Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Mer
Min side Logg ut

Et barn er født i Nasaret

Teologene tar ikke juleevangeliet bokstavelig.

JESUS BLE FØDT  i Betlehem, får du høre i kirker over hele landet i dag. Slik står det også i de to bibelfortellingene om fødselen til kristendommens sentrale skikkelse: Lukas- og Matteusevangeliet.

Men det stemmer ikke nødvendigvis med den gjengse oppfatningen blant forskere som har fordypet seg i den historiske Jesus.

- Det mest rimelige er at han ble født i Nasaret, men vi vet ingenting sikkert om det, sier førsteamanuensis Rolv Nøtvik Jakobsen, som underviser i prekenlære på Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo.

Et flertall av vitenskapsmenn heller i retning av at Jesus ble født i Betlehem, skriver det amerikanske magasinet Time i en stor artikkel om Jesu fødsel tidligere denne måneden.

For selv om forskerne er sikre på at det levde en mann som het Jesus, som vokste opp i Nasaret og ble korsfestet, er historien om fødselen hans langt mer usikker sett fra et vitenskaplig synspunkt.

I BIBELEN  er det fire fortellinger om Jesu liv og virke. Evangeliene etter Markus og Johannes inneholder ikke noen beskrivelse av Jesu fødsel, i motsetning til Lukas og Matteus.

    Josef drog da fra byen Nasaret i Galilea opp til Judea, til Davids by Betlehem, siden han var av Davids hus og ætt, for å la seg innskrive sammen med Maria, sin trolovede, som ventet barn. (Lukas 2, 4-5)

I Lukasevangeliets andre kapittel finner vi juleevangeliet slik vi er vant til å høre det. Josef og Maria bodde i Nasaret. Da den romerske keiser Augustus bestemte at han vil ha hele verdens befolkning innskrevet i mantall, reiste Josef med sin høygravide forlovede til byen der slekta hans stammet fra - Betlehem.

Mens de var der, blir Jesus født i en stall, ettersom de ikke fikk losji på herberget.

MATTEUS FORKLARER  det annerledes. Han fastslår kort og godt at Jesus ble født i Betlehem, uten å fortelle noe om en reise dit.

- Det er vanlig at de som forsker på Det nye testamentet regner fødselsberetningene som legendeforellinger, sier Nøtvik Jakobsen.

Når evangelistene skulle fortelle historien om Jesus, antakelig fra 30-40 år etter at han ble korsfestet, hadde de trolig gode muntlige kilder på den siste fasen av Jesu\' liv.

Fødselsberetningene antas å ha blitt påvirket av helteberetninger og tar i bruk litterære virkemidler fra denne tidsepoken. At fødselen stedfestes til Betlehem, var viktig for å understreke at Jesus var den Messias som jødene hadde ventet på, som profetene hadde sagt skulle komme fra Davids by - altså Betlehem.

Men også andre elementer i fødselshistoriene til Lukas og Matteus er kjent fra andre heltehistorier.

JOMFRUFØDSELEN  er et sentralt punkt i begge fortellinegne om Jesu fødsel.

    Men engelen sa til henne: «Frykt ikke, Maria! For du har funnet nåde hos Gud. Du skal bli med barn og få en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus.» (Lukas 1, 30-31)

Både hos Lukas og Matteus blir Maria gravid før hun og forloveden Josef har hatt sex. Hos Lukas fortelles historien fra Marias synspunkt, og det er hun som får budskapet fra engelen Gabriel.

I Matteusevangeliet ser forfatteren saken fra Josefs ståsted. Han oppdager plutselig at forloveden er med barn, selv om han ikke har vært sammen med henne seksuelt. Selvsagt blir han mistenksom.

    Josef, hennes trolovede, som var en rettskaffen mann og ikke ønsket å føre skam over henne, ville da skille seg fra henne i stillhet. (Matteus 1, 19)

Men så får Josef et budskap fra en engel i en drøm, slår seg til ro og gifter seg med Maria.

Men Jesus er ikke den eneste helten på denne tiden som ifølge legenden er resultatet av en jomfrufødsel. Stephen Patterson ved Eden Theological Seminary forteller til Time at det finnes liknende beretninger om fødselen til Platon (født ca. 427 f.Kr.), Aleksander den store (356 f.Kr.) og keiser Augustus (63 f.Kr.).

- Paulusbrevene, som er eldre tekster enn evangeliene, viser ikke noe kjennskap til en jomfrufødsel, sier Rolv Nøtvik Jakobsen ved Det teologiske fakultet i Oslo.

Heller ikke Markusevangeliet, som forskerne er ganske sikre på at forfatterne av Lukas- og Matteusevangeliene brukte som kilde, nevner jomfrufødselen.

Nøtvik Jakobsen mener imidlertid at spørsmålet om jomfrufødsel ikke er så avgjørende for hvem Jesus egentlig var.

- Jeg har heller ingen problemer med å tro at det faktisk kan ha vært sant, sier han.

