Evaluert

I kveld er Eva Mannseth (66) og resten av «Eldrebølgen» på TV for siste gang. Helvetet er over.

Tirsdag kommer Eva på nettmøte på Dagbladet.no. Send inn dine spørsmål nå! SJU MINUTTER FORSINKET bråparkerer Eva Mannseth sin lyseblå Mazda 323 skjevt utenfor kafeen Noas Ark på Øvre Grünerløkka. Hun kommer rett fra lærerjobben på Foss videregående skole. I 41 episoder har vi sett henne og 11 andre tilårskomne lage revy i en gammel folkehøyskole i Nord-Norge, mens de har brettet ut sine liv for kost, losji og stusslige ti tusen kroner. {ndash}Jeg sa det da vi dro: «Det skal bli et helvete å se det.» Og det har det vært. ETTER PREMIEREN på «Eldrebølgen» karakteriserte Eva Mannseth seg selv som Alexis og sjefheksa. Fra første episode var hun i opposisjon. Mens noen ville ha effektivitet, etterlyste Eva demokrati. Mens noen ville lage en gøyal revy, etterlyste Eva samfunnskritikk. Mens de andre spiste fellesmiddag ved et langbord, satt Eva alene i peisestua med vinglass, ørepropper og hørte på Dagsnytt 18. {ndash}Jeg ba om at vi flyttet middagen til etter Dagsnytt 18. Det var ikke tale om. Ingen respekterte at jeg var nødt til å høre på, sier Eva Mannseth. Hun får salaten hun har bestilt. {ndash}Men du var vel ikke nødt til å høre på?{ndash}Var jeg ikke det? spør hun og legger brødet til side. {ndash}Jeg, som underviser i politikk! Skulle jeg komme tilbake til elevene mine uten å vite hva som hadde skjedd på ti uker? Jeg må jo følge med. Jeg må jo vite om det blir regjeringskrise og hvem som skal lage statsbudsjettet. Men de skjønte ikke det der oppe! Jeg ble så forskrekket over en slik hensynsløshet. Mitt eneste innspill var Dagsnytt 18. Ingenting annet.{ndash}Hvordan var det å se seg selv på TV?{ndash}Etter hvert ble jeg vant til det, men i begynnelsen var jeg overrasket. Jeg vet at jeg ikke er syltynn, men på TV ble jeg enorm oventil. Det verste var disse intervjuene. Der ble vi fortalt at vi skulle lyssettes så vakkert at fotografen ble forelsket. Da jeg fikk jeg se det første intervjuet, tenkte jeg: «Det er ikke sant!». Der fløt dobbelthakene og... Det var en sånn stol som vi sank nedi. Ja, helt grusomt. Hvorfor kunne ikke noen si: «Løft haken!». De måtte jo ha sett det! Så det er jeg sur for. Dårlig gjort! {ndash}Var du svært ulik de andre deltakerne? {ndash}Ja. Jeg var eneste akademiker og den eneste som var i jobb. Og så var jeg fra Oslo. Bortsett fra Henry og Ivar, var jeg den eneste som var interessert i politikk. De var jo stadig på farten og jeg hadde ingen jeg kunne snakke med. Jeg var en outsider, helt ekskludert. De satt på røykerommet og snakket dritt om meg. Jeg hadde lyst å dra, men kunne ikke. {ndash}Hvorfor ikke?{ndash}NRK betalte lønna mi, og hvis jeg dro, sto jeg uten inntekt. Etter angrepene fra han Karl Martin fra Bergen gikk jeg en lang tur. Han hadde så mye imot meg. Jeg bestemte meg for å kutte ut alle maktmenneskene og konsentrere meg om å spille revy. Det var jo derfor jeg ble med i utgangspunktet. Dermed ble livet lettere. Eva Mannseth har erfaring fra scenen og har spilt i reklamefilmer. Hun drømte en gang om å bli filmregissør, og har laget en 40 minutter lang kortfilm, «Kvinnekamp og kvinneår 8. mars 1975». {ndash}Det var en film der jeg forsøkte å få fram husmorens traurige hverdag med søppelbøtter og støv og bleier og aaah. Grusomt lang og kjedelig. Jeg brukte sju år på den. DE SOM LESER LESERBREV, har sett navnet Eva Mannseth. Hun har skrevet om båndtvang, bankrenter og lærere, men flest om kvinnekamp. Hun har