Et lite stykke Norge

Nordmenn har lenge handlet over grensa, fordi det er billigere. Nå gjør arbeidsgiverne det samme.

DET VAR EN GANG et slagord. Et som var laget før noen begynte å snakke om kronekurs og lønnsutvikling. I en liten møbelfabrikk på Sunnmøre henger det ennå: «Norske møbler i norske hjem». Men neste gang du kjøper en lenestol fra tradisjonsrike Hjellegjerde, kan den like gjerne være laget i Thailand eller Litauen. Snart kan du spise Rieber & Søns brislinger til frokost på senga i Høie sengetøy {ndash} begge deler laget i Polen.For nå reiser arbeidsgiverne ut av landet for å finne billig arbeidskraft.{ndash}JEG TROR IKKE det har gått opp for meg ennå, sier Torunn Sylte (32). Sammen med 34 av sine kolleger har hun siste arbeidsdag for møbelkonsernet Hjellegjerde i februar.{ndash}Her i Stordal har det alltid vært så trygt og godt. Nå nærmer slutten seg med stormskritt.Tårer og fortvilelse, sammen med en Hjellegjerde-vimpel på halv stang, møtte administrerende direktør Lars Flydal ved Hjellegjerde-eide Hove møbler i oktober. Konsernet hadde gått på røde tall nok et kvartal. Noe måtte gjøres. Løsningen ble å flytte arbeidsplasser fra Sunnmøre til Litauen. Bare i lønnskostnader skal det spares 18 millioner norske kroner. Historien om sunnmørsbygda Stordal kunne vært et norsk industrieventyr, slik vi liker å fortelle det. Kjellerbedriftene kom opp i brakker, skomakeren forlot sin lest og fiskeren steg på land. En av gründerne dro selv høvelbenken på sleden sin over fjellet til Stordal. Her har det vært diskutert møbelutvikling ved kjøkkenbordene de siste 50 åra. På 90-tallet jobbet rundt 450 mennesker med møbelproduksjon i bygda. Industrien omsatte for en halv milliard i året. Stordal hadde flere møbelfabrikker enn arbeidsledige. Nå stiger arbeidsledigheten. Europa banker på.VALDAS SAMKUS (23) skal redde norske industribedrifter. Vi er i Litauen. Nord i landet ligger industribyen Panevezys. På en gammel og sliten industrikjempe henger skiltet som ønsker velkommen til Lille Sunnmøre, Hjellegjerdes industripark. Her jobber 70 ansatte med å produsere møbler til nordmenn. Det er hit arbeidsplassene fra Hove møbler reiser, med enveisbillett. Møbelgiganten har etablert en nesten tro kopi av fabrikken i Stordal. Utenfor har de reist det norske flagget {ndash} pionerenes symbol. Dette er framtida, men også en reise tilbake i tid. Til busser uten varmeanlegg, til fattigdom. Til ei tid da velferdsstaten var en drøm og lønningene var lave. Kommunismens skygge hersker fortsatt i byen. Utenfor Lille Sunnmøre er vaktbua spikret igjen. Komplekset Hjellegjerde har flyttet inn i skulle bli PC-fabrikk og høyteknologisenter i sovjettida. Men i Litauen har revolusjonen aldri vært digital.60000 ARBEIDSPLASSER vil forsvinne fra norsk industri innen 2010, ifølge beregninger fra Norges Bank. Norsk lønnsnivå har gått sammen med en rekordsterk krone, og sendt konkurransekraften til norsk industri til bunns, sammen med etterspørselen etter arbeidskraft. En undersøkelse utført av Teknologibedriftenes Landsforening viste i fjor at halvparten av de 200 bedriftene med over 50 ansatte vurderer utflagging, enda flere nedbemanning.Hjellegjerde drar ut av landet, Torunn Sylte og datteren hun er aleneforsørger for blir igjen i Stordal.{ndash}En periode var jeg så sliten at jeg ikke visste om jeg kunne fungere. Det er ikke så enkelt å sette seg inn i hvordan vi har det her, sukker hun.{ndash}Jeg er redd for ikke å få ny jobb, å bli sittende her med arbeidsledighetstrygd. Å flytte er ikke noe alternativ når du blir sittende med stor restgjeld på et vanlig bolighus. Det er håpløst.{ndash}Hvordan er det å tenke på at akkurat de samme jobbene dere gjør her nå skal gå til noen andre i Litauen?