Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Mer
Min side Logg ut

Evangelier i særstilling

Evangeliene er og blir en utilstrekkelig kilde til den historiske personen Jesus.

Torleif Elgvin mener at de fire evangeliene i Det nye testamente står i en særstilling på en slik måte at de alle, og hvert av dem i sin helhet, er langt bedre kilder til den historiske Jesus enn noe av det som står i noen av de apokryfe evangeliene. Jeg for min del mener at historisk kildekritikk ikke kan gå frem på denne måten. Heller enn å snakke om at ett skrift som sådant har en større kildeverdi som kilde enn et annet, må man i utgangspunktet regne med at både kanoniske og apokryfe skrifter inneholder materiale av vekslende troverdighet – noe kan gå tilbake til den eldste Jesus-overleveringen, mens annet er senere diktning.

Det må jo her minnes om at verken de kanoniske eller de apokryfe tekstene om Jesus skårer høyt på generell historisk troverdighet. De fire kanoniske evangeliene forteller om en mann som gikk rundt og gjorde mirakler, og som til slutt sto opp fra de døde. Historikere pleier ikke å skjenke skrifter med denne typen innhold stor tillit som historiske kilder.

Det minste man kan si er at fortellingene om oppstandelsen og hvordan Jesus viste seg for disiplene etterpå, unndrar seg enhver form for historisk bedømmelse. Og disse fortellingene er som kjent de teologisk sett mest betydningsfulle delene av hele evangelietekstene.

Fødselsfortellingene hos Matteus og Lukas har, som alle skolerte teologer vet, heller ikke noen sjanse som rapporter om virkelige historiske begivenheter. De er litteratur, god og effektiv diktning, men er som historie betraktet like lite troverdige som fortellingen om jomfru Maria i det apokryfe Jakobs protevangelium.

Om man så ser bort fra oppstandelsen, mirakelfortellingene og fødselsberetningene som historisk-kritisk hvite flekker, står vi hovedsakelig igjen med Jesu ord – hans taler, utsagnsfortellinger og liknelser. I tillegg har vi en del informasjon om hans disipler og den geografiske rammen rundt hans virksomhet. Også her går det an å være mer eller mindre kritisk. Det lar seg godt tenke at en del av de utsagn og liknelser som tilskrives Jesus er blitt tillagt ham i ettertid. At alt skulle være det, forekommer imidlertid lite sannsynlig, og vi bør nok anta at Jesus har sagt omtrent den slags ting vi i dag kan lese i den såkalte Bergprekenen.

En stor mengde Jesus-ord florerte i de første to århundrene. (De er samlet i bøker som Stroker, Extracanonical Sayings of Jesus og Pesce, Le parole dimenticate di Gesù.) Det såkalte Thomasevangeliet er en samling av slike Jesus-ord.

Når Elgvin sier at forskerne ikke har funnet «et eneste autentisk Jesus-ord i Thomasevangeliet som ikke allerede er kjent fra nytestamentet», så ligger det naturligvis i sakens natur. Hvordan i all verden skulle man kunne kontrollere om et ord er «autentisk»?

Det kan man egentlig heller ikke gjøre med Jesus-ordene i NT. Det man kan gjøre, er å sammenlikne Jesus-ordene i de ulike kildene, og danne seg en mening om hvorvidt de i noen kilder kan ha en mer opprinnelig form, mens de i andre kilder bærer preg av senere utbrodering eller omskrivning. Det er på dette grunnlaget mange har kommet til at for eksempel versjonen av liknelsen om vinbøndene og arvingen har en eldre form i Thomasevangeliet (utsagn 65) enn i NTs evangelier. Det samme gjelder utsagnet om liljene på marken (36, den greske versjonen) eller liknelsen om fiskegarnet (8).

HVEM VAR JESUS?: Forskerne er uenige om hvilke kilder som gir det klareste bildet av den historiske Jesus. I 2004 tolket skuespiller Jim Caviezel Jesus i Mel Gibsons omdiskuterte film The Passion of the Christ. Foto: SCANPIX
HVEM VAR JESUS?: Forskerne er uenige om hvilke kilder som gir det klareste bildet av den historiske Jesus. I 2004 tolket skuespiller Jim Caviezel Jesus i Mel Gibsons omdiskuterte film The Passion of the Christ. Foto: SCANPIX Vis mer

Om Thomasevangeliet på denne måten inneholder versjoner av Jesus-ord som er nedtegnet gjennom en selvstendig tradisjon, er det ikke urimelig å tenke seg at det også kan inneholde svært gamle Jesus-tradisjoner som ikke har fått plass i NT. Bevise det kan vi som sagt ikke. Men muligheten av at NTs evangelier ikke har tatt opp i seg hele Jesus-overleveringen er noe også Elgvin selv innrømmer, for han vil ikke gå lenger enn til å si at dette er tilfelle med «en stor del».

Det er for eksempel sannsynlig at når flere apokryfe skrifter tildeler Jakob, Jesu bror, en viktig plass i overleveringen, eller kvinnelige disipler som Maria Magdalena, så viser dette hen på en mangel og en ensidighet i de nytestamentlige evangelienes fremstilling av Jesu disipler.

Mitt siste poeng i denne diskusjonen er dette: Om man begrenser evangelienes verdi til det de er i stand til å si om den historiske Jesus, og lar dette bli et historievitenskapelig kildespørsmål, vil man sitte igjen med en meget fattig teologi. Men om man innrømmer at det til syvende og sist er teologiske hensyn som gir de fire kanoniske evangeliene deres særstilling, må man være åpen for at enkelte kan velge en annen teologi og samtidig også finne verdi i andre «evangelier».

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media
Kode24 - nettavis om utvikling og koding Elbil24.no -  nyheter om elbil KK.no - Mote, interiør, og tips Sol.no - De viktigste nyheter fra nettsider i Norge Vi.no - Quiz, kryssord og nyttig informasjon Dinside.no - teknologi, økonomi og tester Se og Hør - Kjendis og underholdning Lommelegen.no - helse, symptomer og behandling