Et liv uten rynker?

Stadig flere gjør som filmstjernene og sprøyter gift inn i ansiktet for å kvitte seg med rynker. Nå er Botox godkjent for kosmetisk bruk i USA, og produsenten gnir seg i henda.

TIDLIGERE BLE botulinumtoksin forbundet med dårlig rakfisk og matforgiftning. På 1970-tallet fant leger ut at en renset og utvannet versjon av giftstoffet hadde god effekt mot muskelspasmer og nakkespenninger. Legemiddelet botox var lansert.

På begynnelsen av 1990-tallet fant en kanadisk øyelege ved en tilfeldighet ut at giftstoffet også kan fjerne rynker. Etter å ha brukt botox på en skjeløyd pasient var ikke bare blikket blitt rettere, men pasienten hadde også fått glattere panne. En plastisk kirurg plukket opp nyheten, og begynte å bruke botox på rynkete pasienter.

I DAG ER botox-behandling et av de aller mest populære inngrepene på kosmetikkirurgenes meny. Bare i fjor ble det satt 1,6 millioner botox-injeksjoner i USA. 855 000 av disse injeksjonene var mot rynker, og Den amerikanske foreningen for kosmetikkirurgi regner inngrepet som det raskest voksende i landet.

Også i Norge har det blitt populært å bruke gift for å se yngre og glattere ut. Det er umulig å få en full oversikt over hvor mye botox som er sprøytet inn i norske ansikt, men ifølge leder Kjartan Arctander i Norsk plastikkirurgisk forening er det på full fart inn.

- Ja, det synes som om dette stadig øker i omfang, sier han til Magasinet på Nett.

- Vi vet ikke hvor mye de private aktørene egentlig gjør, men ifølge våre medlemmer tar dette seg veldig opp, fortsetter Arctander, som også er overlege ved Rikshospitalets plastisk-kirurgiske avdeling.

Mandag denne uka godkjente det amerikanske legemiddelverket (FDA) botox for kosmetisk bruk, nærmere bestemt for å fjerne vertikale rynker mellom øyebrynene. Det betyr at legemiddelet nå kan markedsføres som rynkefjerner.

Tidligere var botox kun godkjent som legemiddel mot muskelspasmer, og kunne ikke markedsføres som noe annet. Leger kunne likevel skrive det ut til bruk mot rynker. Godkjennelsen betyr at produsenten får lov til å markedsføre stoffet som et antirynkemiddel til bruk på «sinnarynkene» mellom øynene, og bruke varemerket i annonser og reklame, melder avisa Washington Post.

DET ER INGEN nyhet at mennesker er villige til å betale for sin forfengelighet. Analytikere mener at salget av botox i USA vil øke fra 397 millioner dollar i år, til 668 millioner dollar innen år 2005. Etter nyheten om godkjenning kunne produsenten Allergan umiddelbart notere en børsoppgang fra 3,80 til 65,71 dollar.

Ifølge en pressemelding har selskapet alle planer klare for å salg av produktet som skal hete Botox Cosmetics. En gedigen reklamekampanje er også på trappene. Nå satser produsenten på å nå ut til helt nye rynkemarkeder. Gjennom 50 millioner dollar og slagordet «It\'s not magic - it\'s Botox» skal amerikanerne overtales til å fjerne sinnarynker mellom øyenbrynene.

Det amerikanske vedtaket kan medvirke til at botox godkjennes til kosmetisk bruk også i andre land. Aftonbladet skriver det svenske legemiddelverket trolig vil følge i amnerikanernes fotspor om ikke lenge.

I NORGE ER botox godkjent som legemiddel mot muskelsspenninger og -sammentrekninger.

- Det har vært godkjent som legemiddel i snart to år, men legene har fri forskrivningsrett. Det betyr at en hvilken som helst lege kan skrive ut et legemiddel ut til andre behandlinger enn det er godkjent for, får Magasinet på Nett opplyst av rådgiver Harald Lislevand i Statens Legemiddelverk.

Her i landet er det forbudt å reklamere for botox som antirynkemiddel. Ifølge legemiddelloven er det kun lov å markedsføre den direkte behandlingen et legemiddel er godkjent for. Statens Legemiddelverk er kjent med botox har blitt godkjent for slik bruk USA, men kjenner ikke til at det foreligger spesifikke planer om det samme her til lands.

