Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Mer
Min side Logg ut

Et helvete i paradis

Letemannskapene på Phi Phi Island finner enda en omkommet i ruinene av det som en gang var paradis. De klapper og viser tommelen opp. Nå kan nok en familie få svar.

- DER BODDE JEG.

Vi står i ruinene av det som en gang var paradisøya Phi Phi. Her har uttalige turister, inkludert nordmenn feriert. Her har folk solt seg, badet, nytt livet. Nå er det et helvete. Øya er ikke til å kjenne igjen. Hauger på hauger med rester etter ødeleggelsene ligger rundt om på hele øya. Bølgeblikk, papp, knus glass, knuste fliser, madrasser, dykkermasker, håndklær, tøyrester, klær, planker, sko og sandaler, sand og palmegreiner, ølfalsker og dokkemodeller ligger strødd om hverandre rundt i det tidligere paradiset. Dette synet er det vi iakttar da den lille thailandske mannen kommer bort til oss.

- Der bodde jeg, gjentar han og peker. Mannen rister på hodet og går mot stedet. Hjemmet hans er blitt til pinneved.

VI VIL IKKE SE. Der myndighetene mener bølgene møttes - midt på det smale og tettest bebygde området - er alt knust til ugjenkjennelig pinneved. Haugene med bygningsdeler, madrasser, møbler, og eiendeler til turistene som var der da bølgene traff, ligger i opptil tre meter tykke lag. Det er vanskelig å ta seg fram. Lukten av død slår mot oss.

Vi har munnbind, men det hjelper lite. Inntil et av de større byggene som fortsatt står - knust i fra kjelleren og opp forbi andre etasje- graver to frivillige i et hjørne.

- Her har vi funnet en, sier en av dem og peker ned i et mørkt ruinhull. Lukten avslører hva de snakker om. Vi vil ikke se.

De graver ut noen steiner, en treplanke, og restene av en tøybag. To øredobber og en utvasket liten blokk legges forsiktig på en stein.

- KANSKJE FRA DITT LAND? Ikke mer enn 40 meter bortenfor har et annet hjelpeteam hentet opp en omkommet fra ruinene. Kroppen pakkes omhyggelig inn og løftes opp på en trallevogn. Vi trekker oss unna, og ser den dødes siste reise fra øya på avstand. Hun fraktes på små gater ryddet i ruinhaugene, ned til havna, og ut på betongpiren som er det eneste der som står igjen. Derfra løftes hun ned i en gummibåt, som skal ta henne til fastlandet der identifiseringen pågår. Der ligger også cruiseskipet Paradise Cruise 1999. En kraftig kontrast til virkeligheten på øya.

- Mister, mister. Du må ta bilde av dette. Kanskje er hun fra ditt land, sier en av hjelpearbeiderne og strekker fram en svart, gjennomvåt og sandete rumpetaske.

Ut av den drar han et turistkart over Phi Phi øyene, og to blå pass. Tasken lå like ved den døde. Passene viser ansiktet på et lyshudet ektepar fra Sør-Afrika.

- Nei, sier vi og rister på hodet, men tar et bilde. Noen savner kanskje de to. Eller så kan de være blant de heldige som overlevde.

Inne på øya stopper en gravemaskin opp. Det er funnet nok en kropp i ødeleggelsene. Mannskapene løfter liket varsomt over i en plastbag. «Male. Western», skriver teamlederen på plasten. Så kommer et annet team bærende på en kropp. Det er en liten gutt. Vi snur oss vekk og møter blikkene til noen hjelpearbeidere bak oss. Håpløshet.

DYSTER BLUES. Midt på øya under et provisorisk overbygg, høres gitartoner. Omlag tusen flasker øl står stablet på betonggulvet som en før bølgene var en bungalow. Der står også et titalls TV-apparater, noen møbler, kasser med gjennomvåte turistbrosjyrer, og løse papirer.

Alt er samlet inn fra ruinene. Gitartonene stammer fra en thailandsk frivillig som øver fingrene i en pause. På gulvet foran ham sitter en annen på huk over et pledd fullt av smykker, nøkler, papirlapper og minnebrikker fra digitalkameraer.

- Vi sorterer ut det som kan brukes til identifisering. Folk gjenkjenner kanskje smykker og sånt, sier han.

Like ved sitter fem politimenn og spiser kylling og ris. De skal hindre plyndringen flere av katastrofeområdene har blitt utsatt for. Phi Phi er intet unntak. Her skal plyndrerne ha vært på ferde allerede dagen etter.

- DET SPØKER HER. Norsk-thailandske Khomkrip Thunapan Asdal (27) fra Kragerø jobber som frivillig på øya. Han forteller oss at flere av hjelpearbeiderne som vokter området på nettene har hørt barn og voksne som bader og ler og folk som holder fest på stranda.

- Men de har aldri sett dem, forteller han. Vi stopper opp.

- Selv vet jeg ikke om det spøker her. Men det er det de sier, forteller han.

Ved piren sitter hotelleeier Charlie Taecha og registrerer dem som går i land. Vi pressefolk må registrere oss med navn, arbeidssted og land. Taecha forteller oss at det bor 5000 mennesker på øya. Hotellene og bungalowene utgjør 3000 rom. 30-40 utlendinger drev business på øya. Men man vet ikke hvor mange som faktisk er savnet fra Phi Phi.

- Det var omkring 6000 turister her natt til 2. juledag. Det var skandinaver, briter, tyskere, franskmenn, japanere, australiere og amerikanere. Det er nesten alltid fullt på denne tida av året, sier Taecha. Han eier Phi Phi Princess resort og Phi Phi Charlie Beach resort. Eller eide.

- 60 av mine ansatte er savnet, sier mannen. Disse seks ordene har han måttet si utallige ganger den siste uka. Han ser tomt på oss. Vi har ikke ord. Nok et lik blir båret forbi. Vi kjenner at det er på tide å dra fra slagmarken.

- HAR DERE EN JOINT? På stranda nedenfor sitter en ankerkvinne i et stort internasjonalt TV-selskap og kjefter som besatt i mobiltelefonen. Ved siden av sitter hennes tekniker og svetter. Han ser ukonfortabel ut.

- Jeg står fortsatt uten kameramann. Den idioten teksta meg og sa han stod ved Banana Club-skiltet. Som om jeg vet hvor det står i dette kaoset. Og jeg glemte myggolja. Jeg har sikkert fått en farlig sykdom, sier hun høylydt i mobilen.

Vi kommer i prat. Hun spør om vi har opplevd lignende katastrofe. Vi rister på hodet.

- Dere har ikke en joint, spør hun plutselig.

Vi rister på hodet igjen.

- Faen. Få ræva i gir. Vi går, slenger hun til den svette teknikeren som haster seg opp med kamera og stativ.

Selv tusler vi mot båten som skal ta oss vekk fra helvetet.

FRIVILLIG: Nordmannen Khomkrip Thunaphan Asdal fra Kragerø jobber som frivillig med thailandske redningsmannskaper på Phi Phi.
TIL MUSIKK: I bakgrunnen bruker en av hjelpemannskapene pausen til å spille gitar. På dette stedet, midt på øya, samles alt av verdi samt eiendeler til mulige savnede, og blir gransket for kjennetegn som kan brukes i ID-arbeidet.
PASS: Ved en av de omkomne som ble funnet, var det en rompetaske med to Sør-Afrikanske pass. En kvinne, og en mann.
KONTRAST: En omkommet trilles til en gummibåt som skal ta henne til fastlandet der identifiseringen pågår. Ved siden av ligger cruiseskipet Paradise Cruise 1999.
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media