Et liv i glasshus

Familien Solvarm i svenske Sikhall satte et ni meter høyt drivhus utenpå huset sitt, og fikk et klima som om de bodde i Toscana.

Vi ser det fra veien. Det ligger i skogkanten i Sikhall, et par hundre meter fra bredden av Vänern, like nord for Vänersborg. Huset ligger diskret til, men er umulig å ta øynene vekk fra. Det er et drivhus med et bolighus inni.

Hva er dette? Hvorfor ble det slik?

Svarene finner vi hos svenske Anders Solvarm (37), kona Rosemary (40) - og deres ønske om å bo godt og komfortabelt, uten å belaste naturen rundt seg.

Han er ortopediingeniør, hun er jordmor. Sammen har de tre barn - Johannes (4), Jonatan (8) og Anna Gull (8). Lenge før barna ble født ville de bygge sitt eget hus her, i Rosemarys hjembygd. Tomta var klar, og Anders hadde en plan.

Han ville lafte et hus av tømmer.

Han hadde alltid drømt om å lafte selv, og nå skulle det endelig skje. Han hadde satt opp grunnmuren. Han hadde selv vært i svogerens skog og tatt ut tømmer. Og han hadde selv kappet til de store granstokkene, i pakt med eldgamle byggetradisjoner.

Så sto han der, på kveldstid etter jobben, og laftet møysommelig de første rundene, stokk etter stokk. Og ante ikke da at prosjektet skulle bli et hus som folk ville valfarte til for å se. Et høyst uvanlig økohus proppfullt av energismarte løsninger, et hus med sitt eget kretsløp der både regnvann og avløp sirkuleres inn i matjorda rundt veggene. Et hus med middelhavsklima utenfor stuedøra - takket være et 300 kvadratmeter stort og ni meter høyt drivhus som er bygget utenpå det hele.

Men da kalenderen viste 1998, var planen en helt annen.

Han skulle bare lafte et tømmerhus med skifertak.

Så kom tvillingene Jonatan og Anna Gull.

Fritida han kunne bruke på lafteprosjektet ble nesten borte, og Anders strevde med å holde regnet unna materialene i byggepausene. Samtidig som han lette etter en teltløsning som kunne skjerme materialene mot vær og vind, lånte entusiasten bunkevis med husbøker på biblioteket. En av dem var skrevet av arkitekten Bengt Warne. Han hadde allerede i 1976 bygget et økohus med drivhus utenpå - som en del av et forskningsprosjekt. Warne kalte det et naturhus, og Anders leste med dyp fascinasjon.

Naturhuset fra 1976 halverte energibehovet til oppvarming, på grunn av drivhuseffekten. Hele huset ble en solfanger som utnyttet solvarmen maksimalt. Ble det for varmt, kunne taklukene åpne seg og slippe varmlufta ut - mens kjøligere luft utenfra ble sluppet inn gjennom et rør nede i den svale jorda. Og siden huset inni var skjermet mot elementene, var vedlikeholdet tilnærmet lik null.

Anders og Rosemary bestemte seg.

De ville bygge et naturhus.

De ville reise et drivhus over tomta med en gang, og fortsette laftingen sakte, men sikkert på egen fritid. Det at drivhuset ville beskytte råbygget under byggeprosessen, var nå en bonus i parentes. Det viktigste var ideen om et energismart hus som utnytter naturlig solenergi til oppvarming og dyrking. Anders løftet telefonen, ringte den aldrende arkitekten og fortalte at han ville bygge et nytt naturhus. I den andre enden av linja lød et begeistret sukk: Etter tjue år var det endelig én til som hadde sett lyset.

Warne ble med som rådgiver underveis, huset tok langsomt form, nye løsninger kom til, og for ett år siden flyttet familien inn - før vinduene var på plass i laftehuset.

Nå går Anders bak oss i stigen, på vei opp til det flate taket på 150 kvadratmeter.

- Det er fortsatt mye igjen, forklarer han.

- Det skal komme en trapp opp til takterrassen, og her oppe skal det bli et ekstra drivhus og et basseng på 2 ganger 10 meter.

- Et badebasseng?

- Det skal selvsagt kunne bades i. Men først og fremst skal det være et reservoar for å samle regnvann vi skal bruke til vanning, sier Anders.

For drivhuset handler ikke bare om å holde boligen varm og tørr. Det handler også om å etablere et eget, biologisk kretsløp der egenprodusert, ren og økologisk mat skal dyrkes rundt husveggene. 50 vinranker klatrer allerede oppover mot glasstaket, med 30 ulike druesorter og en årlig avling på nær halvannet tonn.

I murte bed inntil glassveggene skal tomat, agurk, paprika, squash, kiwi, fiken, aprikos, fersken og nektariner vannes automatisk av innlagte rør med naturlig renset avløpsvann fra huset.

I et mindre, separat drivhus på taket vil de kunne høste tomater til og med vinterstid. Og utenfor bygningene, under åpen himmel, står jordkasser klare for løk, gulrøtter, salat, purre og poteter.

- De får være utenfor, siden de trives best i nordisk klima. Her inne er det jo som i Toscana, sier Anders, og gleder seg allerede til sommeren.

- Oppe på taket er det forresten mer som i Hellas når sommersola står på som verst.

- Hvor varmt blir det?

- Når det er minus 10 grader utenfor drivhuset vinterstid, er det vanligvis rundt 0 grader innenfor. Men når sola står på, kan vi få 25 varmegrader på taket!

- Hva med sommeren?

- Ved 25 grader pluss utenfor, er det omkring 25 grader inne i bolighuset, 27 grader på bakkeplan i drivhuset - og rundt 38 grader på taket.

- Det er hett!

- Ja, men det blir litt annerledes når vi bygger en pergola som tak over terrassen, et rutenett av tre som vinrankene kan vokse inn på. Da får vi skygge som gjør det mulig å sitte der oppe. Og straks temperaturen går over 20 grader nede, åpnes store luker i toppen av drivhuset automatisk. Den varme lufta stiger opp og ut, og tar fukten med seg samtidig. Dette fungerer helt nydelig, konstaterer ingeniøren.

Vi går ned og blir med Anders ut på badet. For ti år siden var det lafteteknikkens naturlige, giftfrie materialer som opptok ham mest. Så kom fascinasjonen ved å utnytte solenergien. Nå er det husets eget biologiske kretsløp han tenker mest på.

Løsningene er enkle, men effektive.

På kjøkkenbenken kan de åpne et lokk og sende matavfall direkte ned røret til kompostbingen i kjelleren. De to vedfyrte teglsteinspeisene holder på varmen i dagevis, og sender asken til ei tønne i kjelleren. Alt blir verdifull gjødsel når sommeren kommer. Det samme gjelder avføringen fra toalettet, som går ned i en lufttett snurredass og tas ut som prima gjødsel om et år. Urin og avløpsvann fra vask og badekar skilles ut til et enkelt rensesystem. Det ledes gjennom tre tanker der mesteparten av avfallsstoffene skilles ut, før det næringsrike vannet ledes ut i vanningssystemet rundt huset.

Systemet krever at familien bare bruker biologisk nedbrytbare såper og sjampoer.

- Bruker vi noe skadelig her, havner det jo direkte i vår egen mat! forklarer Anders.

- Dette er biobalanse i praksis. Det sies at det naturlige avfallet fra et menneske er nok til at det kan gjødsle plantene som trengs for å fôre det. Her forsøker vi å utnytte det. Avfall blir ressurser.

Vinterstid får de varmtvann fra en tank som er bygget inn i den fem tonn tunge teglsteinspeisen. Sommerstid varmes vannet opp av sola, via solfangere og vannrør montert utenpå drivhusveggen. Vi går ut for å se, mens kveldsmørket siger innover oss og vinden rusker i bjørkekronene borte i skogkanten. Følelsen av å stå ute i slikt vær uten å kjenne et vindpust er fascinerende.

- Ja, det er nesten for bra, sier Anders og røsker i en tørr vinranke.

- Bladene faller jo ikke av greinene her inne!

[email protected]

Denne saken ble første gang trykket i Dagbladets Søndag. Du kan lese flere saker fra Søndags-magasinet på denne samlesiden.

Klimaskall: Drivhuset utenpå boligen til familien Solvarm halverer energibruken til oppvarming i huset som står inni, og gjør det mulig å dyrke eksotiske frukter rundt husveggen
På høyden: Takterrassen på 150 m2 skal få sittegrupper skjermet av vinrankene og eget badebasseng. I bakgrunnen ses solfangerne som varmer varmtvannet sommerstid.
Snart mat: Tvillingene Jonatan og Anna Gull (8) leker på kjøkkenbenken, mens de venter på at mammas fantastiske, hjemmebakte brød skal bli ferdig i steinovnen.
Enkelt: Røret under lokket sender matavfallet rett til komposten i kjelleren.
Inne i varmen: Anders og Rosemary Solvarm har fått barna Anna Gull (8), Johannes (4) og Jonatan (8) underveis i husbyggingen. Nå er alle endelig på plass.
Nær naturen: Farfar holder noen sauer på jorda foran huset. Anna Gull (8) nærmer seg med respekt og kjærlighet.
Effektive: To rentbrennende teglsteinspeiser i allrommet dekker oppvarmingsbehovet, og kan i tillegg steke brød og varme vann til berederen i kjelleren.
Festen er over: De 50 vinrankene ga mye mer frukt enn de greide å spise i fjor. I september inviterer de vennene til ny
Blomstrer: Anna Gull lar forhenget minne om at sommeren alltid kommer tilbake.
Sprutregn og vind ute? Drivhuset lar deg fortsatt ta morgenkaffen på trappa.