Etterpå

For to og et halvt år siden giftet rusmisbrukerne Knut og Siv Løvli seg.

-  NÅR DET HETER gjennom gode og onde dager, så betyr det faktisk gjennom gode og onde dager. Et ekteskap skal vare livet ut, sier Knut Løvli.

For ham og kona Siv har det siden de steg ut gjennom døra og ned trappa fra Oslo Domkirke, vært flere onde enn gode, men de er fremdeles et ektepar og de er fremdeles forelsket. Magasinet treffer dem i leiligheten deres i Oslo. Krypinnet er ikke stort, men stort nok for to mennesker og en liten, vilter hund. Før var det inn og ut av hospitser, nå har de endelig fått sitt eget tak over hodet, og, ja faktisk, i dag skinner sola også.

Men dette er ingen vanlig solskinnshistorie. Etter Magasinets reportasje 15. november i 2003 har paret vært gjennom mye. Dessuten har de hatt et NRK-team i hælene i over to år, og på mandag starter dokumentarserien «En kjærlighetshistorie», som følger parets oppturer, nedturer og kamp mot rus og byråkrati.

Og de er rusfrie. Begge to.

-  Stakkars kameramann fra NRK. Han har sett litt av hvert, sier paret og smiler svakt.

KNUT OG SIV ble rikskjendiser da de giftet seg i Oslo Domkirke for to og et halvt år siden. Knut hadde sittet ute i regn og solskinn og tigget penger i flere måneder for å gi sin Siv prinsessebryllupet og kjolen hun alltid hadde drømt om. 14 000 kroner trengte de, og det klarte Knut å skaffe. Kjærlighetshistorien om de to rusmisbrukerne festet seg i folks hjerter.

-  Siv og jeg er helt avhengige av hverandre. Jeg ble stormforelsket da vi møttes på en kafeteria for to år siden. Jeg savner henne når hun ikke er der og retter på skjortekragen min, sa Knut den dagen de giftet seg.

Hun retter på kragen hans fremdeles. Men det kunne gått riktig galt. Det er ikke mange månedene siden Siv veide 38 kilo og måtte få næring og vitaminer gjennom ei sprøyte.

LUFTETUR: Knut og Siv Løvli er på vei ut fra leiligheten i Oslo for å lufte hunden Lucky. - En vilter krabat, sier Knut. Foto: Agnete Brun
LUFTETUR: Knut og Siv Løvli er på vei ut fra leiligheten i Oslo for å lufte hunden Lucky. - En vilter krabat, sier Knut. Foto: Agnete Brun Vis mer

-  Når du er ruset glemmer du å spise, sier hun og ser ut i lufta.

Etter ei bilulykke som 19-åring ble hun avhengig av morfinpreparater, og etter at legene ikke ville gi henne mer av det vanedannede stoffet, byttet hun fra morfin til heroin. På det verste satte Siv inntil fire skudd heroin hver dag. Knuts historie er ikke ulik. Han hadde jobbet som skogsarbeider i mange år da ryggen en dag i 1986 sa stopp. Han begynte også med morfin for å overkomme smertene, og raskt var han avhengig. Men da legen døde, var det slutt på morfintablettene, og Knut måtte begynne å kjøpe morfinen på gata.

HVER DAG SATT Knut på sin faste plass på Karl Johan og tigget penger mens Siv var hjemme. Tusen kroner til heroin til Siv, og fem hundre til morfin for ham selv. «Enkelte menn er ikke snille mot dama si, og får dem til å trekke på strøket. Det er lettere å få penger på den måten. Men det skal ikke kona mi gjøre», sier han i tv-serien. Og da var tigging eneste vei.

At eventyrbryllupet faktisk ble virkelighet, ga dem krefter, og kort tid etter bryllupet bestemte de seg for å bli rusfrie. De flyttet inn på et hospits, og fire måneder seinere fikk de plass på akkuttinstitusjonen ved Ullevål universitetssykehus. Sammen skulle de klare det. Sammen var de sterke. Selv om det til tider var jævlig.

