Evangelier i særstilling

Evangeliene er og blir en utilstrekkelig kilde til den historiske personen Jesus.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Torleif Elgvin mener at de fire evangeliene i Det nye testamente står i en særstilling på en slik måte at de alle, og hvert av dem i sin helhet, er langt bedre kilder til den historiske Jesus enn noe av det som står i noen av de apokryfe evangeliene. Jeg for min del mener at historisk kildekritikk ikke kan gå frem på denne måten. Heller enn å snakke om at ett skrift som sådant har en større kildeverdi som kilde enn et annet, må man i utgangspunktet regne med at både kanoniske og apokryfe skrifter inneholder materiale av vekslende troverdighet – noe kan gå tilbake til den eldste Jesus-overleveringen, mens annet er senere diktning.

Det må jo her minnes om at verken de kanoniske eller de apokryfe tekstene om Jesus skårer høyt på generell historisk troverdighet. De fire kanoniske evangeliene forteller om en mann som gikk rundt og gjorde mirakler, og som til slutt sto opp fra de døde. Historikere pleier ikke å skjenke skrifter med denne typen innhold stor tillit som historiske kilder.

Det minste man kan si er at fortellingene om oppstandelsen og hvordan Jesus viste seg for disiplene etterpå, unndrar seg enhver form for historisk bedømmelse. Og disse fortellingene er som kjent de teologisk sett mest betydningsfulle delene av hele evangelietekstene.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer