Eventyrersken

Svenske Natasha Illum Berg (33) lever av å skyte løver, leoparder og bøfler. En dag ble hun mistenkt for å ha skutt kjæresten sin også.

Natasha Illum Berg sitter på trappa foran hjemmet sitt i Nairobi i Kenya. Hun skriker. Hun holder en mann i armene sine. Det er kjæresten hennes, han er skutt gjennom hjertet. Han puster fortsatt svakt. Så dør han. Hvorfor hadde hun havnet her? I tjukkeste Afrika, en blond, 29 år gammel kvinne fra Sør-Sverige?Og hvorfor kom de til å mistenke henne?Det er tre år siden nå, men Natasha er fortsatt andpusten der hun snakker inn i telefonen, det er snart natt i Afrika. Hun forteller om den britiske kunstneren Tonio Trzebinski, hennes livs store kjærlighet. De hadde nettopp bestemt seg for å stå fram som par, da han ble skutt på vei for å besøke henne. Drapet er til dags dato uoppklart. Nå har Natasha skrevet romanen «Te i den blå sofa», om forfatteren og storviltjegeren «Anoushka» sitt forhold til sin elskede. Han blir drept - like ved hennes hjem. - Det er ikke så langt vekk fra mitt liv, det kan enhver se, sier Natasha.Hun skriver:«Du forlot denne verden på vei inn i min favn. Jeg gikk ut på grusveien, hvor din flotte kropp var falt om, brutalt myrdet av et enkelt skudd i hjertet. Grusomheten i det. Hjertet. Det ville vært noe annet hvis det var i hodet, men hjertet, min elskede. (...) Noen få dråper av blodet fra ditt hjerte la jeg på mine lepper.»- JEG LEDER ET JAKTLAG på 13 menn i kveld. Vi har akkurat skutt en stor antilope her ute, vi er så glade og fornøyde.Natasha Illum Bergs stemme når oss på ei sprakende telefonlinje. Hun har reist langt inn i bushen, fra sin primitive hytte som ligger på en høyde ved Arusha i Tanzania. Der bor hun med sitt uunnværlige gevær, tre ansatte, en PC som drives med solceller og brevene fra sin døde kjæreste.Hun forteller at hun har et stort smykke i gull rundt halsen: en patron av kaliber 458.- Jeg skar den ut av hjertet på min første bøffel, forteller hun.- En bøffel setter ikke farten ned til trav i stedet for galopp bare fordi jeg er en liten blondine fra Skandinavia, sier hun. Det er ikke få kolleger hun har mistet til villdyra. Men det er ikke det som er det verste. Det er det med Tonio Trzebinski. - Kan du snakke om den dagen han døde?- Vi kunne snakket om det i flere timer, sier hun.Hun husker blodet. At hun la seg ned ved siden av ham, og at hun skrek.Tonio Trzebinski var gift da han møtte Natasha. Kona, Anna Cunningham-Reid, befant seg i USA på den tida, på flukt fra trekantdramaet. Det var Natasha, den høye, lyse skjønnheten, som hadde kommet imellom dem. Tonio var en velbygd mann, en kunstnersjel som levde det gode liv og malte ettertraktede, abstrakte bilder. To uker før drapet fant kona Anna ut om mannens visitter til Natasha. De ble enige om å separeres.TONIO MÅ HA KJENT sin morder, mente alle. Området er kjent for væpnede ran, men ingenting var borte. Verken hans dyre Alfa Romeo, Rolex-klokka eller lommeboka med over 2000 kroner. Ryktene begynte å svirre. Var det et leiemord?Natasha Illum Berg nektet å uttale seg til media. Det var hun som trykket på husets alarmknapp da skuddet var falt. Pressen luktet blod.- Jeg ble kalt isdronningen av den engelske pressen og av den hvite befolkningen i Kenya. Andre kalte meg nedlatende «den blonde modellen». Det er utrolig hvor harde mennesker kan være, de gravde i detaljer, om hvor mye tid vi hadde sammen, om vi lå sammen, og om hva det siste han sa var.Natasha ble nektet å komme i begravelsen til Tonio, som var av det hvite Kenyas mest kjente personligheter. I stedet fikk hun en venn til å fly henne over seremonien, for at hun skulle få et siste farvel.Politiet holdt fast på mistanken om at hun var morderen. De tok få andre inn til avhør.- Jeg gikk gjennom alt, i halvannen måned. Jeg holdt på å bli sinnssvak.HUN BLE AVHØRT i seks timer daglig i 50 dager, og de tok fra henne PC-en.- Jeg hadde en halvferdig roman lagret der, som de gransket. De sa «du får den i morgen» i halvannen måned. Jeg hadde ikke noe motiv. Det ville nok se riktig bra ut om de fikk en hvit person på det. Og jeg tenkte «dra til helvete». Til slutt tok jeg sjansen, strente inn på politistasjonen, og skrek: «Hvis det er det dere mener, så får dere ta meg og la meg råtne i fengsel her i dette jævlige landet deres. Det korrupte landet deres. For noe jeg ikke har gjort.» Jeg skreik: «Der jeg kommer fra, er man ærlige. Og nå skal jeg ha tilbake computeren min. NÅ.» «Ja vel, her er computeren din,» sa de.Og på vei ut sa hun:- Nå gidder jeg ikke det her mer. Snakk med noen som er mer vesentlige enn meg i denne saken. Jeg drar fra landet. Farvel.DET FALT HENNE IKKE inn å reise hjem til Sverige.