien 49c. Lokalet ble omgjort til kapell. Her var slagverk, ukjente rytmer og langhåret ungdom. Og her var sønnen Erik Hillestad. Det var på den tida han fikk ideen til Kirkelig Kulturverksted.{ndash}Kirken levde i en gettotilværelse, og var skjøvet ut i periferien av kulturbildet. For den vanlige kulturscenen var kirken helt uinteressant. Dette måtte synliggjøres og distribueres gjennom musikk og kunst. Historisk sett er det sterke bånd mellom kirke og kultur. Faren døde i januar 1974. Ni måneder seinere startet innspillingen av Kirkelig Kulturverksteds første plate, «Lukk opp kirkens dører». Det var en hyllest til Olaf Hillestad. Han fikk aldri ta del i sønnens livsverk. {ndash}Det har vært sårt. Men det er en privat historie, sier Erik. Og da forblir den privat. AV VENNER OG KOLLEGER blir han kalt en opprører og oppdrager. Han har fått Spellemannpriser, Fritt Ord-prisen og Petter Dass-prisen. Provosere har han alltid gjort. Som med å servere akevitt på nachspiel i kirken, og forsvare det i Vårt Land dagen derpå. Han har lagt sine anerkjente produsenthender over artister som knapt nok har vært i en kirke. Det var Hillestad som fikk Ole Paus til å synge salmer på plate i ei tid da hele privatlivet til Paus var offentlig skandalisert. En liten salmerevolusjon var i gang. {ndash}Det rare var at folk følte seg krenket på et estetisk nivå. De mente det ikke gikk an å synge salmer med en så stygg stemme. Jeg synes Ole har en fin stemme, jeg.Det ser nesten ut som om Hillestad liker tanken på tidligere stormer. {ndash}Men det er ikke så lett å provosere for tida, beklager han. {ndash}Du høres litt skuffet ut?{ndash}Ja, det er en liten sorg. Brytningen mellom tradisjon og å sprenge på med noe nytt, er utrolig kreativ og fin. Den skaper mye bra kunst. {ndash}Mange blir provosert over alle kirkekonsertene nå før jul?{ndash}Det er flott at kunstnere vil bruke kirken. At de tjener penger på det, gjør ingenting så lenge innholdet de serverer har en verdi. Det er mye dobbeltmoral ute og går. Alle som jobber i kirken tjener penger på det. Hvorfor skal ikke kunstnerne gjøre det?{ndash}Jeg hører du savner å provosere?{ndash}Ja. Jeg savner gleden over å få en form for frik-sjon. Om det ikke er motstand, kan det hende at noen av følelsene rundt kirkerommet er døde. Det er heller ikke bra.DET VAR ANDRE TIDER høsten 1982. Erik Hillestad inviterte til fest i Fagerborg kirke. I to år hadde han skrevet på musikalen «Dans med oss, Gud!». Den handlet om en gruppe ungdommer som tar seg inn i en kirke, for å holde fest med Vårherre. De har med egen vin. Det drikker og banner. Alt mens Dagsrevyen filmet. Det ble et satans bråk.{ndash}Jeg ble en folkefiende over natta. Alle støttespillerne i Kirkelig kulturverksted følte seg krenket. Jeg fikk skikkelig kjeft, altså.{ndash}Men du likte det?{ndash}Det var høydepunktet i mitt opprør, men de første månedene var jeg litt deppa. Jeg gikk noen runder med meg selv før jeg kom til at: jo, dette var riktig. {ndash}Er det et ønske om å provosere når du kaller Bjarne Brøndbos plate for «Salmer på ville veier», og sier at den inneholder sanger som burde vært i salmeboka?{ndash}Ja. Det er nyttig med provokasjon når det har en hensikt. {ndash}Og hva er hensikten?{ndash}Å få folk til å tenke gjennom hva en salme egentlig er. Hva gjør en salme til en salme? Hvis man ikke blir provosert, så tenker man ikke så grundig over ting.{ndash}Har noen blitt provosert?{ndash}Jeg har fått noen sinte brev, ja. Fra noen som mener at dette er en kritikk av kirken.{ndash}Og det er det?{ndash}Ja, så absolutt. Den norske kirke kaller seg en folkekirke {ndash} da må de slippe til folkets egne poeter. Ikke bare en ekspertgruppe som skriver salmer etter oppskrift. Både Alf Prøysen, Erik Bye, Ole Paus og Rudolf Nielsen har skrevet salmer. Gamle salmer trenger å fornyes og besudles.{ndash}Er ikke det å besudle negativt ladet?{ndash}Det er et fint ord. Jeg tar det som en ære å bli kalt besudler. Helt siden Jesus ble født i en stall med møll og halm, har det vært en besudling av det aller helligste. Salmedikteren Landstad ble beskyldt for å besudle salmene med ord om gard og grend. Det handler om inkarnasjon. Gud må komme nær oss, i språk og billedverden. {ndash}Finnes det musikalsk blasfemi?{ndash}Nei. Det er helt utenkelig.DET VAR MYE MUSIKK og salmesang hjemme hos familien Hillestad. Faren skrev salmer. Morfaren, Sigvart Engeset, var salmedikter fra Ørsta. Mora var musikkterapeut. Erik har spilt både piano og trommer. Han er oppvokst i Ullevål Hageby, men familien flyttet til Bergen da han var 11 år. {ndash}Det var helt fantastisk å komme fra Ullevål Hageby til Bergen. Byen hadde et enormt trøkk. I Bergen tør man la seg begeistre og bruke store ord. Her i Oslo er vi så blaserte. Her var det også mobbeårsak å være prestesønn. I Bergen var det omvendt. Men etter fire år flyttet vil til Asker. Det likte jeg dårlig.Redningen ble tensingmiljøet, der han traff likesinnede. En av dem var Atle Sommerfeldt, som nå er generalsekretær i Kirkens Nødhjelp. En annen var Marianne Lystrup. Erik var 17 år da de ble kjærester.