Et bjeff om hjelp

Også hunder kan ha psykiske problemer. Heldigvis finnes det hjelp.

VI HAR ALLE VÅRT. Noen er redd for å snakke i forsamlinger. Andre beveger seg i spesielle mønstre over brustein. Det finnes dem som legger håndflata over stekeplatene for å være sikker på at varmen er slått av. Det er nemlig ikke alltid så lett å være menneske. Men det kan også være en utfordring å være hund.

Et økende antall nordmenn oppdager at dyra deres har atferdsproblemer. Hunder og katter faller utenfor. Gnagere utvikler aggressive holdninger. Papegøyer er ikke lenger seg selv.

Heldigvis finnes det hjelp, ikke minst for hunder.

-  FARO HAR ALLTID vært et problem, i forhold til hva jeg forventet. Det jeg ville ha var en brukshund. Så fikk jeg en sofasliter. Faro liker godt å sitte og se på blomster.

-  Omtrent som oksen Ferdinand?

-  Ja.

Margrete Lund-Johansen smiler. Hjemme i stua på Gullkroken i Oslo sitter den store schæferen hennes rolig i sofaen. Det var ikke slik Lund-Johansen hadde sett det for seg. Hun hadde drømt om en aktiv konkurransehund, men fikk en hund som nyter å sitte alene i familiens ørelappstol.

-  Hvordan ble han slik?

-  Antakelig henger det sammen med at han fikk mye juling som valp. Faro har hatt mye vondt.

-  Når forsto du at noe var galt?

-  Da han var fire måneder, skjønte jeg at han ikke var frisk. Da lå han bare og sov på sofaen.

LUND-JOHANSEN har også hunden Zizco, en to år gammel border collie. Et skikkelig grensetilfelle, som Margrete sier. Zizco er redd ulike lyder, og i det vi sitter og prater, høres en trommelyd langt unna. Mer skal det ikke til før Zizco tar halen mellom beina og forsvinner.

-  Der kan du se. Han skal være en konkurransehund, så du kan tenke deg. Zizco er også kjapp i avtrekkeren når det gjelder å bite folk. Hvis han blir trengt opp i et hjørne, får man ingen advarsel før det sier pang. Zizco har bitt meg også.

-  Spør noen hvorfor du gidder å ha en sånn hund?

-  Jo da. Men for meg er det enten eller. Enten må han avlives eller så må han være sammen med meg. Man omplasserer ikke et problem.

-  Hvordan har Zizco det på nyttårsaften?

-  Han går veldig inn i seg selv, og løper inn under trappa. I år tar vi ham med oss og reiser til fjells.

-  Hva med medisiner?

-  Jeg har prøvd DAP, Dog Appeasing Phermone. Det hadde en beroligende effekt på Faro, som ikke hadde behov for det. Men det virket ikke på Zizco. Jeg har vurdert om jeg skal forsøke dop på ham.

-  Lykkepiller?

-  Ja, jeg har tenkt på det. Men jeg vet jo ikke hvordan han hadde reagert på pillene. Og jeg vil ha en hund med masse liv, ikke en som er sløvet ned.

-  Hva tror du folk som ikke har hund tenker om en som deg?

-  «Hakke gæren», tenker de vel.

AV OG TIL er Margrete Lund-Johansen inne på nettsida «Paltalk». Der treffer hun andre hundemennesker, og det var her hun traff Gry Løberg. Hun er atferdskonsulent på selskapsdyr, og har siden 2001 drevet Manimal, et «atferdssenter for selskapsdyr» på Steinkjer. Løberg har hjulpet Margrete med begge hundene hennes, og har de siste åra hatt flere hundre hunder inne til konsultasjon. Løberg forteller at et vanlig problem er mangel på erfaring. Hunder eksponeres i voksen alder for noe de ikke har opplevd før.

-  En klassiker er at folk kjøper hund uten å ha tenkt så mye gjennom det på forhånd. De kommer over noen som har en valp igjen fra et kull. Så får de råd fra oppdretteren som kan bidra til å gjøre vondt verre. Et eksempel er han som ble fortalt at hunden ikke burde ha kontakt med barn før den var minst ett år gammel. Samme hund kom til meg fordi den var aggressiv mot barn. Den hadde rett og slett liten erfaring med barn.

70-80 prosent av aggresjonen hos hunder er frykt-aggresjon. Hundene er redde fordi de har for lite erfaring, eller fordi de har opplevd noe skremmende.

-  Som for eksempel?

-  En hund kan ha blitt banket opp av en større hund da den var valp. Eller den kan oppleve sin første nyttårsaften på en brå og voldsom måte. Men det er variasjon mellom individene. Noen hunder tåler mye mer enn andre.

EN ANNEN GRY med kompetanse på dyrs atferd, er veterinær Gry Eskeland. På adferdssenteret hun driver i Moss har hun fått henvendelser om både katt, gnager og selskapsgris.

-  Og så hadde en problemer med en papegøye.

-  Hva feilte papegøyen?

-  Den skrek. Papegøyen hadde et veldig behov for oppmerksomhet.

Men det er hunder Eskeland jobber mest med. Hun understreker at hun ikke kan endre hunders personlighet. Men hun kan endre strategiene hundene bruker mot det de er redde for.

-  Hvis de er redd fremmede, er det to måter å takle det på. Enten å trekke seg vekk eller gå mot og bjeffe. Fordi mennesker lett skremmes av bjeffing, lærer mange hunder at bjeffing fungerer. Jeg har en historie om to risenschnausere som begge var litt usikre på fremmede, og som kom inn i en heis med flere ukjente personer. Den ene gravde seg nesten inn i veggen, mens den andre begynte å bjeffe og hoppe mot de fremmede. Dette gjorde hunden selv om det ikke hjalp, de fremmede kunne jo ikke jages vekk inne i en heis. Dette viser hvordan hunder har ulike strategier.

