Et stykke til stjernene

Pretensiøst og internasjonalt. Dessverre klarer ikke Madu å leve opp til ambisjonene.

Grims Grenka skryter av å være det første femstjerners designhotellet i hovedstaden. I tråd med hva de tror stilsøkerne vil ha, har de åpnet kaviar- og østersbar ved resepsjonen og luftig bar på takterrassen. Restauranten skal ifølge hjemmesiden være moderne asiatisk, og inspirert av Hakkasan i London og Buddakan i New York. Robinson & Fredag har spist hos begge, men en sammenlikning er ikke rettferdig.

- Jeg ser hva de prøver på, men lokalet er for lite og definitivt for lyst til å likne de dunkle og digre inspirasjonskildene i storbyene, sa Robinson, mens stråler fra vinduet mot bakgården framkalte mysing.

- Men åpen ild og matt glass deler lokalet fint opp. Og sildrende vann er stilig. Det hadde vært artig å se hvor barnevennlig elementene er, mente Fredag.

Madu tar tydelig for gitt at de som har råd til å spise her har engelskkunnskapene i orden. For både hovmester og flere servitører holder seg til fremmedspråk. Kvinnene var silkedrapert i noe som lot tankene skli syndig mot natta. Spiseparets svenske variant forklarte kort om hvordan det er meningen man skal spise.

- Med tre-fire dim sum’er og to hovedretter skulle dere være ok. Og vi setter det på bordet, slik at det kan deles.

Robinson og Fredag fant virkelig mye å bli fristet av, men gikk for to dim sum, forretter av spare-ribs med Valrhona-sjokolade og steinsopp i to sauser. Fra kaldrettene valgte de seg en ceviche med kamskjell og blekksprut, i tillegg til tre varianter av østers med kaviar.

Fredag, som har omfattende dim sum-erfaring, smakte seg fornøyd gjennom alt. Robinson er en hund etter østers, og mente kaviarvariantene var interessante med sin unormale fylde.

Fredagskvelden var i ferd med å fylles av mer og mindre feststemte gjester. Men Madu har åpenbart nok ansatte til å ta seg av alle. På tross av jetsettambisjoner, var klientellet langt fra høytflygende. Allværsjakker og hverdagsdongeri blandet seg med unge stilsikre.

STILIG: Med rennende vann og åpen ild prøver Madu å være Oslos svar på de asiatiske designtemplene i London og New York. Foto: THOMAS RASMUS SKAUG
STILIG: Med rennende vann og åpen ild prøver Madu å være Oslos svar på de asiatiske designtemplene i London og New York. Foto: THOMAS RASMUS SKAUG Vis mer

En amerikansk servitør ryddet plass for hovedrettene, pekingand og ribbe. Tomannsbordet ble for lite for de asiatiske pannekakene, så Robinson og Fredag ble plassert i sofaen. Anda kom ikke, som normalt er, i delikate skiver, men som tre større kjøttstykker.

- Kokken vil at gjestene skal gjøre jobben selv, meldte servitøren med nærmest militær tilnærming.

Det hadde vært helt greit hvis kjøttet var mørt.

- Dette er tørt, tørt, tørt - med kinesisk avstand fra det som kan være så godt, sa Fredag. Verken saus eller tilbehør kunne rette det opp.

Ribba var heldigvis både saftig og godt aniskrydret.

For valg av vin hadde de spurt servitøren til råds. Siden sjømaten skulle etterfølges av hovedretter av pekingand og ribbe, mente hun en fyldig Chardonnay fra Ardeche, Laouis Latour 2005, ville passe. Det hadde hun rett i, hvis hun bare hadde visst hvordan den skulle serveres. Den unge servitøren satte den relativt kostbare flaska rett i iskjøleren. Dermed var vinen, som ved første glass holdt rett temperatur, redusert til en altfor kald variant en halvtime seinere.

- Først ganger de polprisen med 3,5. Så kaldkveler de smaken. Men vi burde selvsagt sagt ifra med en gang, mente Robinson.

- Og bedt om å få både ny flaske og nytt kjøtt, sa Fredag.

Et stykke til stjernene
PRETENSIØST: Dessverre svekkes inntrykket av tørt kjøtt og feiltemperert vin, mener Robinson og Fredag.