Et liv med JOKKE

May-Irene Aasen (41) var trommeslager i Jokke & Valentinerne og kjæreste med Joachim Nielsen. Her er bildene hennes.

-  SELV OM DET ender trist, er ikke dette bare en trist historie. Det var mye morsomt, sier May-Irene Aasen.

Hun sitter i et fotostudioet og forteller om livet med Jokke & Valentinerne. 17. oktober er det fem år siden bandets vokalist og låtskriver Joachim «Jokke» Nielsen døde av en overdose, 36 år gammel. Han hadde permisjon fra Frankmotunet, en avdeling underlagt Tyrilistiftelsen.

Nå er May-Irene Aasen ferdig med fotoboka «Gutta: På veien med Jokke & Valentinerne». Det har tatt tid.

-  Mens vi fortsatt var et band snakket vi om å lage denne boka, men det ble bare en flørt med tanken. Etter Joachim døde var det helt uaktuelt. Jeg klarte ikke å høre på musikken, eller å se bilder av Joachim. Så du kan trygt si det har vært en prosess.

MAY-IRENE blar gjennom unike bilder i svart-hvitt fra et langt liv med Jokke & Valentinerne. Sammen med Joachim Nielsen dannet hun bandet i 1982. Oslo var en helt annen by i 1982. Det kan du se på bildene.

-  Det eksisterte mer av gamle dager i Oslo på 80-tallet. Et helt annet uteliv, mer brunt, byen var ikke så rehabilitert. Du kunne leie en kåk på Grünerløkka til 150 kroner måneden. Oslo på 80-tallet hadde fortsatt en generasjon av arbeidere som var mer tydelige i bybildet, sier hun.

May-Irene og Joachim møttes første gang ved eksamenstider i mai 1982. May-Irene var 18 år, og skulle ta historieeksamen ved Forsøksgymnaset i Oslo. Joachim Nielsen var 17. Mode Steinkjer, som står for hovedteksten i fotoboka, skriver om det første møtet:

«Det var mai, sola skinte, sommeren lå i lufta, og en gjeng som vanligvis pleide å sitte i Studenterlunden, satt nå og drakk på Vår Frelsers gravlund. Joachim begynte å spy, og da de andre gikk, ble May-Irene hengende igjen.»

Det ble ingen eksamen for May-Irene.

-  Jeg fikk aldri artium. Planen mine om å studere filosofi ble ingenting av.

BAND OG FOTO tok det meste av tida, kameraet var alltid med. Bak trommene. I bussen. Bak scenen. Hjemme. Ute. På hytta. Over alt. Tusenvis av bilder.

-  Bildene er ganske lavmælte, og viser mer den jevne hverdagen i et band. Jeg er ikke så opptatt av de store øyeblikka, her er ingen poserende og styla rock\'n\'roll-fotografier. Vi var kanskje inspirert av glamrock, men det syntes ikke. Vi var nok et ganske jordnært band.

-  Å være kjærester i samme band er sjelden en god kombinasjon?

-  Vi var ikke kjærester i bandet, om du skjønner. Joachim og jeg var gode venner, vi hadde en veldig fin kommunikasjon, så de samme detaljene, hadde lik humor og innfallsvinkel. Det var grunnen til at vi spilte i samme band. Og vi ble jo kjærester ganske unge, og vokste opp sammen.

FORHOLDET TOK SLUTT i 1990, men de to fortsatte å bo sammen et halvt år. Leiligheten i Trondheimsveien ble delt i to ved hjelp av et laken.

-  Det var ikke noe dramatisk brudd. Vi fortsatte å spille sammen, og var veldig gode venner.

Da Jokke & Valentinerne vant Spellemannprisen i 1992, satt May-Irene Aasen i en sofa i København og så på NRK, hun gikk på dansk fotoskole mellom spillejobbene. Det var da den mye omtalte episoden skjedde: Joachim Nielsen sjanglet opp på scenen, tydelig beruset. Det ble omtalt som en skandale.

-  Vi regnet ikke med å få den prisen. Da jeg så kamera fanget inn Joachim som satt og sov i salen, mens Linde fra plateselskapet satte inn en hard albue i ham, må jeg innrømme at jeg lo litt. Det var mer komisk enn tragisk. Men det ble jo et voldsomt media-styr. Vi mista en spillejobb mot rus, men fikk mange jobber i Trøndelag.

