- Et stempel i panna som ikke går bort

VIC-kriminelle er uten rettssikkerhet, hevder kritikere.

- DE KASTER DEG i fengsel for ingenting. Det er en evig kamp, og det føles som om det ikke har noe å si hvordan jeg oppfører meg.

Det sier Bjarte Berntsen (33) som er domfelt ni ganger og nå sitter inne i Oslo Fengsel.

Han er en av dem Oslo-politiet har definert som «veldig viktige kriminelle». Berntsen sier han føler han har fått et stempel i panna som aldri går bort.

I 2005 startet Oslo-politiet VIC-prosjektet. VIC står for Very Important Criminal, og betegner gjengangere blant de kriminelle - forbrytere som er domfelt mange ganger. Utgangspunktet er at en liten andel gjengangere står for en uforholdsmessig stor andel av vinningskriminaliteten i Oslo.

Per i dag står 102 personer på Oslo-listen. De skal tas med en gang de begår lovbrudd, sakene skal etterforskes og opp for retten umiddelbart, og soningen starter rett etter dom.

Prosjektet er videreført til andre byer, og omfatter stadig flere kriminelle. Etter to et halvt år oppsummerer politiet i Oslo prosjektet som vellykket. De forteller om flere domfellelser på kortere tid, og anslo for ett år siden at man ville hatt 3000 flere anmeldelser uten prosjektet.

Ikke minst fremhever politiet den positive tilbakemeldingen fra fornærmede i sakene.

Det kan likevel ikke fastslås hva effekten er ennå. Ifølge politiets egen statistikk økte kriminaliteten i Oslo svakt med 1,9 prosent fra 2006 til 2007. Antall anmeldelser økte med 1526, og vinningskriminaliteten økte med 3,3 prosent.

- Et stempel i panna som ikke går bort

NÅ MØTER VIC-prosjektet kritikk. Både kriminologer, forsvarsadvokater og fanger tar til motmæle mot det de mener er på vei til å bli et rettssikkerhetsproblem.

- VIC-erne kan bli varetektsfengslet for naskeri av et ukeblad på Narvesen og dømmes dagen etter. Dette skjer ingen andre kriminelle, sa forsvarsadvokat Thomas Klevenberg på et kriminalpolitisk seminar ved Universitetet i Oslo denne uken.

Klevenberg er forsvarer for flere som står på politiets VIC-liste. Han etterlyser i likhet med forskerne åpne kriterier for hvorfor man kommer på lista, og ikke minst hva som kreves for å kunne strykes av den.

I dag er det politiet som definerer hva en VIC er, og det opplyses ikke hva som skal til for å fjernes fra lista.

DET AT DET IKKE
finnes slike åpne kriterier og klare regler for hvordan man slipper ut, gjør at kritikere sammenligner VIC-stempelet med en kafka-prosess. Dessuten mener enkelte politiet fjerner det uønskede, men ikke løser problemene som ligger under.

- VIC-prosjektet kan ses på som en politistrategi for brysomme mennesker man ønsker å gjøre noe med, sa kriminolog Eirik Hammersvik på seminaret.

Han forsker på VIC-prosjektet, og mener «opprydning» er et ord som karakteriserer politiets tiltak.

- Politiets stemme er den eneste som til nå har blitt hørt i denne saken. Men hvem er VIC-eren? Det er en gammel kjenning - tidligere kalte vi dem løsgjengere, alkoholikere, stoffbrukere. Vi vet fra USAs strenge regler, som «three strikes»-loven, at kollektiv innesperring ikke virker særlig preventivt i det lange løp. VIC-prosjektet følger til dels en sånn amerikansk utvikling, mener han.

«VERY IMPORTANT CRIMINAL» - begrepet høres ut som det er hentet fra en amerikansk politiserie. Det finnes berømte kriminelle på listen, som Munch-tyv Pål Enger. Men de fleste VIC-erne har alvorlige rusproblemer i kombinasjon med psykiske og sosiale vansker, opplyste politiinspektør Liv Øyen.

