Estland slår Norge og Europa på IT

I Estland kan du handle øl, bestille pass, svangerskapspenger og parkering online.

- KOM NESTE SOMMER, da skal vi dra på ølfestival sammen i Tallinn. Inngangen betaler vi med mobilen. Halvliterne likeså, sier Ivar Tallo. Lederen av den ideelle organisasjonen e-Governance Academy har noe å feire. Mobildekningen i Estland er på 102 prosent, det betyr at det er flere SIM-kort enn mennesker. 82 prosent betaler skatten sin på nett.

Vi er i Estland, landet som inntil 1991 var underlagt Sovjetunionen. På 15 år er framgangen formidabel. Ivar fikler med en kortleser og stikker det nye identitetskortet inn i laptopen sin. Han vil vise meg hvem han er. Vi klikker oss inn på myndighetenes side om Ivar på nett. Her har de samlet all offentlig informasjon om ham. Jeg finner ut at han har en Saab. Og ja, han betaler parkering for den med mobilen, som halvparten av landets befolkning gjør.

Vi scroller nedover skjermen. Alle offentlige kontorer ser ut til å være representert. Hadde jeg skjønt estisk kunne jeg leste karakterene hans fra universitetet. Ivar selv holder oversikt over pensjonen sin her, samt helseforsikringen, han kan se på bygningsregisteret om han vil, migrasjon, bankforbindelser, han søker om nytt pass, han ordner med skatten, han stemmer ved valg, han snakker med myndighetene. Esterne som fikk rasjoneringskort før murens fall, trenger ikke å bære med seg papirer lenger, de behøver ikke å bekymre seg for å rote bort ting, alt er online. Det ser ikke så veldig fancy ut, men det fungerer.

- Som du ser, det er programmerere som har laget denne siden, jeg vet ikke hvor designerne har vært. Men dette er fint for meg, som er en sånn professoral type og roter bort alt, humrer Tallo, som chatter og klikker og snakker med meg samtidig.

VI SPASERER UT I PARKEN i sentrum av Tallinn. Som vanlig blåser en iskald vind. Men det trådløse nettverket dukker straks opp. Hele landet er dekket av nett. De fleste nettverkene er åpne og gratis her i landet.

Mens Norge baler med å slå sammen tre statlige etater til én, for øvrig med det uforståelige navnet NAV, kan man i Estland bestille pass online. Og har man ikke nett hjemme kan man jo for eksempel gjøre det på en Statoil-stasjon. Alle har trådløst nett.

Det lille landet innerst i Østersjøbukta som har sluppet markedsøkonomien så løs at EU mener de har for få reguleringer, har vært opptatt av nett siden slutten av 90-tallet. E-stonia er en sentral del av landets overgang til økonomisk liberalisme. For i

Estland er nyliberalismen trådløs.

Estland slår Norge og Europa på IT

- Det var bare noe folk omfavnet, en spennende teknologi. Mesteparten av dette står det private næringsliv for. I begynnelsen var det noe man gjorde for å tiltrekke seg kunder. Så var det for å ikke mister kunder, sier Tallo, som ikke synes det er rarere å gå på kafé med laptopen, enn med papiravisa. Når han reiser utenlands overraskes han stadig over at resten av Europa ligger sørgelig langt tilbake teknologisk.

FORTSATT BEFINNER VI oss i et av EUs fattigste land. BNPen er en firedel av Irland og Tyskland.

Bare 40 prosent har datamaskin hjemme. 69 prosent er likevel knyttet til nett på en eller annen måte. Og alle har tilgang. 730 surfesteder er satt opp og dekker hele landet, for dem som ikke kan surfe hjemmefra. Å ha nettilgang ses på som en menneskerett i Estland, det er til og med nedfelt i loven.

Estland er på samme nivå som Storbritannia når det gjelder e-handel. Og på e-service rager de i toppen. Landet er mye lengre fremme enn naboene i Baltikum, som både deler samme historie og er i samme størrelse.

