Et nummer i rekken

Rekkefølgen i søskenflokken kan forklare hvorfor du er som du er.

STORESØSTERA: I TRE FREDELIGE år var Linda Bråthen (26) enebarn og senter for all oppmerksomhet. Det trivdes hun godt med. Så kom plutselig en lillebror og snudde tilværelsen hennes på hodet. Da ei lillesøster også meldte sin ankomst, hadde Linda imidlertid for lengst innrettet seg som herskende storesøster. Vi treffes hos Linda i Oslo. I sofaen sitter lillebror Stian, som nå har rukket å bli 23 år, sammen med yngstejenta Lotte (13). De ler av barndomsminnene fra oppveksten på Sørumsand.{ndash}Jeg er kjempesur på bildene fra Stians barnedåp. Sjalusien lyste, sier Linda. Men etter hvert ble vi verdens beste venner. Jeg passet på Stian og kledde han ut som jente. Det var gøy.Stian ser ikke helt overbevist ut. {ndash}Som du skjønner, kom jeg tidlig i kontakt med min mer feminine side, sier han.{ndash}Etter hvert ble det mer irriterende med en lillebror på slep hele tida, men siden jeg var eldst, så Stian veldig opp til meg. Og det dro jeg mye nytte av, sier Linda.Blant annet krevde hun to kroner av Stian hver gang han lånte King Kong-spillet hennes. {ndash}Det verste er at jeg gjorde det, sukker Stian.BÅDE STIAN OG LOTTE er enige i at Linda er ei typisk storesøster. Temmelig sjefete, alltid pliktoppfyllende og alltid flink på skolen. Noe ungdomsopprør var det aldri snakk om. Hun var i grunnen en målestokk det ikke alltid var lett å leve opp til.{ndash}Jeg er nok litt detaljfreak og perfeksjonist på jobben rg, sier Linda, som er grafisk designer.I kjærligheten har hun fått merke effekten av å være sammen med en som også er eldst i en søskenflokk på tre.{ndash}Vi er begge vant til å styre og få viljen vår, så innimellom blir det litt konflikt ut av det. Det er jeg ikke helt vant til, sier Linda ettertenksomt. LILLEBROREN: MORTEN OLAUSSEN (23) hoppet av teologistudiene for å bli skuespiller og bartender. Sist i en søskenflokk hvor storebror Håkon (32) er prest og storesøstrene Ingeborg (30) og Hanna (27) henholdsvis lærer og jusstudent, måtte lillebror til slutt finne på noen sprell. Ifølge teorien er han født til å bli den frie og kreative som går nye veier.{ndash}Jeg tror Morten har fått mye selvtillit av å måtte bryne seg på oss eldre hele oppveksten. På den måten er han nok tryggere på seg selv. Selv om hele familien var opptatt av skuespill da vi var mindre, er det Morten som tydeligvis har guts til å bruke det videre, sier søsteren Hanna. {ndash}Vi føler nok alle at Morten har hatt det temmelig fritt og lett, siden vi andre hadde banet vei. Han var ganske bortskjemt og vant til at ting gikk hans vei, sier hun.Morten er ikke helt enig.{ndash}Dette er noe vi alltid krangler om. Selv liker jeg å tenke at dette er en frihet som jeg har kjempet meg til.HAN SIER AT familien reagerte positivt da han fortalte om skuespillerplanene.{ndash}Mamma og pappa hadde nok sine tanker, men de støtter meg. Jeg tror ikke de ble så overrasket over at det var nettopp jeg som fant på noe slikt.Som andre småsøsken var han ikke spesielt rebelsk som liten.{ndash}Jeg var en liten stuegris, og veldig rolig. Likte best å henge ute med søsknene mine. Det var først da jeg flyttet hjemmefra at den mer opponerende siden kom fram i meg.Hanna gjorde sitt for å herde ham som liten. Ifølge henne var han altfor myk.{ndash}Jeg pleide å stenge ham inne, slik at han skulle bli litt tøffere. Men jeg vet ikke om det virket.SØSKNENE HANS pleide å late som de spylte suttekluten til Morten ned i do, mens han lå gråtende utenfor badet.{ndash}De påstår at de gjorde det fordi det var så morsomt å se hvor glad jeg ble når de ga den tilbake, sier Morten. Fortsatt tvilende.Morten synes det er fantastisk å ha mange søsken, og tror rollen som minstemann har satt sine spor.{ndash}En gang på byen var det en som mente at å være lillebror i en så stor søskenflokk var et godt grunnlag for å bli homo. Jeg tror nå det var et dårlig forsøk på sjekking, humrer Morten. {ndash}Men å ha så mange eldre søsken har gjort meg var på andre mennesker. Jeg var alltid opptatt av å holde husfreden som liten, og dette er noe jeg har tatt med meg videre. {ndash}Å være minst ser for øvrig ut til å være min greie her i livet. Både på jobben og i skuespillergruppa mi er jeg yngst. Det fører ofte til at jeg tar rollen som den litt skøyeraktige. MELLOMBARNET: {ndash}JEG VIL si paddete.