-  Vi har vært satt på en enorm prøve, men som jeg pleier å si: Kommer du gjennom et rusmisbruk sammen, så kommer du gjennom det meste i livet. Vi står nok sterkere nå enn før, sier Knut.

Han har vært rusfri i halvannet år. Siv har sprukket flere ganger. Det har vært tøft for forholdet.

-  Det er en påkjenning, og man har lyst til å gi opp. Man tar det til seg, ikke sant, og man blir ganske så kjørt når man er rusfri selv, og den andre bruker fremdeles. Alt dreier seg om å tjene penger for å holde den andre frisk og i live, sier Knut.

-  Jeg synes ikke vi skal snakke om alt dette gamle, sier Siv og tar hånda til ektemannen.

Over dem på veggen henger brudebildet, og rundt i leiligheten spirer og gror det med grønne planter. Asfalt og heroin virker milevis unna.

FREMDELES KOMMER ukjente bort til dem på gata og spør om det er dem fra avisa eller «Team Antonsen», for de har vært med der også.

-  Jeg liker ikke at folk kaller oss kjendiser. Ikke på dette grunnlaget, sier Siv.

Likevel har de latt NRK henge dem i hælene.

-  Noe av motivasjonen til at vi sa ja til NRK var at vi ønsker å vise at narkomane er mennesker og å belyse problemet. Rusmisbrukere blir satt i bås. Men du kan falle ned ei trapp og ende opp som narkoman på grunn av medisinering, sånn som oss. Og ikke minst ønsker vi å vise folk den virkelig jævlige sida. I håp om at ungdom ikke tuller seg inn i det helvete det virkelig er.

Grunnen til at Siv ser lysere på livet nå enn bare for et halvt år siden, skyldes behandlingen hun får. Etter mye om og men ble Siv endelig satt på subutexbehandling. Et metadonliknende preparat som tilfører kroppen stoffer som gjør at behovet for heroin uteblir. En behandling det er en lang og byråkratisk vei for å få.

-  Du blir overhodet ikke ruset av det, du blir frisk, sier Siv.

Hun henter subutex tre ganger i uka og må bevise at hun holder seg rein. Gjør hun ikke det, mister hun behandlinga. Men selv om subutex fjerner suget etter heroin, er fortsatt suget etter sprøyta der.

-  Du må bryte kontakten med miljøet, men det er egentlig ikke så farlig. Det er uansett kun stoffet som er felles venn.

-  Og så er det viktig ikke å sitte på ræva og tro at ting skal ordne seg. Du må fylle hverdagen med ting som betyr noe. Selv lager jeg middag hver dag og har et sosialt liv. Ting folk tar som en selvfølge, men som før var utenkelig for meg, sier Siv.

-  Så du kommer til å klare det denne gangen?

-  Denne gangen vil det gå, takket være subutexen. Det merker jeg. Jeg er deprimert om dagen, jeg sørger over rusen og sier farvel til den.

«VI DRØMMER OM Å BLI RUSFRIE. Om å ha ei varm seng å ligge i, et kjøkken å lage mat på. Ting som er dagligdagse for andre», sa Knut i talen under bryllupet. Den drømmen har gått oppfyllelse. Den nye drømmen er et lite hus på landet. Bort fra byen og alt det gamle.

-  Det er fint å ha noe å glede seg til, og ikke minst noen å glede seg sammen med, sier Knut og Siv.

SER LYST PÅ LIVET: - Det er de små hverdagslige ting som gjør hverdagen fin, sier Siv. Lucky og Knut er enig.
FAST PLASS: Hver dag i mange år satt Knut på Karl Johan. Ofte ti-tolv timer av gangen. I dag tigger han bare to dager i uka. - Jeg må det, eller så hadde vi sittet på en madrass på gølvet. Uføretrygda holder ikke, sier han.