en datter, men det var aldri aktuelt å flytte sammen med barnefaren. {ndash}Fella er jo å få seg samboer. Som jeg har sagt: Ekteskap er å spille hasard med livet. Hvilke fordeler har ekteskapet? Du kan kanskje finne noen økonomiske fordeler, helt inntil den ene må flytte ut. Ekteskap ender før eller siden med skilsmisse. Nei!? Vet du ikke hva skilsmisseprosenten er? Den er over femti prosent! Og så er det alle dem som ikke kan eller vil eller orker en skilsmisse, og som blir gående i tomme forhold. Det står for meg som helt forferdelig. {ndash}Har du aldri drømt om en mann?{ndash}En mann, jo. Jeg har hatt kjærester og sånn, men det at man på død og liv skal bo under samme tak, har jeg aldri skjønt. Samboerskap er en jævlig dårlig ordning. Kvinner klarer seg mye bedre alene enn menn. Jo, det gjør de. Jenter er så lykkelige når de kommer ut av ekteskapet. {ndash}Nå er du kategorisk?{ndash}Ja, det er jeg. Det finnes selvsagt unntak, og man kan jo satse på at det går bra. Men dette er mønsteret jeg mener å ha sett. For meg er tanken på å bo sammen med en mann avskrekkende. Jeg skal aldri, aldri gifte meg. Jeg har sagt det fra jeg var 15 år. {ndash}Du virker svært selvstendig?{ndash}Jeg liker å stå på egne bein. Jeg er aleneseiler. Når jeg ikke ser et menneske, da har jeg det godt. {ndash}Liker du ikke mennesker?{ndash}Jo da. Jeg liker noen . Men ikke tett innpå. Nå skal datteren min kjøpe gård på Island, og da blir jeg kvitt alle møblene mine. Selv skal jeg jobbe til jeg er 70 år, og deretter skal jeg reise. Kanskje dra til Øst-Europa og bo der i vintermånedene, sier hun og ser på klokka. Hun skal videre. {ndash}I gymnastida begynte jeg å interessere meg for Beauvoir og Sartre, og jeg fant ut at jeg var eksistensialist. Jeg er opptatt av å ta valg. Det å flytte sammen, det å ta opp lån og alle mulige sånne ting, gjør at man ikke lenger er fri. Synes du jeg er rar? Du ser på meg som om jeg skulle være et merkelig dyr. {ndash}Nei. Jeg synes du virker meget bestemt. {ndash}Jeg har fått kjeft for det bestandig. «Jeg alene vite», som min far alltid sa om meg. Men hvis jeg mener noe, så må jeg jo si det. Jeg tillater andre mennesker å mene noe annet, men jeg gidder ikke å si at «du har nok rett» når jeg ikke mener det. He-he.FAREN VAR FRA NORDFJORDEID, og flyttet til Oslo der han jobbet som advokat. {ndash}Han drev mye med skilsmisser, og var fryktelig bestemt. Og så er jeg enebarn, og det forklarer jo en del. {ndash}Jeg synes at du er mye mer morsom og sjarmerende nå enn på TV. {ndash}Ikke sant? Takk. Alle kan ikke elske alle, og folk blir ikke så begeistret for sånne som meg. Jeg vet det. En sånn som er påståelig og som skravler i vei om sine teorier om dette og hint. Som viser til forskning og vitenskap, for jeg kan jo dokumentere alt jeg sier. Nei, jeg fikk ikke vist meg på TV. {ndash}Hvilken side ville du gjerne vist mer av?{ndash}Jeg er jo selskapelig, og synes det er festlig å diskutere og le. Jeg synes det ble lite humor.{ndash}Ville du stilt opp igjen?{ndash}Det skulle ikke forundre meg, altså, sier Eva Mannseth. Hun ser ut vinduet, hun smiler og gjentar ettertenksomt at «det skulle ikke forundre meg». Og så sier hun fort. {ndash}Men ikke med de menneskene. Det hadde ikke gått. Nei. Aldri i livet! Tirsdag kommer Eva på nettmøte på Dagbladet.no. Send inn dine spørsmål nå! hallgeir.opedal@dagbladet.no

<hlf>Tirsdag kommer Eva på nettmøte på Dagbladet.no. <link http://www.dagbladet.no/kultur/2003/03/21/364601.html>Send inn dine spørsmål nå!</hlf></link>