{ndash}Nei, mer furten og vrang på en måte.{ndash}Neiii, nå holder det {ndash} jeg er da ikke så ille!Marthe Kihle (25) avbryter storesøster Ingeborg (28) og lillesøster Astrid (23), som diskuterer hvordan Marthe oppleves når hun er sur. De tre søstrene har benket seg sammen i stua til Marthe, og er litt av et syn med sine lange, lyse manker.{ndash}Da vi var små pleide mamma å snauklippe oss, fordi det var enklere, forklarer Marthe. {ndash}Det var helt forferdelig, og det er nok grunnen til at vi har latt det gro.SØSTRENE VOKSTE opp på en gård utenfor Hønefoss, og fram til skolestart hadde de bare hverandre som lekekamerater. Det var ikke bare bare.{ndash}Marthe og Astrid var totalt Barbie-frelst og lekte bare med dokker. Jeg var mer guttete og lekte cowboy med nabogutten, sier Ingeborg, som slettes ikke ble den respekterte storesøsteren hun kunne tenke seg.{ndash}Vi rottet oss nok litt sammen mot Ingeborg, sier Marthe.{ndash}Hun var jo så fornuftig hele tida. Vi pleide å kalle henne «mamma 2», sier Astrid.Lillesøster og storesøster var som hund og katt. {ndash}Vi er to ytterpunkter. Mens Astrid er utadvendt og på mange måter litt overveldende, kan jeg være altfor innadvendt og forsiktig, sier Ingeborg.EN PERIODE oppholdt de to seg aldri i samme rom, med mindre Marthe var til stede.{ndash}Hun har alltid vært mekleren i midten. Marthe er som en kameleon, og tilpasser seg de hun er sammen med. Skulle vi spørre om å få lov til noe, sendte vi alltid Marthe. Hun er diplomaten og har nok litt av både meg og Astrid i seg, sier Ingeborg.De tre søstrene er i dag perlevenner og ser hverandre flere ganger i måneden. {ndash}Det ble mye bedre da vi sluttet å dele bad, sier Astrid, som er assisterende butikksjef. Ingeborg er odelsjente, men har bestemt seg for å bli førskolelærer og overlater derfor gården til Marthe.AT SØSKENPOSISJONEN har mye å si for hvordan du utvikler deg, er de ikke i tvil om. Men bortsett fra at Marthe alltid inntar meklerrollen, kjenner hun seg ikke igjen i mange av de andre karakteristikkene av et mellombarn.{ndash}Det sies jo at mellombarnet ofte føler seg oversett av foreldrene, og litt inneklemt. Det er ikke min opplevelse. Videre står det at mellombarn ofte blir narkomane og depressive. De har visst en tendens til å forsvinne inn i sin egen verden har jeg lest. Det er heller ikke meg, sier Marthe{ndash}Nei, er det noen som har beina godt plassert på jorda, er det Marthe, skyter Astrid inn. {ndash}Dessuten er du ei skikkelig pappajente. ENEBARNET: IRENE KALAMAKI (26) vokste opp som enebarn og etter hvert skilsmissebarn. {ndash}Selv om jeg fikk mye både når det gjaldt oppmerksomhet og materielle ting, vil jeg ikke si det gjorde meg spesielt bortskjemt. Jeg tror å være enebarn likner mye på rollen ei storesøster har. Hun har ingen å følge etter og må lage sitt eget mønster. Jeg lærte tidlig å stå på egne bein. Allerede som 15-åring flyttet jeg alene til Hellas uten å kunne språket, for å gå på skole.I DAG JOBBER Irene som konsulent i firmaet Accenture. Hun er utdannet siviløkonom og bor i egen leilighet på Frogner i Oslo. Selv om hun er sterkt knyttet til begge foreldrene, var det moren hun vokste opp sammen med.{ndash}Jeg vet ikke om du blir mer voksen som enebarn, men jeg føler meg iallfall heller moden enn barnslig. Mamma og jeg er veldig venninner. Vel, helt til hun kommer og ser at leiligheten min er rotete. Merkelig hvor kjapt hun faller inn i morsrollen da, sier Irene og ler.{ndash}Som barn var jeg aldri spesielt bevisst på at jeg var enebarn. Men jeg husker godt da jeg ble spurt om jeg ville ha ei lita søster eller en bror. Fint, tenkte jeg, og så sa de at jeg måtte dele lekene mine. Det ble ikke aktuelt.{ndash}Det beste med å være enebarn er vel at du alltid er først i køen og slipper å dele oppmerksomheten med noen. Jeg merker at når jeg er på besøk hos store familier, blir jeg fort sliten. PÅ DEN ANNEN side synes Irene det virker hyggelig å være stor familie i jula og andre høytider.