- Da må i så fall produsenten søke om å få utvidet utvidet bruk, sier Harald Lislevand.

BLADREDAKTØR Wenche Steen (50) er én av mange norske kvinner som bruker botox for å gjenvinne ungdommens glatte hud. I januar fulgte VG Steen til hennes tredje injeksjonsbehandling. Den gangen var det smilerynkene som skulle til pers.

- Dette gjør ikke vondt, sa den rutinerte botox-kunden til avisa. Wenche Steen sammenligner behandlingen med å gå til frisør.

Giftstoffet, som trives aller best i råttent kjøtt, sprøytes direkte inn i de små ansiktsmusklene. Signaler fra nervecellene blokkeres, og musklene som kontrollerer mimikken rundt øynene og i pannen lammes. Resultatet er en midlertidig utglatting av rynker, til en langt lavere pris enn ansiktsløftning under skalpellen. Ulempen er nedsatt ansiktsmimikk. For mye botox kan gi hengende øyne og siklende munnviker.

BEHANDLINGEN TAR bare noen minutter, og virkningen merkes mellom 24 og 48 timer etter injeksjonen. Slik lunsj-kirurgi blir stadig mer vanlig, men eksperter advarer nå mot overdreven bruk.

- Du slår jo ut en muskel kun temporært med slik behandling, sier Kjartan Arctander til Magasinet på Nett, og minner om at virkningen forsvinner etter noen måneder.

- Pasienten må jo komme igjen og igjen dersom den vil fortsette å være uten rynker. Og det kan være verdt å ha i bakhodet at det er registrert alvorlige bivirkninger ved bruk av botox, blant annet hjerteinfarkt og lammelse av svelgemuskulaturen. Dette er ikke vanlig, men viktig å ta med i betraktning.

Overlegen advarer sterkt mot å gå til andre enn godkjente plastiske kirurger dersom en skal behandles med botox.

- Ifølge norsk legelov skal det være en autorisert lege som setter injeksjoner med botox. Men da jeg nylig var med i et NRK-program fikk vi se at det flere steder er sykepleiere som tar med og injiserer stoffet på såkalte «home parties». Dersom jeg hadde bestemt meg for å gjennomføre en slik behandling ville jeg forsikret meg om at jeg gikk til en person med den nødvendige kompetansen og erfaringen. Selv ville jeg aldri i livet tort å få satt en slik injeksjon hos en sykepleier eller andre som ikke har den nødvendige ekspertisen på dette feltet, sier Kjartan Arctander. 

HUDSPESIALIST Ola Fyrand er svært skeptisk til all bruk av botox. Han kaller den kosmetiske bruken av legemiddelet for «kjempeskummelt», først og fremst fordi det hemmer ansiktsmimikken.

- Det er gift som gir deg et dødt uttrykk i ansiktet. Det er totalt usjarmerende å se ut som et ubevegelig lik i ansiktet, sa han til VG i anledning Wenche Steens behandling.

Ifølge New York-psykologen Rita Freedman er botox-fenomenet et uttrykk for angst for elde og død.

- Til tross for det kommer stadig nye metoder for å få oss til å se bedre ut, blir vi likevel mer og mer misfornøyde med kroppen vår, sier Freedman til Washington Post.

Psykologen mener det er reklamebransjen som driver oss til å bruke så mye penger og tid på utseende. Dermatologen Cheryl Burgess i Washington er av en annen oppfatning. Hun har sprøytet botox inn i sine klienter i årevis, og mener det eneste negative er at folk vil ha nye injeksjoner for tidlig.

- Mange mennesker har stressende jobber, og får rynker og muskelspenninger i ansiktet. Da kan de komme her og bli kvitt problemet, sier hun til avisa.

HISTORIEN OM botox er historien om bivirkningene som ble milliardindustri. I dag kan du bli rynkefri med et sprøytestikk, men får du i deg for mye kan forfengelighetens pris bli vel stiv.

Hva mener du om kosmetiske inngrep?

solvi.glendrange@dagbladet.no

VIDUNDERMIDDEL? Ei flaske botox.
I BRUK: Tv-produsenten Lisa J. Davis, som er i begynnelsen av tredveåra, får en injeksjon botox i panna av den plastiske kirurgen Paul Nassif på hans klinikk i Beverly Hills i USA.
FØR OG ETTER: Bildene viser Lisa J. Davis før (til venstre) og etter at hun fikk injisert botox i panna.