Et smalt forbilde

Man blir god og mett på Mauds i Kvadraturen. Men vepsetalje får man neppe.

-  LITT SMALT og ganske stilig. En vellykket omplassering fra Vestbanen, der Mauds holdt til før, sa Robinson og kikket seg omkring. Den nye restaurant Mauds i Kvadraturen har høye vegger, mørk, solid innredning og gammeldagse lampetter, og en vennlig atmosfære. Bare ventilasjonsrørene i taket og kaffemaskinen bryter stilen.

-  Et lokale med riktig kongelig tyngde, repliserte Fredag.

-  Med mahogni og vinrød tapet, og skjult kjøkken. Et verdig hundreårsminne fra 1905 og med det nye kongepar på veggen. Smale og stilige de også, forresten. Men midjen til dronning Maud er kanskje ingen reklame for kjøkkenet?

Siden starten i sommer har Mauds rukket å bli et populært lunsjsted. Det er mange arbeidsplasser i strøket, et par kvartaler fra Karl Johan, og dagens varme lunsj tilbys (kr. 90 med kaffe), eller man kan velge sild, salater eller sandwich rundt hundrelappen.

Denne kvelden var lokalet mer glissent besatt. Bordene innerst i lokalet var ikledd tunge, hvite duker, lampettene lyste dempet, og herskapet ble ønsket velkommen og vist inn i lokalet av en smilende servitør i langt skjørt. Vann i karaffel kom raskt til bordet sammen med menyen.

-  Det strenge blikket til dronningen tilsier at jeg kanskje burde holde meg til vann, sa Fredag betuttet, men bestilte likevel en forsiktig åpning med serranoskinke og grønne oliven med et glass rioja til, av temperanillodrue. Robinson ville ha husets fiskesuppe til forrett, med chardonnay i glasset. Begge forrettene ble ledsaget av godt, sprøbakt brød.

-  Varm suppe med mer skalldyr enn fisk, mye fløte og litt tam smak, rapporterte suppespiseren.

MAUDS ER KJENT for sitt norske kjøkken, og Fredag etterlyste spent hva som skjulte seg bak Dagens Husmannskost. Det viste seg å være raspeball, hjemmelaget på stedet, med vossakorv, salt lammekjøtt og kålrabistappe.

-  Også den hjemmelaget?

-  Selvsagt.

-  Da er jeg solgt, avgjorde Fredag.

-  Ingen vepsetalje i dag heller. Potetklubb er min barndoms favoritt! Og noe jeg aldri lager hjemme. Men hva drikker man til? Jeg må be om mer vann.

Robinson hadde sans for det mer mondene og bestilte entrectte av gjøkalv med grønne bønner, sopp, bacon og rødvinsjy til. Og vin.

-  Gjerne en fyldig, med karakter, lød oppdraget.

Til bordet kom en italiensk Regolo 2001 fra Verona til 401 kr (en drøy 3-gang fra polpris på 125).

-  Godt valg, erklærte Robinson og rullet den kraftige vinen belevent i munnen og gjorde mine til at også «husmannen» burde få smake.

-  Det strider mot oppdragelsen å drikke rødvin til klubb. Men jammen går det an, sa Fredag, salig mett etter å ha satt til livs nesten en porsjon barndomsminner.

-  Vet ikke om jeg tør fortelle at dette var nesten like godt som mors. Hvordan var kalven?

-  Mør og god, som forventet av et dyr som er alet opp på helmelk. Tilbehøret er også bra, men jeg hadde ønsket meg en saus med mer smak og konsistens. Denne var litt slapp.

TO SERVITØRER var stadig rundt bordet med interessert oppmerksomhet for å forsikre seg om at maten smakte. Glassene ble påpasselig fylt opp etter hvert. Og mens de ventet på desserten så Fredag sitt snitt til å besøke underetasjen med delikate avtreder og flere rom med plass for arrangementer med kongelige tilskuere på veggene.

Måltidet ble sømmelig avrundet med Dagens dessert, som var kake med eplesyltetøy og pæresorbet, og en sjokoladefondant med bjørnebær og is, og så kaffe.

-  Ikke tida for å tenke på mer mat, stønnet Fredag.

-  Men jeg prøver gjerne en husmannskost en annen dag. Raspeballene er anbefalt, men nok for i år.

En telefon både en og to uker seinere avslørte at det stadig er klubb som er husmannskosten.

-  Det viser vel at det er flere bønder i byen enn deg, flirte Robinson.

Rojale omgivelser: God husmannskost i stilig lokale. Men verken Robinson eller Fredag tror at dronning Maud foretrakk raspeball.