Evangelisten

Først la hun seg ut med mannfolka. Nå synes selv feministene at Eva Lundgren har gått for langt.

DET ER NESTEN SOM EN KRIGSSKADE. Fremdeles bringer små ting henne tilbake til dagen dommen falt. Hun sto der, med den brune konvolutten i hånda. På andre siden av døra ventet blitzregnet og kameraene. Alt som kunne krype og gå i svensk presse sto klare denne desembermorgenen i 2005.

Syv måneder tidligere hadde hennes arbeidsgiver, Uppsala universitet, beordret en gransking av hele hennes arbeid. Påstanden var forskningsjuks. Uansett om hun ble frikjent eller dømt, måtte hun møte pressen minutter seinere. Noen kollegaer sto klare til å støtte henne. Hun åpnet konvolutten. Det sto: Friad.

- FRIAD, MEN KRITISERAD, legger Eva Lundgren til. Hun sier det nøkternt, mens hun mykt legger den ene foten over den andre. Mange år i Sverige har nesten utslettet flekkefjorddialekten. Det lille påhenget på dommen gjør at gufset alltid vil klebe ved henne. Ingen belegg for å tro at hun jukset, men resultatene kunne vært tolket annerledes.

- Én ting er å bli stemplet som ekstremistprofessoren. Jeg tenkte at det skulle jeg klare, fordi jeg hadde en arbeidsgiver som støttet meg. Det gjorde de også. I begynnelsen.

Begynnelsen, det var dokumentarfilmen «Könskriget». Den forteller om svenske radikalfeminister og deres innflytelse på svensk politikk. Det blir sagt at menn er dyr. At nettverk av pedofile dreper kvinner og barn. I en sekvens er Lundgren intervjuet. Hun kommer ikke godt ut av det.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- De kuttet et intervju på fire og en halv time ned til tre minutter. Kvinnen som laget filmen var ei ung kurdisk jente. Det kunne ikke vært gjort av noen andre. Det var et maktapparat bak. Jeg forsto jo det.

I STORMEN SOM FULGTE ble Lundgren utpekt som hjernen bak radikalfeminismen. Dette var den direkte foranledningen til granskingen: Kunne hennes forskning virkelig, som noen hevdet, konkludere med skrekkhistorier om menn som dro fostre ut av torturerte kvinner?

- I Sverige har man bestemt seg for at rituelle overgrep ikke finnes.

PISS IRRITERENDE: Hun har blitt kastet ut av kvinnebevegelsen i Det Norske Arbeiderpartiet, dokumentert overgrep i Den norske kirke, og hun har avslørt bruk av demonutdrivelser, der det nesten alltid var unge kvinner som var besatt, og eldre, kristne menn som kunne hjelpe dem.  Eva Lundgren skriker om alle tingene vi ikke vil høre.
PISS IRRITERENDE: Hun har blitt kastet ut av kvinnebevegelsen i Det Norske Arbeiderpartiet, dokumentert overgrep i Den norske kirke, og hun har avslørt bruk av demonutdrivelser, der det nesten alltid var unge kvinner som var besatt, og eldre, kristne menn som kunne hjelpe dem. Eva Lundgren skriker om alle tingene vi ikke vil høre. Vis mer

- Det har vært politigranskinger som ikke har resultert i noe?

- Altså... Gransking er ikke bare å lete litt i en skog. Hva leter de etter? Det er helt absurd.

- Professor Bo Rothstein hevder det absurde er at det ikke er funnet noen barnelik?

- Barna forteller om skrekkfylte opplevelser. Vi vet ikke eksakt hva de har vært med på, verken forskerne eller politiet. Det er ikke det min forskning handler om heller. Granskerne sa: Kan man tolke dette på andre måter? Ja. Det kan man selvsagt.

- Kan vi ikke si det så enkelt som at de vil ha bevis for påstanden?

- Nei. Hvis man ikke gidder å lese forskningen min, men bare en linje i en tabloidavis, da er det faktisk ikke bra nok. Og så må man skille på juridiske bevis, og det å analysere det mennesker sier de er blitt utsatt for.

- Så du mener det ikke er din jobb å finne bevis som holder i en rettssal?

- Det er overhodet ikke mitt ansvar.

LA DE SMÅ: Eva var et dypt religiøst barn, på en intens søken etter nåde og frelse.
LA DE SMÅ: Eva var et dypt religiøst barn, på en intens søken etter nåde og frelse. Vis mer

SELV OM DET FINNES en del mennesker som henter stor glede i å fantasere om hvilken drittkjerring Lundgren må være, så må vi dessverre slå hull på myten om at hun er en frigid mannehater her og nå. La oss først introdusere hennes imponerende høye stiletthæler, gjennomsiktige for anledningen. Lundgren klirrer når hun går. Små smykkekuler rundt håndleddene. Svak duft av parfyme. Dype tepper og dyr komfort i leiligheten på Söder i Stockholm. Hun ser mer ut som en forkjælet katt der hun balanserer ytterst på kanten av sofaen.