{ndash}Vår kompetanse blir stjålet, og brukt til å starte opp der borte. Det er tyveri. GLEDEN VAR STOR da Valdas fikk jobb for norsk møbelindustri for et og et halvt år siden. Før han kom oss nordmenn til unnsetning, drev Valdas Mai Tai-boksing {ndash} og slo en gang ut europamesteren. Nå har han fått en skade i foten, gått på skole og fått jobb hos Hjellegjerde, sammen med kona. De har vært heldige, arbeidsledigheten er over 20 prosent i distriktet.{ndash}Jeg trives svært godt med å jobbe her, sier Valdas når vi møter ham ei uke før jul. Lokalene hvor Valdas og de andre arbeiderne setter sammen norske møbler, er lyse og nyoppussede. Kjeledressene, maskinene, verktøyet, arbeidsoppgavene og kundene er akkurat de samme som på Sunnmøre. Den eneste forskjellen er at arbeiderne i Litauen bare kan drømme om å synke ned i stolene de produserer når de kommer hjem. Det har de ikke råd til. Gjennomsnittslønna for en industriarbeider i Litauen er ca. 2500 norske kroner i måneden.{ndash}Hvor mye tjener du her?{ndash}Det kan jeg ikke si. Vi får ikke snakke om finansielle spørsmål, sier Valdas. På Sunnmøre føler arbeiderne seg sveket.{ndash}Jeg har jobbet her i femten år, men så lite respekt har jeg aldri opplevd, sier Torunn. {ndash}Vi får bare en kald fot i ræva. Men dette har Hjellegjerde villet lenge, og vi har ikke så mye å stille opp med.{ndash}Ble du overrasket?{ndash}Heller oppgitt og fortvilet. Ledelsen kunne spurt oss om det var mulig å hente ut mer effektivitet, eller om vi kanskje var villige til å gå ned i lønn. Vi skjønner at det ikke er så lett, men hvorfor forsøkte de ikke?KLEMMER og oppmuntrende ord, arbeiderne på Hove møbler hjelper hverandre gjennom de siste hverdagene på fabrikken i Stordal. Eva Aasen (41) har jobbet på Hove møbler i elleve år.{ndash}Er du bitter?{ndash}Nei, men måten vi er behandlet på gjør meg sint. Hadde ledelsen enda vært ærlige, så hadde vi tålt sannheten. Vi blir behandlet som null og niks her, sier Eva. Selv om maskinene stenges for godt i februar, går de for fullt enn så lenge. Dagen før de fikk brevene med oppsigelse satte arbeiderne ny produksjonsrekord. {ndash}Hvorfor står dere slik på når det snart er slutt?{ndash}Vi kan jo ikke stå her uten å gjøre noe, sier Eva. {ndash}Vi går ned med flagget til topps.Perry Hjellegjerde er administrerende direktør i Hjellegjerde ASA, bedriften som i fjor omsatte for rundt 420 millioner og slanket arbeidsstokken fra 637 til 534 arbeidere. {ndash}Hjellegjerde eksporterer over 60 prosent av produksjonen vår. Klart det er ubehagelig for oss å måtte flagge ut, men går en i dybden og ser på hva vi sliter med i form av sterk krone og høye kostnader, er det ingen alternativer. Styret har behandlet dette mange ganger, og vi har gjort grundige beregninger.{ndash}Forstår du reaksjonene til dem som mister jobben nå?{ndash}Det er klart jeg skjønner det. Jeg har full forståelse for de familiene som er rammet, men det er ikke så enkelt å løse dette. Som bedrift er vi nødt å gå i pluss, dette er ikke noe vi gjør for moro, men det er tunge og vonde beslutninger, sier Hjellegjerde. Han ønsker å nyansere mediebildet litt.{ndash}Også i framtida vil vi ha flere hundre ansatte i Norge, sier han.{ndash}Men slagordet «Norske møbler i norske hjem» bruker ikke Hjellegjerde lenger?{ndash}Nei, det er vel fra 70-tallet en gang.DET SOM EN gang var jernteppet, ligger nå som ei dørmatte for internasjonale bedrifter på vei inn i lavkostlandene i Baltikum. Importen fra Litauen til Norge økte i 2002 med 45 prosent i forhold til året før, viser tall fra SSB. Norge var det landet som økte sin import fra Litauen suverent mest. Samtidig viser beregninger at norsk konkurranseevne er forverret med hele 14 prosent i forhold til handelspartnernes i løpet av de siste to åra, kan seniorøkonom Einar Jakobsen i Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) fortelle.