Det er med andre ord ikke bare utspekulerte ransmenn det er snakk om, men vel så ofte slitne narkomane som driver vinningskriminalitet for å finansiere eget misbruk. Politiet møter kritikk for utelukkende å sperre denne gruppen inne, uten å gi dem tilbud som kan hjelpe dem.

- Min erfaring er at nesten alle har rusproblemer. Hovedproblemet slik vi ser det er at all støtte til våre klienter opphører ved domfellelse. Mange ønsker å bidra til egen behandling, men det finnes i dag ikke et samarbeid mellom politiet og de andre etatene, sier Klevenberg.

Nettopp VIC-ernes mange problemer opptar professor i rettssosiologi Thomas Mathiesen:

- Det dreier seg om noen av de fattigste og mest utslåtte i samfunnet, og behandlingen uteblir. Det reiser alvorlige etiske grunnlagsspørsmål. Spørsmålet er om en slik kollektiv uskadeliggjøring har virkning på kriminaliteten, sa Mathiesen på seminaret.

VIC-ERNE SELV er ikke uventet fortvilet over å stå på politiets liste. Bjarte Berntsen er domfelt først og fremst for vinningskriminalitet og narkotikabesittelse, brudd på veitrafikkloven og vold mot offentlige tjenestemenn. Han forteller at han var narkoman og hovedsakelig misbrukte amfetamin og hasj for noen år siden, men opplever det som håpløst å komme tilbake til et vanlig liv:

- Jeg fikk vite at jeg sto på VIC-lista da politiet stoppet meg og ville varetektsfengsle meg i 2006. Da hadde jeg sluttet med amfetamin, fått en medisin mot ADHD som endelig fungerte og hadde jobb på ungdomsskolen ved Norges toppidrettsgymnas, forteller Berntsen til Dagbladet.no.

Han mener politiet har gitt ham strengere behandling enn andre på grunn av VIC-stempelet.

- Jeg ble kastet på glattcelle og framstilt for varetekt for å ha kjørt en firehjuling med prøveskilt i et gangfelt. Jeg vet det var dumt å gjøre det, men andre ville bare fått en bot. Jeg mistet sertifikatet og politiet siktet meg for ulovlig besittelse av medisiner. De sendte til og med en bekymringsmelding til fylkesmannen om legen min for å ha gitt meg narkotika. Det var ADHD-medisinen han hadde gitt meg, sier Berntsen.

BERNTSEN ER sint på politiet, og innrømmer glatt at han ikke er særlig diplomatisk i forhold til dem. Han sier han har gjort mye dumt, men at den konstante overvåkningen er umulig å forholde seg til når han klarer seg bedre.

Han fikk sin første domfellelse da han var godt oppe i 20-årene, og har en cand.mag-grad i matematikk fra Universitet i Oslo. Han har blant annet undervist medisinstudenter i statistikk.

Berntsen kommer fra en trygg bakgrunn med gode foreldre. Noen ADHD-diagnose ble aldri stilt, siden han var så flink på skolen. Men han har alltid hatt voldsomt mye energi, og blant annet drevet actionpreget idrett, fremfor alt basehopping. Da han prøvde amfetamin for første gang i 20-årene, opplevde han at det samlet ham og ga en helt egen ro. Det fungerte å ruse seg en stund, men til slutt ble han narkoman og kom inn i et kriminelt miljø. Det var da han begikk de fleste alvorlige handlingene han er dømt for.

Han sluttet å ruse seg da han omsider fikk velfungerende medisiner.

- Jeg vil bare behandles som alle andre mennesker. Det føles som jeg ikke lever i samme land og under den samme strafferettsloven som andre.

HAMMERSVIK har fulgt Berntsen i sin forskning, og bekrefter hans fortelling.

- Han passer ikke til å være på VIC-lista, til det er dommene hans for få og lite alvorlige, sier kriminologen.