- Hvis du fusker som forsker, og finner på materiale, da kan man ikke kalle seg forsker. Det er selvmotsigende mot selve begrepet «vitenskapelig virksomhet». Som forsker har jeg et sterkt selvbilde. Jeg har dobbel professorkompetanse, og de beste karakterer. Dette rammet både min faglige identitet, men også meg personlig.

Hun stopper opp.

- Derfor gjør det så vondt. Dette er den verste stormen jeg har stått i.

Armene hun liker å plante bestemt i siden, som for å heve seg litt opp og barrikadere kjernen sin, mister kraft.

- Men å påstå at jeg har fusket, det er... Ah, så himla jobbig. Jeg kan fremdeles ikke snakke om det uten å gråte.

Tårer drypper ned på den glinsende buksa. Hun tørker dem bort så raskt hun bare kan. Hun vil ikke grine. Hun kan bedre. Lundgren kunne ha skrevet lærebøker i hvordan man pansrer seg selv og står oppreist når det stormer. Det er bare det at... metodene virker ikke denne gangen.

 - Det samme skjer hver gang. Først mister jeg stemmen. Så klarer jeg å få den fram igjen, men så sitter jeg der og griner. Jeg har virkelig forsøkt å bearbeide det. Jeg har gått til psykolog også. Men det gjør rett og slett for vondt.

UNG MOR: Det første ekteskapet resulterte i tre bar og en heftig skilsmisse. Det tok mange år før hun turde å slippe menn innpå seg følelsesmessig igjen.
UNG MOR: Det første ekteskapet resulterte i tre bar og en heftig skilsmisse. Det tok mange år før hun turde å slippe menn innpå seg følelsesmessig igjen. Vis mer

EN, TO, TRE TRINN. SNU. Som barn tenkte hun at hvis hun gikk opp trappa på en bestemt måte, kunne hun redde familien sin fra helvete. Det så ikke lyst ut for dem. Faren var rallar og ateist. Moren var kristelig, men lunken i hjertet. Eva, hun var brennende. Et barn med en intens søken etter Gud. Hun gikk på to søndagsskoler. Var med i Indre- og Ytremisjonen. Santalmisjonen. Madagaskar- og Finnmarksmisjonen. Kjære Gud. Vær så snill å la familien min komme til himmelen.

- Er du fremdeles dypt religiøs?

- Jeg opplever meg både som religiøs og intellektuell. Jeg er søkende innenfor begge begrep. I motsetning til myten om meg, føler jeg ikke at jeg har funnet svarene. De menighetene jeg vokste opp med, har jeg mest dårlige erfaringer fra. Men mye av undringen, språket og symbolene tiltaler meg sterkt.

- Tror du på Gud?

- Jeg kan ikke forstå at det ikke finnes noe som er så stort og ubegripelig at vi ikke kan fatte det. Men jeg kan ikke tro at den guden er så jævlig som de påstår i Knutby.

KNUTBY, JA. Mens det stormet som verst rundt Lundgren, sto også en annen i pressens søkelys. Helge Fossmo var pastoren for menigheten som sporet helt av. Drap og drapsforsøk. En ekskone som døde mystisk i badekaret, og barnepiken Sara, som sto blodig igjen og sa at det var Guds vilje. Vold. Religion. Ritualer. Lundgrens spesialfelt. Det var som sendt fra, ja Gud. Nå kommer boka hennes, basert på 150 timers samtale med Fossmo. - Det har vært veldig godt å holde på med Knutby. Feltet interesserer meg kolossalt. Jeg kan det bedre enn de fleste, og kunne flykte inn i det.

- Kunne det samme ha skjedd i en pinsemenighet i Norge?

- Hvis man har den type tro, krever den en enorm modenhet hos lederskapet for at det ikke skal gå galt.

Evangelisten

- Hvilken tro da?

- Det jeg er blitt reddest for er påstanden om at man ser Guds tegn, eller at han snakker direkte til en. Tanken om at man er spesielt utvalgt, er farlig. Heldigvis er det ikke så mange som har den forestillingen. Jeg vil si at denne virkelighetsforståelsen med Gud og Satan, kanskje ikke er anvendbar i 2008.

- Skal de kristne sette en strek over Bibelen?

- Det sier jeg ikke. Men religion må, som alle andre uttrykksformer, kunne undersøkes kritisk. I Sverige spør professorer meg: Diskuterer dere virkelig fremdeles Bibelen som en norm for livsførsel i Norge?

- Hva skal den ellers være? Et festskrift?

- Fortellinger man kan ta utgangspunkt i når man vil snakke klokt om livet.