{ndash}Tidligere har en svakere kronekurs bidratt til å dekke over at norsk lønnsutvikling har ligget over handelspartnernes. Dersom kronekursen forblir på dagens høye nivå, vil 2003 bli året for store utflyttinger og rasjonaliseringer, tror Jakobsen.Ole Jakob Bonesmo er eneste nordmann på fabrikken i Litauen, med den noe unorske tittelen generaldirektør. Han viser oss stolt rundt. All produksjonen er ordrestyrt fra Norge. Ferdigpakkede stoler med adresse på Vestlandet venter på å bli lastet på semitrailere til Norge. Sunnmøringen kommer fra Sykkylven, hvor han selv har jobbet 13 år i møbelbransjen. {ndash}Hvordan blir du tatt imot hjemme nå?{ndash}Jeg har ikke tenkt meg til Stordal i ferien, innrømmer han. Bonesmo understreker alvoret i situasjonen.{ndash}Ingen ønsker å flagge ut. Det er aldri enkelt å si til folk at de mister jobben, men vi blir utkonkurrert, sier generaldirektøren. Han er full av lovord om den nye arbeidsstokken.{ndash}Kvaliteten er fullt på høyde. Jeg tror vi nordmenn må kvitte oss med den tanken om at vi er best i alt. De lager jo biler i Korea, men vi lager ikke en eneste i Norge.I Litauen blir nyoppstartede selskaper fritatt for eiendomsskatt i to år. Bonesmo forteller at lokale myndigheter har vært særdeles imøtekommende. Særlig da de hørte at all produksjonen skulle eksporteres.{ndash}Hva overrasket deg mest når du startet her?{ndash}Alt byråkratiet, her skal alle skjemaer inn i ti eksemplarer. Jeg fikk sjokk, men nå er jeg blitt vant med det, sier Bonesmo. Fattigdommen er det verre å venne seg til.{ndash}Jeg har hatt voksne folk på besøk som har brutt sammen når de har fått høre om forholdene her. Noen gårder lever bare på poteter hele vinteren. Første gang jeg ble invitert hjem til noen, holdt jeg på å få sjokk, sier Hjellegjerdes mann i Litauen.SIDEN 2000 HAR kronekursen styrket seg med 12 prosent i forhold til euro, viser tall fra Norges Bank. Eksporten fra Vestlandet falt med 10,1 milliarder kroner, bare i fjor. Sjeføkonom John Rogne i Eksportrådet mener bruken av oljepenger i norsk økonomi har skylden for mye av problemene.{ndash}Norge har hatt en svakere konkurransemessig utvikling enn for eksempel Sverige de siste tjue åra, men på grunn av oljen har vi kunnet tåle det, sier Rogne.{ndash}Gjennom handlingsregelen for bruk av oljepenger har vi erklært at dette var en ønsket utvikling. Men oljepenger betyr forverring av konkurranseevnen, sier Rogne, som har følgende beskjed til politikerne:{ndash}Situasjonen i dag er et resultat av den politikken som er ført over lengre tid.GITIANA ADAMÉNIEMÉ (32) jobber som syerske. Hun forteller at baskettrening og aerobic har gjort Hjellegjerde til en populær arbeidsgiver. Sikre lønninger er slett ingen selvfølge i Litauen. Gjør du feil, får du sparken. Folk står likevel i kø for å ta jobben din. Hjellegjerde har jobbet hardt for å innføre et norsk arbeidsmiljø. Norsk velstand kan de ikke tilby, men Gitiana synes ikke hun mangler noe.{ndash}Vi har ikke god råd, men vi har alt vi trenger. Ting koster ikke så mye her heller. Alle kvinner med jobb har råd til å gå ut og spise, eller til frisøren, sier hun.{ndash}Tenker du på at det er folk i Norge som har mistet jobbene dere har fått?{ndash}Ja, men vi har ikke tatt jobbene deres. Jeg kan ikke skjønne dem som sier det. De som vil kan jo gjerne komme hit og jobbe til våre vilkår, sier Gitiana. Sammen med Daiva Masili{niemé (32) mener hun at det viktigste i Litauen nå er arbeid for alle. {ndash}De uten jobb har bare alkoholen igjen. Den ødelegger familier, og samfunnet. Derfor er arbeid det aller viktigste. Og utdannelse, sier de to.{ndash}Men, dersom familien ikke har penger til sko, sender de heller ikke barna på skolen. LITAUEN ER ET av landene som har fått innpass i EU-utvidelsen østover. På toppmøtene brukes det store ord for å beskrive det som skjer når Litauen vender kinnet mot vest. På gulvet hos Hjellegjerde er det andre ting som er viktigere.Men ting skjer. I 2000 vedtok regjeringssjefene i EU planene for den såkalte Lisboa-prosessen. Den skal gjøre EU til verdens mest konkurransedyktige og kunnskapsintensive region innen 2010. For å nå målet må forskning og utvikling utgjøre 3 prosent av landenes BNP. Til sammenlikning bruker Norge 1,7 prosent og Sverige og Finland henholdsvis 3,5 og 3,9 prosent.De samme arbeidsplassene som har gitt Norge vår velstand, blir nå første trinn på stigen for våre nære naboer i øst. Men etter hvert som Litauen kommer på høyden, vil også lønningene stige. På politisk hold snakkes det allerede om at man i framtida må satse mer på høyteknologi og ikke bare billig arbeidskraft. På vei hjem, mot en lysere hverdag, spør vi Gitiana hvordan hun tror Litauen ser ut om ti år. Hun er ikke et øyeblikk i tvil.