69 PROSENT  av det amerikanske folk tror på jomfrufødselen, ifølge en spørreundersøkelse foretatt av det amerikanske magasinet Newsweek.

Bare 30 prosent av det norske folk tror på jomfrufødselen, sier en fersk undersøkelse i Norge foretatt av MMI for Vårt Land.

Det er færre som regner seg som kristne i Norge enn i USA, men også blant nordmenn som sier de er kristne, tror bare 48 prosent at Maria var jomfru da Jesus ble født ifølge MMI-undersøkelsen.

- Hvis man tror på Gud, skulle det ikke være vanskelig å tro på jomfrufødselen. Alt er mulig for Gud, sier Anne Margrethe Saugstad, lærer ved Høgskolen i Staffeldtsgate, til Vårt Land.

BETLEHEMSSTJERNEN  er et annet fenomen som har skapt mye diskusjon og spekulasjon. Vi finner den i Matteusevangeliet.

    Da de hadde hørt kongens ord, drog de av sted. Stjernen som de hadde sett gå opp, gikk foran dem, inntil den ble stående over stedet der barnet var. (Matteus 2, 9)

Var det egentlig en stjerne de vise mennene fulgte? Det står forresten ingenting hos Matteus om at det var tre vise menn, ei heller at de var konger - dette er ting som har kommet inn i tradisjonen på et seinere tidspunkt.

Opp gjennom åra har man forsøkt å forklare Betlehemsstjernen med Halleys komet, supernovaer eller planeter. Den forklaringen som det festes størst lit til i vitenskaplige kretser nå, er at det er en samstilling mellom planetene Jupiter og Saturn i år 7 f. Kr., skriver astronom Knut Jørgen Røed Ødegaard i en artikkel på nettsidene til Astrofysisk institutt ved UiO.

Dette kan ha sammentruffet med Jesu fødsel. Man regner med at Jesus ble født noen år før år 0. Herodes, som regjerte i Jerusalem da Jesus ble født, døde ifølge flere historiske kilder i år 4 f.Kr. En klar indikator på at Lukas ikke nødvendigvis er historisk korrekt i sitt evangelium, er at han samtidig tidfester Jesu fødsel til da Kvirinius var landshøvding i Syria. Det ble Kvirinius først omkring ti år etter at Herodes døde.

- DETTE ER VELDIG  lite spennende, sier Rolv Nøtvik Jakobsen.

Han sikter til forklaringen på stjernefenomenet og den klare historiske bristen i Lukas\' tidfesting av Jesu fødsel. Han understreker nok en gang at teologene ser på historien som en klassisk legendefortelling.

- Det blir å forholde seg til bibelhstorien på en kvasivitenskaplig måte, som ødelegger mye av spenningen. Dette handler om en mytologisk måte å fortelle historien på. Spørsmålet om meningen med historien er viktigere enn å bevise at det har skjedd akkurat slik.

Fødselsberetningene kan leses som prologer til den videre historien om Jesu liv, og gir en slags inngangsport til hvem Jesus var, mener Nøtvik Jakobsen.

- Gud som menneske ble født utenfor det fine, etablerte selskap. Allerede fra starten av var han truet.

Han synes det spennende med julebudskapet er at det gir mening for så mange mennesker den dag i dag.

JULAFTEN HØRER Rolv Nøtvik Jakobsen juleevangeliet i Tøyenkirken under gudstjenesten med påfølgende middag i regi av Kirkens bymisjon.

- Det fine med å feire julaften der, er at du kan feire både med familien og spise middag sammen med folk som ikke har andre å feire med, eller folk som vil feire med mange.

Her ser han også at Lukas\' fortelling om herberget som ikke hadde plass til Maria og Josef treffer sitt publikum.

- Mange av de som er til stede har selv vært henvist til herberger, sier han.

Da er det kanskje ikke så viktig for budskapet om byen het Nasaret eller Betlehem.

• Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til:

JULEKRYBBEN: I våre julekrybber og julespill henter vi inn vise menn fra Matteusevangeliet og hyrder fra Lukasevangeliet. Alle stables sammen i en stall, selv om de vise menn besøker Jesusbarnet i et hus ifølge Matteus. - Vi kobler alt sammen, og det blir en utrolig merkelig historie, sier Rolv Nøtvik Jakobsen ved Det teologiske fakultet i Oslo.
I FEIL BY? Valgerd Svarstad Haugland tente lys på det som skal være Jesu\' fødested i Fødselskirken i Betlehem i sommer.
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media
Kode24 - nettavis om utvikling og koding Elbil24.no -  nyheter om elbil KK.no - Mote, interiør, og tips Sol.no - De viktigste nyheter fra nettsider i Norge Vi.no - Quiz, kryssord og nyttig informasjon Dinside.no - teknologi, økonomi og tester Se og Hør - Kjendis og underholdning Lommelegen.no - helse, symptomer og behandling