- Finnes samme mekanismer i islam?

- Absolutt. Men vi er raske til å være kritiske til fundamentalister i islam. Og det skal vi være, for fundamentalisme er farlige greier. Men vi må også kritisere kristen fundamentalisme.

- Hva med politiske bevegelser? De hevder også å være bærere av en ideologisk sannhet?

- Det er interessant å merke seg at mye ideologisk gods fra venstresiden får man ikke stille spørsmål ved. Jeg var jo med i Arbeiderpartiet.

- Fantes det spor av fundamentalisme der?

- Ja. Jeg ble innkalt til en stor mann som sa: Du stiller spørsmål vi ikke stiller i Arbeiderpartiet, og du gir svar vi ikke vil ha.

- Er det sånn fremdeles?

- Det hadde vært ubegripelig fantastisk om de hadde klart å ta et oppgjør med den tradisjonen.

I PERIODEN HUN BLE GRANSKET FOR FORSKNINGSJUKS gikk hun til universitetet hver dag. Tvang seg til å gå gjennom gangene og tåle at folk snudde seg bort. Lot som om hun var usynlig. I ettertid har noen av dem sagt at de egentlig heiet på henne hele tida. Lundgren svarer at de kan skrive det i avisa. Før det har unnskyldningen ingen betydning for henne.

- Jeg har fått kompensasjon fra universitetet på 2,5 millioner. Jeg har fått to års forskningsfri for å rehabilitere avdelingen og meg selv. Det er et økonomisk plaster på såret. Ingenting annet. Jeg skulle mye heller ha sluppet.

- Hvordan reagerte dine nærmeste? ? Mine tre barn har et desillusjonert forhold til media. Men de kjenner meg, og vet hva jeg står for. Jeg er ekstremt sårbar i nære relasjoner. Det blir viktig for meg å ha åpne kanaler. Barna har støttet meg gjennom dette. Det viktigste for meg er at vi kan snakke godt sammen.

- Hvorfor skjedde dette deg?

- Jeg forsker på kontroversielle felt. I Sverige har den feministiske forskningen hatt så mye medvind at vi visste det ville komme et tilbakeslag. Men ingen hadde trodd det skulle komme via «Könskriget». Jeg blir jo ofte tilskrevet veldig mye makt ?

- Du har jo mye makt?

- Har jeg det?

- Har ikke du vesentlig betydning for «Kvinnofridsloven », som sikrer kvinner ved gjentatte overgrep i hjemmet?

- Jo, min forskning dannet grunnlaget for den loven

-  Du har også hatt stor innflytelse for hvordan krisesentrene fungerer?

- Det er riktig.

- Hvordan kan du da si at du ikke har makt?

- I dokumentaren framstilles jeg nærmest som allmektig, at jeg styrer den svenske regjeringen. Det synes jeg er rart. Jeg har aldri fått ett øre derfra. Men det har vært tunge maktallianser som skulle ta meg.

- Hvem er de?

- Det er både akademikere, mediefolk og politikere. Når de utgjør en allianse, da kjenner ikke jeg at jeg har mye makt.

- Hva tjener de på å sverte deg?

- De markerer en grense for hva man gjør og ikke gjør. Folk ville ikke bli assosiert med meg. Jeg var en smittebærer. De kunne bli oppfattet som mannehatere eller ekstremister. De lykkes i å statuere et eksempel.

LUNDGREN HAR SATT SEG SOM ET FISKEBEIN på tvers i halsen nesten hvor hun enn har beveget seg. Først ble hun kastet ut av kvinnebevegelsen i Det Norske Arbeiderpartiet. Så kom hun trekkende med forskning som dokumenterte omfattende overgrep i Den norske kirke. Hadde hun bare gitt seg der. Nei da, Lundgren fortsatte. Hun avslørte bruk av demonutdrivelser, der det nesten alltid var unge kvinner som var besatt, og eldre, kristne menn som kunne hjelpe dem. Hun har ledet forskning som viser at 46 prosent av svenske kvinner er blitt utsatt for en eller annen form for vold. Hun skriker, om alle tingene vi ikke vil høre. Hun er, for mange menn spesielt, piss irriterende.

- Har du sagt at alle menn er dyr?

- He-he! Nei, det har jeg aldri sagt.

- At alle menn er voldelige, eller skulle kunne være det?

- Tvert imot har jeg advart mot den slags utsagn så lenge jeg kan huske.

- Har du bidratt til å bygge ned behandlingstilbud til voldelige menn, med begrunnelsen at samfunnet må endres før individet kan behandles?

- Jeg er opptatt av at det er individer som utfører volden. Det er ikke strukturene som slår. Jeg blir stadig tilskrevet meninger, som av for eksempel forfatter Jan Guillou. Han har en antifeministisk agenda, og blir veldig provosert når man snakker om menns vold i det hele tatt.

FOR MANGE ÅR SIDEN kåret Dagbladet Eva Lundgren til en av fem kvinner som forandret Norge. Selv om noen gubbjævler ikke utstår henne, så er feministene og de voldsutsatte kvinnene takknemlige. Skulle man tro. «Kvinnofridsloven» skal snart feire sitt tiårsjubileum med en svær konferanse. Lundgren forteller at hun ikke er invitert.

- Hva? Er du ikke invitert?

- Ne-hei, svarer hun på innpust.

- Det er ille nok at jeg ikke blir invitert. Men det går veldig, ah ? Veldig ut over mine doktorgradsstudenter. De blir også regnet som smittet, og får ikke forskningsmidler med den motivasjonen at de har vært, eller er for nær meg.

Stemmen forsvinner igjen. Hun svelger bort gråten. Hennes nærmeste synes også det er paradoksalt. Hvordan hun kan brøle som en løve ute, for så å briste når hun kommer hjem.

- Men å bli stemoderlig behandlet av dine egne?

- I Sverige er nesten alle feminister. Derfor blir det viktig å skille ut «de ekstreme» fra de «vanlige». Jeg havner blant de første. Det er mange profilerte feminister her. Det skal bli interessant å se dem gå på trynet i møtet med dette mannssamfunnet.

- Hvordan da?

- På en måte tror de jo på prosjektet om å ta plass, ikke la seg definere og være den som sier nei. Men de møter seg selv i døra hvis de tror disse slagene er vunnet. Likestilling er en norm. Det er et bør, ikke et er. Samtidig går tunge kulturelle attraksjonsmønstre i helt andre retninger. Det er mye attraksjon og lyst knyttet til over- og underordning. Det er ikke for ingenting at så mange kvinner holder seg tilbake. Fra ikke å fortelle hva de arbeider med, til ikke å vise fram sitt fulle potensial. Jeg bruker å si at det er få menn som matcher meg intellektuelt, derfor har jeg alltid gjort meg ganske mye dummere enn jeg er. Jeg tror altså ikke at det tilhører en forgangen tid.


DA HUN MØTTE STEN
, for seks år siden, gjorde hun seg ikke dummere. Hun bestemte seg, for første gang i forhold til en mann, ikke å lyve om noe. Så viktig var det.

- Jeg har opplevd noe nytt med Sten. Han kommer fra næringslivet. Er veldig konservativ politisk. Sivilingeniør. Han har tre biler og tre båter og interesserer seg for ting som er helt fremmed for meg.

De møttes ute. Hun la som vanlig ti centimeter til sin høyde med skyhøye hæler. Sten hadde skjorte og dress. Han var irriterende kjekk, og åpnet hele samtalen med å si: Professor? Jeg trodde det bare var de som ikke fikk de spennende jobbene som ble professor.

- Ble du sjarmert av det?

- Nei, jeg ble rasende. Nå presenterer jeg meg aldri som professor hvis jeg vil ha tak i en mann. Det hadde jo vært det dummeste jeg kunne gjøre. Men jeg husker jeg sto på toalettet og lurte på om jeg skulle gå, eller gi ham en sjanse til.

Hun valgte det siste.

- Jeg har ikke tidligere gått nær menn, egentlig. Jeg har jo hatt ganske mange relasjoner, men jeg har aldri risikert noe. Før nå.

- Du har ikke sluppet dem inn?

- Nei. I en del tilfeller har det vært gode grunner til det. Jeg har ikke alltid hatt god smak. Men jeg har fundert på hvorfor jeg ikke har orientert meg annerledes i forhold til menn. Da jeg møtte Sten, kjente jeg for første gang at dette er en mann jeg virkelig vil leve sammen med, sier hun og legger en vennlig hånd på de blonde krøllene.

FOR NOEN ÅR SIDEN spurte Lundgrens yngste datter om hun ikke bare kunne innta rollen som den gale professoren, først som sist. Det hadde kanskje gjort det lettere å bære all kritikken. Med 2,5 millioner i forskningsmidler er ikke lenger den tanken så fjern.

- I de gjenværende åra skal jeg ta ut svingene alt jeg kan. Jeg skal forske på akkurat det jeg vil, og kjøre mitt eget løp.

Hendene er på plass i siden igjen. Den faglige identiteten har kanskje fått seg en knekk. Den er ikke knust.

- Hva skal du ta for deg?

- Jeg har fått en fornyet interesse for det religiøse. Regn det som en advarsel, alle dere menn som slår i Guds navn.

- En prest sa en gang at vi var inne i de siste tider, fordi antikrist var kommet.

- Og det var deg?

- Det var meg.

PROFESSOR: Da Lundgren ble professor, var det militærparade og stor høytidelighet. Hun holdt et foredrag om erotisert makt - og valgte et antrekk som sto til temaet.