{ndash}Da er vi et normalt land.{ndash}Vi i Norge må komme på offensiven, sier Siri Bjerke, næringspolitisk direktør i NHO. {ndash}Det finnes ingen distriktspolitikk i verden som kan demme opp for det som skjer når hjørnesteinsbedrifter flagger ut eller går konkurs, sier Bjerke.{ndash}Hvor ligger mulighetene for norsk industri?{ndash}Kimen til ny type produksjon er kunnskap. Vi må få til innovasjon, virkeliggjøre nye ideer. Norge trenger et skikkelig løft når det gjelder forskning og utvikling. Og kunnskap er ikke noe abstrakt, det dreier seg om å jobbe med produktutvikling, sier Bjerke.{ndash}Når du selv kjøper møbler, er det viktig for deg at de er norske?{ndash}Hm... jo. Nå har jeg ikke kjøpt møbler på lenge, sier den tidligere Ap-statsråden etter å ha tenkt seg nøye om.{ndash}Neste gang du handler?{ndash}Jo... Jeg ville nok tenkt på å kjøpe norsk, med dagens situasjon.NÅR TRAILERLASTENE med litauske møbler til norske hjem forlater Panevezys, slår de kanskje følge med en trailer ved. For noen bønder lønner det seg bedre å laste ved på biler fra Litauen enn å hogge sin egen skog. Skrekkhistorier som dette har gjort sitt til at to av tre mener industrien trenger særlige tiltak for å redusere arbeidsledigheten, viser en meningsmåling Opinion har gjort for LO. Der har første nestleder, Roar Flåthen, følgende beskjed til sentralbanksjefen: Renta må ned. Nå.{ndash}På viktige områder for industrien har vi sett en passivitet som er helt uakseptabel, sier Flåthen. Kåre Rygg Johnsen, generalsekretær i Norske Sivilingeniørers forening, mener det ikke er god politikk å holde kunstig liv i arbeidsplasser som aldri kan bli lønnsomme.{ndash}For å sette det på spissen, må vi se i øynene at andre kan skru skruer billigere enn oss, sier han.{ndash}Hva skal vi leve av i Norge?{ndash}Risikovillig kapital og produktutvikling vil gjøre at vi kan utvikle kompetansenæringer og drive teknologibasert produksjon, markedsføring og salg hjemmefra. Arbeidskraftbasert produksjon må vi være forberedt på å miste til utlandet, sier Rygg Johnsen.{ndash}Dette er en hard beskjed til mange småsamfunn?{ndash}Som skipsingeniør fra Horten vet jeg personlig hvor smertefullt det er å legge ned utsatt industri, sier han. Men hestekuren trengs, mener han.{ndash}Det gledelige er at når omstilling er definitivt, kan alle gode krefter samle seg om å skape noe nytt og lete etter ny vekst. Vi har mange eksempler på at nye næringer springer ut fra eksisterende kompetansemiljøer. per.arne.solend@dagbladet.no

<HLF>Stille i kantina:</HLF> Det nærmer seg slutten for Torunn Sylte (nr. to fra høyre på bakerste bord) og 34 av hennes kolleger i Hjellegjerde på Sunnmøre.
<HLF>Arbeidslyst:</HLF> Arbeidsforholdene skal være de samme i Litauen som på Sunnmøre, har Hjellegjerde bestemt. Lenestolene disse arbeiderne setter msammen kan du kjøpe i norske varehus.
<HLF>Nytt håp:</HLF> Kristina Garliauskiemé, Daiva Masiliûniemé og Gitiana Adaméniemé har fått ny tro på framtida i Panevezys, takket være jobbene hos Hjellegjerde, som har flyttet produksjonen til Litauen.
<HLF>I gamle dager:</HLF> Da «Made in Norway» var et honnørord, brukte møbelbransjen slagordet «Norske møbler i norske hjem». I dag er det prisen som avgjør.
<HLF>Har fått jobb: </HLF> Valdas Samkus blir snart EU-medlem. - Vi snakker ikke så mye politikk her. Det går mest i biler og kvinner, sier Valdas, i full jobb for Hjellegjerde.