Eskelands behandling handler først og fremst om å få hundene til å endre atferd. Hundene må lære seg at det ikke nytter å bjeffe på fremmede mennesker.

-  Dette kalles atferdsmodifisering. Ellers handler det mye om å endre rutiner for eierens del. Og til slutt har vi medisinering. Det er sjelden jeg bruker det, men det hender. Angstdempende medisiner, for eksempel.

Eskeland forteller om såkalte fermoner, naturlige luktstoffer hunder skiller ut. Et av dem finnes framstilt på kunstig måte, og hunder vil ofte beroliges av lukten. Det er dette middelet Margrete Lund-Johansen har forsøkt på sine hunder.

BRUK AV STRAFF er en kontroversiell behandlingsmåte innen såkalt atferdsmodifisering av hunder. Verken Eskeland eller Løberg bruker fysisk straff. Løberg har skrevet artikler mot bruk av elektriske halsbånd, som ifølge Løberg er en måte å straffe hunder på, som brukes i visse miljøer i Norge.

Johan B. Steen er en av forkjemperne for strømhalsbånd. Steen er professor i biologi, entusiastisk rypejeger og en kjent skikkelse innen jakt- og fuglehundmiljøet. Vi når ham på telefon fra Hjerkinn, der han er ute og går i skogen.

-  Du er tilhenger av strømhalsbånd?

-  Naturligvis. Jeg sier naturligvis, fordi spørsmålet er idiotisk. Du kunne ha spurt meg «Er du tilhenger av våpen?» Det er et like idiotisk spørsmål. Spørsmålet er hvordan man bruker våpenet eller det elektriske halsbåndet. Alt kan misbrukes, men det kan også brukes til det gode. Elektrisk halsbånd brukt på riktig måte er sannsynligvis det mest humane og effektive dressurmiddelet man har.

PROFESSOR STEEN har selv brukt strømhalsbånd for å vende fuglehunder av med å jage fugl.

-  Alle aksepterer elektriske halsbånd for å vende fuglehunder av med å jage sau. Så er det noen som sier det er forskjell på å vende hunder av med å jage sau, og å vende dem av med å jage ryper. «Tull!» sier jeg da. Når vi lærer en hund av med å jage ryper, bruker vi et støt som varer et hundredels sekund. Det har sin effekt, ikke fordi det er sterkt, men fordi det er øyeblikkelig. Hunden overraskes.

-  Tror du elektriske halsbånd kan hjelpe hunder som har angst?

-  Det tviler jeg på. Elektriske halsbånd sier «nei». Det finnes også halsbånd som spiller en oppmuntrende lyd. Når man setter fram mat til hunden, kan man gi den en oppmuntrende lyd, et tingeling. Hunden er henrykt og kaster seg over maten. Kanskje kan slike halsbånd brukes overfor hunder som har angst. At man kan spille en glad melodi hvis de er redde. Men jeg har mine tvil.

-  Hva syns du om at hunder får lykkepiller?

-  Nei, jeg har ikke noe sans for det, vet du. Det får være grenser. Det er mange folk i hundeverdenen som er spenna gærne. Hundene deres er alt, det er selve livet. Og de bruker kanskje lykkepiller da, hvis de tror hundene er deprimerte eller hva det nå er. Jeg har aldri hørt om en fuglehund som får lykkepille.

I TORVMYRVEIEN på Lørenskog møter vi enda en border collier. Bingo er en engstelig hund som foretrekker å sitte under trappa og bjeffe. Matmor Kristin Hauger ber oss om å ikke se Bingo i øynene. Da blir han bare mer sint.

-  Han er veldig engstelig. Både for nye lyder og situasjoner, men først og fremst fremmede mennesker.

Mens Bingo sitter under trappa og bjeffer, kommer familiens andre hund løpende. Filly er en fire år gammel flatcoat retriever med et langt vennligere gemytt.

-  Hun er helt super. Filly har det aldri vært problemer med, og hun vil alltid hilse på folk. Det er Bingo som er problemet.

KRISTIN HAUGER går jevnlig på norsk hundeeierskole. Der møtte hun veterinær Gry Eskeland, og for et par uker siden ble Bingo med til klinikken i Moss. Etter å ha gjennomgått en konsultasjon ble Kristin og Gry enige om å utarbeide et treningsprogram for Bingo.

-  Mye av det jeg trener på, handler om at han ikke skal bjeffe på fremmede. Han må også lære å slappe av og være fokusert på meg, ikke andre.

Under intervjuet bjeffer Bingo ustanselig. Først etter tre kvarter begynner han å roe seg.

-  Har du sett forskjell etter behandlingen startet?

-  Ja, bjeffingen går raskere over nå. Men det er en lang vei fram. Kanskje tar det halvannet år før vi kan se en endring. I går kjørte vi både buss, T-bane og tog, og det gikk veldig bra. Men han var sliten da han kom hjem.

-  Vil Bingo bli helt bra?

-  Han vil nok aldri bli overlykkelig over å se fremmede. Men kanskje han kan takle det litt bedre.

Engstelig hund: Bingo sliter med angst. Han er redd fremmede mennesker.
Et grensetilfelle: Border collien Zizco har problemer med høye lyder, og er kjapp i avtrekkeren når det gjelder å bite folk.
Angstbiterske: Schäferen Faro og border collien Zizco ble aldri de brukshundene Margrete Lund-Johansen hadde drømt om. Datteren Helle er glad i dem uansett.
En bråkmaker: Under intervjuet med Kristin Hauger bjeffet border collien Bingo høylydt i tre kvarter før den stoppet.