-  Hvordan opplevdes det stadige fokuset på hans alkoholforbruk?

-  Det ble litt kjedelig etter hvert. Vi hadde ikke edruelige tekster, men pressen gjorde mange og irriterende poeng ut av det. Inntrykket var at alle konserter seilte av gårde i rimelig dritings tilstand. Det er jo ikke sant.

-  Det ble forventet at han skulle være full på hver konsert?

-  Var han edru, ropte publikum «Jokke er edru». De ble jo litt corny, da. Noen hevder at Joachim ble fanget opp av sin egen myte, men hvem lagde den myten? Jeg synes egentlig vi var oss selv hele tida.

-  Hvordan vil du beskrive han som person?

-  Han var en intelligent mann. Veldig morsom, og en gledesspreder. Mulig han som småpunka gatesanger kunne oppfattes som en sint, ung mann. Men han var ikke sint, bare sunt kritisk til ting rundt seg i samfunnet.

JOKKE & VALENTINERNE ble oppløst i 1994, men holdt flere avskjedskonserter. Den siste på lille julaften i 1998. Da hadde Joachim Nielsen gitt ut soloalbumet «Nykter» med Backstreet Girls som backingband, og «Trygge Oslo» med Jokke med Tourettes. Da var han allerede blitt avhengig av sterkere rusmidler enn øl. Til nære venner hadde han sagt at de ikke måtte bekymre seg før han solgte tegneseriesamlingen.

Han solgte både samlingene og rev ut bilder fra fotobøker som May-Irene laget til ham. Alt forsvant.

-  Hvordan var det å stå på utsida og se på forfallet?

-  Helt forferdelig. Det er ikke så mye man kan gjøre. Motivasjonen må komme fra personen selv. Klart vi hadde mange samtaler. Men det er lettere å snakke om det enn å gjøre noe. Det blir vanskelig å begi seg ut på hvorfor det gikk som det gikk, jeg vet ikke hva jeg skal si om det. Når man blir narkoman, har man pådratt seg en sykdom. Narkomane blir ikke nødvendigvis beruset, de holder seg bare friske, sier hun.

-  Var du forberedt på at det kunne gå som det gikk?

-  Nei, ikke forberedt. Jeg var mange ganger redd for at han skulle dø, men da jeg fikk telefonen, var det likevel et helvete. Det er en annen type sjokk enn om noen blir overkjørt av en bil. På en måte hadde jeg tenkt tanken at det kunne skje. Men det gjorde det ikke noe lettere ... absolutt ikke.

ETTER SIN DØD er Joachim Nielsen blitt omtalt som en av de største. En legende av en rocker og urbanromantiker med tekster som vil bli stående i generasjoner. Han har fått en respekt og omtale han kanskje ikke fikk i levende live. Det blir gjerne sånn.

-  Han er nok tatt mer på alvor nå, sier May-Irene.

-  Er det trist å tenke på?

-  Han sa i et intervju at «Rik var jeg hypp på å bli. Og anerkjent, ikke berømt». Han ville ha respekt for det han laget.

-  Hva tror du han hadde sagt om boka?

-  Samme hvor godt du kjenner noen, er det vanskelig å si sikkert hva de ville sagt, men jeg tror han ville likt den. Og satt pris på at det har blitt ei sober bok.

May-Irene Aasens bilder stilles ut i Trondhjems Kunstforening 27.oktober - 27.november. Deretter går turen til Moss i desember og Stavanger etter jul.

Selvportrett: - Bildet ble tatt på hytta til familien min i 1984, sier May-Iren Aasen.
Ball og is: Joachim spiser is på gamle Bislett Stadion i 1988. På fotballkamp.
Sjakk og sjø: Joachim spiller sjakk med kompisen Rune Snorre på hytta i Vestfold. Året er 1988
Før og etter: Fra et hotellrom før konsert i 1990. Joachim Nielsen før og etter barbering. For en gangs skyld poserer han foran kamera for May-Irene Aasen.
Bestevenner: Joachim og Gunnar «Goggen» Andersen, som er sentral i mange tekster.
Selskapssyk: - Joachim Nielsen var utrolig selskapssyk. Jeg husker ikke hvilket hotellrom dette var, alle rom var så like, forteller May-Irene Aasen. Manager Haavard Hansteen og Petter Pogo (i senga) venter på at sjefen skal bli ferdig på do. Tatt i 1993.