{ndash}Jeg tenker også ofte på hvordan det skal bli når foreldrene mine går bort. Da blir det bare meg igjen. Selv om jeg har fått ei halvsøster i voksen alder, ville det vært fint om det var noen andre å dele tidlige barndomsminner med, sier Irene.Istedenfor søsken hadde Irene mange venninner da hun vokste opp i Tønsberg. En av dem, Elisabeth Evjen (27), som fra hun var fem år ofte ble leid inn som «følge» på ferieturer og utflukter med familien Kalamaki, synes enebarnvenninne var stas.{ndash}Alt var mye friere. Hun trengte ikke å spørre om lov. For meg som var vant til å bli herset med av ei storesøster, var dette toppen.Jentene ble som Knoll ogTott, og er den dag i dag hjertevenner. {ndash}Irene er utrolig selvstendig, men mangel på søsken gjorde at hun ikke var vant til konflikter. Da vi var seks-sju år fant hun på at begynte vi å krangle, skulle en av oss bare si det hemmelige ordet «ottomandotto» {ndash} og så var alt greit igjen. Det funket som pokker. Mange år seinere, da vi begge studerte i London, hadde vi en kjempekrangel. Vi var nesten ikke på talefot, helt til Irene ringte meg. I den andre enden hørte jeg plutselig et gråtkvalt «ottomandotto», og da smeltet jeg helt. Det var noen år siden sist. Populær søskenteori SIDEN 50-TALLET har det blitt forsket innenfor en tradisjon som hevder at søskenposisjonen er utslagsgivende for hvordan mennesker utvikler seg. Teorien blir stadig mer populær. Også her i Skandinavia.Eva Sternberg, en av Sveriges fremste foredragsholdere og relasjonseksperter, bruker teorien først og fremst i sine foredrag for næringslivet. Å oppleve Sternberg, med bakgrunn som siviløkonom, familieterapeut og storesøster, «live» en dag, koster 1500 kroner. Det blir nesten alltid utsolgt.{ndash}Denne teorien hjelper mennesker til å forstå seg selv. Her i Skandinavia er dette et potensial som nesten ikke er utnyttet, fordi vi hele tida prøver å forandre på alt. Ta dette med menn og kvinner. Istedenfor å forstå forskjellene prøver vi å omgjøre alle kvinner til menn, og omvendt. Jeg mener, det tok åtte millioner år å utvikle menneskehjernen! Så det sier seg selv at dette er et helvetes arbeid, som ikke lar seg gjøre. Søskenposisjonsteorien går ikke ute på å forandre, men på å forstå, noe som er mye bedre, hevder Sternberg. Hun mener teorien har mer til felles med sosialantropologi enn med psykologi. SØSKENPOSISJONSEFFEKTEN er selve nøkkelen til hvordan vi opptrer i yrkeslivet og kjærligheten, ifølge den svenske terapeuten.{ndash}Før i tida var det alltid storesøsken som ble leger eller advokater, men i dag ser man at det faktisk er flere småsøsken som søker seg til juridisk arbeid, nettopp fordi de har blitt utsatt for så mye urettferdighet gjennom generasjoner. Mellombarna, derimot, er de som klarer seg best i dagens samfunn med globalisering og økt konkurranse. De er gode meklere og vant til press fra flere hold. Noen av Sveriges største ledere og politikere er mellombarn. Et typisk enebarnyrke er fotograf, de foretrekker å arbeide uten konkurranse, sier hun entusiastisk. {ndash}I kjærligheten, derimot, ser man at enebarn ofte vil gifte seg med andre enebarn, og at to storesøsken vil ha det konfliktfylt fordi begge er vant til å styre. Hvis menn fikk velge, ville de fleste foretrekke en lillesøster, som har lært å varte opp mannen gjennom å ha eldre brødre, slår Sternberg fast.ÅSE LUND STØEN fra Norge har studert søskenposisjonseffekten i USA. Kunnskapen om søsken og familien anvender hun i etablereropplæring, konsulentoppdrag og veiledning ved kursgården Strandsjø ved Kongsvinger.{ndash}Det mest nyttige med denne teorien er at den hjelper oss til å finne en forståelse for hvorfor vi har blitt som vi har blitt, en forståelse som er både morsom, underholdende og seriøs på en gang, sier hun.

<HLF>Sjefen:</HLF> - Typisk storesøster og temmelig sjefete, mener lillebror Stian og lillesøster Lotte om Linda.
<HLF>På scenen:</HLF> Morten Olaussen (foran) hoppet av teologistudiene for å bli skuespiller.
<HLF>Alle gode ting er tre:</HLF> Marthe Kihle har vokst opp mellom storesøster Ingeborg (28) og lillesøster Astrid (23). - Marthe har alltid vært mekleren i midten, sier Ingeborg og Astrid.
<HLF>Uten søsken:</HLF> - Jeg vet ikke om du blir mer voksen som enebarn, men jeg føler meg iallfall heller moden enn barnslig, sier Irene Kalamaki (26).