- Det finnes en høyesterettsdom fra Bergen som fastslår at strafferatene for disse gjengangerne er for høye. Det er bare politiet som setter premissene for denne diskusjonen. Men det kommer bare flere og flere på listene deres, i Lillestrøm har man begynt å operere med en A og en B-liste, og man fjerner ikke folk, de skyves bare ned på B-lista. Det overordnede prinsippet er at enkeltgrupper skal lukkes inne, sier Hammersvik.

Advokat Klevenberg hevder VIC-erne behandles annerledes og strengere enn andre kriminelle, uten at det finnes hjemmel i loven for dette.

- Jeg er overbevist om at tingretten varetektsfengsler lettere når de ser VIC-stempelet på sakspapirene, sier forsvareren.

- SLUTT MED kriminalitet over en lengre periode så kommer du av lista, sier Liv Øyen ved VIC-prosjektet på sin side.

Hun ville ikke gi kritikerne på seminaret noen konkrete kriterier for hvordan man kommer av, men forteller at åtte personer til nå har blitt strøket av lista i Oslo. Hun ga kritikerne delvis rett i at det ikke finnes noe samordnet system som gir VIC-erne som trenger behandling hjelp fra for eksempel sosial- og helsevesenet. Hun fremhever at politiet ikke har mandat til å bestemme over de andre offentlige etatenes midler.

De ansatte på VIC-prosjektet snakker med dem som ønsker kontakt, og hjelper gjengangerne med å arrangere møter med rett etat, forklarer hun.

- Tilbakemeldingene fra gjengangerne er blandet. De tas raskere enn før, og det liker de ikke. Men vi mener det er riktig både for samfunnet og de kriminelle at de tas så raskt som mulig, sier Øyen.

Hun hevder de raske reaksjonene virker forebyggende. VIC-prosjektet etterforsker nå nest flest kriminalsaker av alle politistasjonene i Oslo.

Fra politiets side understrekes det at hensynet til samfunnet og de som blir utsatt for kriminalitet er deres hovedprioritet.

BJARTE BERNTSEN endte i en ny konflikt med politiet senere i 2006. De kom på skolen der han jobbet for å arrestere ham, han stakk av, det ble tumulter, og han endte med en dom på halvannet års fengsel for en rekke forhold.

Om syv uker slipper han fri. Han har tatt opp matematikkstudiene i fengsel, og vil fortsette med masterstudier når han kommer ut.

Kriminalomsorgen skriver at hans «straffegjennomføring har forløpt uten negative merknader» og at det ikke er «registrert bruk av illegale stoffer» under soningen i Oslo fengsel. Men de vil ikke gi ham prøveløslatelse fordi han er en «utpreget gjenganger».

Hammersvik sier at VIC-prosjektet stadig utvides til nye grupper, et utvikling han er sterkt kritisk til:

- I Trondheim har politiet begynt å fotfølge unge voldsdømte fra 14 år og oppover for å «få dem ut av den kriminelle løpebane». Hvor mye skal disse tiltakene egentlig utvides? spør han.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på mail.

I FENGSEL: Om syv uker slipper Berntsen ut. Han vet ikke hva som skal til for at han kommer ut av lista til politiet
FORKLARTE SEG: Berntsen kom med sin fortelling om hvordan det er å være definert som VIC-er på seminaret i Oslo.
DET ER BARE Å SLUTTE: - Slutt med kriminalitet over en lengre periode så kommer du av lista, sier politiinspektør Liv Øyen ved VIC-prosjektet.
- SKJER INGEN ANDRE:</B> - VIC-erne kan varetektsfengslet for naskeri av et ukeblad på Narvesen og dømmes dagen etter, hevder forsvarsadvokat Thomas Klevenberg.
TAS FORTERE: De veldig viktige kriminelle skal tas med en gang de begår lovbrudd, sakene skal etterforskes og opp for retten umiddelbart, og soningen starter rett etter dom.
UTEN RETTSSIKKERHET? - Jeg vil bare behandles som alle andre mennesker. Det føles som jeg ikke lever i samme land og under den samme strafferettsloven som andre, sier Bjarte Berntsen som er domfelt ni ganger.