{ndash}Altfor tidlig, smiler Erik.To år etter ble de gift.{ndash}Altfor tidlig, smiler Erik.De hadde dårlig tid og ville gifte seg. De var ikke 20 år, myndighetsalderen den gangen, og måtte søke Kongen om lov.{ndash}Vi var naive og dumme. Vi visste ikke hvem vi var, og hvordan vi kom til å utvikle oss. Men vi har hatt flaks. SAMMEN HAR EKTEPARET fire barn, som kom i to bolker. De eldste jentene er 23 og 21 år. En negledesigner og en sangstudent i London. Så ei jente til på 12 år, og til sist en gutt på 10 år. Det var sønnen som ga Erik panikk da han nylig spurte om de ikke kunne gå på fotballkamp sammen. Erik hater fotball. Ifølge brorens 50-årstale, er dette setninger du aldri vil høre Erik si: «Vil du være med på fotballkamp?» «Jeg vil ikke ha dessert.» «Vil du være med ut og se på den nye bilen min?» «Jeg er lei av å reise.»At han liker å reise bekrefter cd-katalogen fra Kirkelig Kulturverksted. Han har spilt inn plate med SKRUK i Ecuador. Med Marianne Antonsen i Sør-Afrika. Med Sigvart Dagsland i Thailand. Med Jørn Simen Øverli i Russland. Sammen med Aage Kvalbein reiste han rundt i Frankrike, Spania og Italia og lagde tre cd-er med undertittelen «en reise i vin og musikk». Erik Hillestad tok med seg Sondre Bratland til Betlehem, og var den første som fikk spille inn plate i Fødselskirken.{ndash}Jeg visste ikke hvor glad jeg var i å reise før jeg begynte med disse prosjektene. Jeg har oppdaget verdener som jeg ikke ante eksisterte.VERDEN HAR OGSÅ OPPDAGET Erik Hillestad. I 1998 hadde han hele regien for en stor konsert på Tempelplassen i Dharamsala i India, til ære for Dalai Lama. To år seinere hadde han regien på artistene på gjenforeningskonserten med sør- og nordkoreanske kunstnere. På scenen sto Art Garfunkel og Scorpions. På tribunen satt 60000. Oppdraget fikk han fra Worldview Rights.HAN MÅ HA EN TÅLMODIG FAMILIE. Det blir sagt at de første fem åra av Kirkelig Kulturverksted levde plateprodusenten på kona. Siden har han omtrent ikke vært hjemme. {ndash}Det er ikke så mange flere enn Kongen du spør om tillatelse når du får en idé?{ndash}He-he. Jeg venter heller og ser om jeg må be om tilgivelse.{ndash}Til høyere makter?{ndash}Det skjer rett som det er. Men nå tenkte jeg mer på makt og myndigheter.Kona Marianne er redaktør i Vårt Land. Det var den avisa som skrev om «fyllekalas» i Kulturkirken Jakob etter en konsert for aidssaken i fjor. {ndash}Ja, det ble servert både øl og akevitt. Og ja, det var noen berusede personer. Men jeg ser ikke noe galt i det. {ndash}Hva med å få permanent skjenkeløyve med bar i sakristiet?{ndash}En ting er å servere vin som en del av en konsert eller et privat nachspiel. Det er noe annet om vi skal selge alkohol for å overleve. Da får jeg en bismak.{ndash}Er det vanskelig å tjene Gud og kapitalen på en gang?{ndash}Om vi har kjempeoverskudd og blir personlig rike, blir det et problem. Men så lenge det handler om å holde hodet over vannet, så er dette bare et verktøy for å realisere noe annet. {ndash}Både med og uten alkohol?{ndash}Jeg har aldri forstått koplingen mellom avholdssak og kristendom. Det er en forkledd form for angst. I kirken har det alltid vært mye angst for å gjøre noe galt. Og det er kanskje da, når man er så livredd, man gjør de største feilene. Man må våge, ta noen sjanser og la det stå til. Da vil det som ikke er så lurt, falle fra av seg selv.SOLA ER PÅ VEI NED OVER KIRKEKLOKKENE. Erik Hille-stad må tilbake på jobb i platestudioet, som ligger i toppetasjen hjemme på Frogner. Men det er her, i toppen av kirketårnet ved Ankerbrua, han legger plateplaner for de neste åra. Og han er stadig optimist.{ndash}Jo større trykk det er fra en kommersiell supermakt, jo kraftigere blir motstanden. Den kan bli veldig liten, men det er alltid noen der. Det er alltid behov for å bringe lyttere nytt innhold, nye opplevelser, noe hittil uhørt. Men det koster penger å skape nye produksjoner.{ndash}Hva sier du om et multinasjonalt plateselskap vil kjøpe dere for en milliard kroner?{ndash}Nei. Det ville vært en stor felle, fordi... Erik Hillestad avbryter seg sjøl. Han ser nesten drømmende ut.{ndash}Sa du en milliard? kjartan.brugger.bjanesoy@dagbladet.no

<HLF>Kulturkjempe:</HLF> Hillestad har fått æren for at kirken har åpnet dørene for kultur. Han er mannen bak Kulturkirken Jakob i Oslo. Foto: Lars Eivind Bones