DET FINNES INGEN ENKEL forklaring på hvorfor man nå kan putte e foran alt i Estland. Men det viste seg at politikerne har prioritert IT uten å tenke veldig bevisst over det, helt fra midten av 90-tallet.

- Det var ingen bevisst avgjørelse, men vi fant ut etterpå at vi fra 1994 til 2004 brukte rundt 1 prosent av nasjonalbudsjettet på IKT hvert år, forklarer Tallo.

Alle skolene skulle på nett allerede i 1996 i tiltaket som ble kalt Tigerspranget.

Dagbladet.no ble lansert bare ett år tidligere. Bak Tigerspranget sto en ivrig estisk ambassadør til Washington, ideen ble omfavnet av den daværende presidenten og i 1999 var spranget gjennomført, med tilhørende opplæring av lærere og omlegging av pensum.

At Estland klarte det teknologitunge Sverige og oljerike Norge ikke er i nærheten av, knyttes nært opp til gjenoppbyggingen av landet etter jernteppets fall. Estland kunne bygges opp fra skratsj, med den tøffeste, nye teknologien tilgjengelig. Landet er også så lite at det er overkommelig å få alle på nett.

- 100 prosent av den offentlige sektoren er på nett, det er raskt, effektivt og transparent. 80 prosent av alle skatter er online. Alt som sendes forsvinner ikke noe sted, man kan se på mens en lov blir til. Budsjettet kan følges online, det er papirløst, sier Estlands eks-statsminister Mart Laar til Dagbladet.no. Han fremholdes ofte som en av sjefsarkitektene bak e-politikken. Han holdes også ansvarlig for innføringen av flat skatt i landet.

Å VÆRE POLITIKER I ESTLAND er ganske fint om dagen. Den økonomiske veksten er den høyeste i Europa, arbeidsledigheten går ned, det er byggeboom og investeringsgalopp.

Allerede i 2002 gikk møtetiden i den estiske regjeringen ned fra 4 til 1 time. Alle statsrådene bruker laptop under møtet. Et kvarter etter møtestart kan hvem som helst lese det begynnende referatet fra møtet, som legges ut fortløpende på nett. Her kan ministrene stemme over forslag og byråkratene kan følge med.

- Alle de ulike organene i staten har egne systemer, men vi har fått dem til å snakke sammen, sier Tallo. Og folket kan surfe på informasjonen med ID-kortet sitt, som Ivar demonstrerte. Alle innbyggerne må ha et slikt. Det er utstedt over en million av dem nå.

ID-kortet har privat signatur og brukes sammen med en pinkode. Kortet fungerer som en nøkkel til databasen til det offentlige. ID-kortet har ført til at man ikke trenger å ha førerkort i Tallinn, det er registrert i kortet. Man kan også fylle det opp med penger, og bruke det på offentlig transport. Kontrollørene sjekker om du har betalt via sin mobiltelefon. Det samme gjør parkeringsvaktene.

FOR TIDEN SETTER MAN E foran det meste i Estland. Det er e-hendel, e-stonia, e-valg, e-politi, e-taxi, e-øl og e-demokrati. Tallo har selv vært med å endre loven gjennom e-demokratiet. Han klikket seg inn på nettsiden Today, I decide.

- Folk kan foreslå noe for myndighetene på nett, og det blir sendt til relevant kontor. Flesteparten av forslagene blir det nok ikke noe av, men jeg har gjort det selv, og det fungerte. Tallo fikk fjernet skiltforbudet i Tallinn etter at en organisasjon satte opp skilt om gratis nettilgang, og fikk pålegg om å fjerne det.

I FJOR holdt landet verdens første landsomfattende valg online. Ivar Tallo stemte på en pub. Han var en av få. Bare 9317 deltok i valget online, bare 1,8 prosent av de stemmeberettigede. Prosjektet kostet 300 000 euro, altså 30 euro for hver avlagte stemme! Noen sier det ikke har vært verdt det. Tallo smører meg med tålmodighet.

- I Estland betalte 82 prosent skatten sin på nett i 2004. Alle er veldig fornøyd med det. I 2000 var det bare 9 prosent som betalte skatt online.

I ØSTBLOKKBYEN Narva, som ligger på grensa til Russland, er ikke alle like fornøyde.

- Jeg har tilgang på en datamaskin. Men jeg stemmer ikke på nett. Estisken min er ikke god nok, sier Igor Rozberg. Han snakker russisk, som 95 prosent av beboerne som bor i byen. Til og med estlenderne her snakker dårlig estisk. Men landet med en russisk minoritet på rundt 25 prosent har ikke tatt hensyn til det gamle herskerfolket, som mange fortsatt ser på som kolonister. Ingenting er på russisk lenger i dette landet. Dermed kan ikke Igor og de andre bysbarna følge planene for byen deres på nett.

Kritikere fremhever også sikkerhetsrisikoen. For finnes det noe system som er trygt nok til å kjøre et valg? Det er i alle fall planen. Det Linux-baserte systemet skal brukes igjen ved neste parlamentsvalg, som holdes i 2007.

- Når man bygger opp et så stort e-system må man ha et enormt antall ekspert for å bygge det opp, så vi leier hackere som går inn og tester systemene. Det er et suksessrikt prosjekt, sier Laar.

Men i fjor måtte flere byråkrater straffes etter en helikopterulykke. Nysgjerrigheten ble for stor, og de statsansatte med tilgang til systemet gikk inn på sidene til de som døde for å finne ut mer om dem.

ENDRINGENE ER STORE i det gamle østblokklandet der folket ble gode på køståing. For å få med alle på den nye e-hverdagen i Estland ble det privatfinansierte prosjektet Vaata Maailma lansert, enkel pc-bruk til eldre og funksjonshemmede ble satt i gang der de bodde, og 10 prosent av befolkningen deltok. I dag kan man søke om svangerskapspermisjon på nett.

- Man får et ferdigutfylt skjema online. Det eneste staten trenger er bankkontonummeret ditt. Man sjekker at dataene er korrekt, klikker på ok, det tar 3 minutter, sier Tallo.

Han slipper å møte en eneste byråkrat.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på mail.

IKKE SÅ NETTVENNLIG:</B> Igor Rozberg i Narva på grensa til Russland kan ikke bruke de nye nettjenestene. Han snakker ikke godt nok estisk, et problem for mange i den russiske minoriteten.
<B>HANDLER HALVLITERE MOBILT:</B> Estland setter e foran alt om dagen. E-øl er en av tingene man kan kjøpe elektronisk.
<B>STEMTE PÅ NETT:</B> Den estiske statsministeren Andrus Ansip stemte på nett i kommunevalget i Tallinn i oktober i fjor.
<B>HALVPARTEN MOBILPARKERER:</B> I Tallinn bruker halvparten av befolkningen mobilen til å betale for parkering. Parkeringsvaktenes viktigste jobbredskap er mobilen.
NARVA:</B> Tallinns tredje største by er også dekket av nett. Men i denne byen sliter den russisktalende befolkningen med å få tilgang.
TRÅDLØS ØSTBLOKK:</B> Landbygda i Estland er fortsatt en stor minnebok over sovjettida, selv om bygder og byer pusses opp. Her fra Huuru i 2002. Nettcafeen er på plass.
SURFER OVER ALT:</B> Estland er dekket av nett.
KJØPER ØL MED MOBILEN:</B> Ivar Tallo, lederen av den ideelle organisasjonen E-governance, handler med mobil og holder oversikten på nett.
<B>FRIHET I ET LITE KORT:</B> Det nye id-kortet er innført og gjort obligatorisk for alle estere. Putter du det inn i PCen finner du offentlige opplysninger om deg samlet på ett sted.
<B>NETT OVER ALT:</B> I Tallins største kjøpesenter surfer folk.
ÅPNET OPP FOR IT:</B> Estlands tidligere statsminister Maart Laar kjempet for it og flat skatt.