- Nei, så lenge saken pågikk, ville jeg være i nærheten. Det var mitt ansvar, følte jeg. Jeg vet instinktivt at jeg hører til i Afrika. Jeg må ha adrenalinet, naturen og alt det jeg elsker. Hun dro til Tanzania. - Og det viser seg at jeg er best når jeg er ille ute. Plutselig kunne jeg skrive, plutselig ordnet jeg med jaktkunder, fikk bygd opp mitt lille krypinn. Og så, når alt det var på plass, reiste jeg hjem til Sverige. Det var da jeg knakk sammen, hjemme hos mor. Jeg var nær ved å miste forstanden.Natasha ble hjemme i et halvt år.- Jeg måtte bygge meg opp fra grunnen igjen.Nå er hun tilbake. Hun har skrevet boka hun måtte skrive.DET ER SLIK DET har seg at hun sitter i den dypeste bushen i Tanzania og snakker med oss i telefonen:- Da jeg var ferdig med manuset, ga jeg det til min konsulent i Danmark. Jeg sa: «Jeg vet ikke hva dette er, men boka kommer direkte fra hjertet mitt. Jeg må få det ut og bort før jeg kan gjøre noe annet.»Konsulenten kom tilbake etter tre dager. «Gud,» sa han. «Vi må få denne boka ut».Hun snakker lavt inn i mobiltelefonen sin, det er seint, og det er dyr, store dyr, i nærheten. - Det har gått tre år siden mordet på Tonio. Der er først de tre-fire siste månedene jeg har begynt å leve. Nå føler jeg meg stødig og sterk igjen. Det vonde kan aldri gå bort, men den kjærligheten jeg fikk møte... Hun stopper. - Jeg har blitt elsket. Og jeg har elsket igjen. Det er mer enn de fleste mennesker får oppleve.Og så blir telefonlinja brutt.- Det jeg skulle si var: Der andre mennesker kan gå inn i en kirke, skrike ut sin kjærlighet, der andre kan sette et barn til verden, der må jeg skrike ut en kjærlighet i en annen form. For meg handler boka om å stenge en dør, langsomt. Døra inn til døden, og inn til Tonio.- HAR DU VÆRT REDD?- Nei. Hvorfor det? Jeg er ikke en person som løper om jeg føler meg angrepet. Når det sitter fem politimenn og presser deg, kan du ikke vise at du er redd.- Hvem drepte Tonio?- Jeg har min klare idé og teori. Men jeg kan aldri være hundre prosent sikker. Dette er et korrupt land. - Hvordan går det med etterforskningen?- Denne saken kommer aldri til å bli oppklart.- Hvorfor er du så negativ?- Jeg har et håp. Men jeg tror ikke. Scotland Yard er på saken, det er det siste jeg hørte. LIVET HENNES har alle elementer av en Hollywood-film i seg. Regissørene slåss allerede. Det er 15 år siden Natasha Illum Berg la igjen hjertet sitt i Afrika. Hun vokste opp på et gods sør i Sverige. Dansk mor, svensk far. Natasha reiste til Sør-Afrika for å utdanne seg i jakt og naturbevaring. Hun droppet ut av skolen, endte opp i Tanzania, og gikk i lære hos en jeger. Hun reiste hjem, men var frelst.- Jeg oppsøkte en mann jeg visste skulle lage en jaktdokumentar i Afrika, jeg hadde et hemmelig møte med ham og ba om å få bli med. Jeg skrapet sammen mine siste penger, og inviterte mamma ut på lunsj i København. «Nå, mamma, drar jeg. Du skal ikke regne med at jeg kommer tilbake.» - Men det største øyeblikket i mitt liv kom da jeg var 14 år, sier Natasha.- Hva skjedde da?- Det var da jeg innså at hele verden er min. Jeg har vokst opp med jakt - pappa var jeger. Flaks for meg glemte mine foreldre å fortelle meg at det ikke forventes av en kvinne å bli jeger.INGEN KUNNE stoppe henne.- Jeg er en eventyrer. Jeg må ut. Dette er mitt hjem nå. Når jeg åpner øynene om morgenen og ser utover savannen, ser jeg sjiraffer og sebraer. Jeg kjenner meg elsket av naturen. Om det er noen jeg er redd for i naturen, er det når jeg møter mennesker. Ikke dyr.- Lengter du ikke hjem?- Jeg lengter ikke tilbake til Sverige eller Danmark. Det er trivelig å komme hjem. Til midtsommer og korvkaker. Jeg kan bli nostalgisk jeg også. Og så er det noe vi ikke får her - tryggheten og selvsikkerheten du får som kvinne i Skandinavia. Jeg har vært skremt over måten kvinner blir behandlet på her. - Har du noe å si til dine medsøstre i nord?- Om det skal være noe: Prøv å være mer dere selv. Og prøv å være mer stille. Forsøk iblant å leve alene, i noen måneder, om ikke annet så et par ganger i livet. Prøv å kjenne på stillheten. Finn et sted der du kan høre deg selv.Der hvor hun sitter, på den andre siden av verden, sier hun:- Og dette er et sted man ikke kan flykte bort fra. I dag har vi gått til fots i 12 timer, jeg er så kolossalt i kontakt med naturen. Alt er så himmelsk trivelig nå. Jeg er glad. Det jeg elsker i livet, er å skrive og jage. Den ultimate jakta for meg er nettopp på bøffel. Det er et intelligent og farlig dyr. Jeg ljuger hvis jeg sier jeg ikke har vært redd under jakta. Men når jeg går ute og jager, som i kveld, er det så utrolig vakkert. Og disse dyra. Gud, jeg har hatt flaks. Jeg har vært heldig.Både dyrevernere og kvinner har kritisert henne.- Det er mange som sidestiller jakt med drap. De anklager meg for styggedom, for å ikke bry meg om naturen, bare fordi jeg skyter løver. Men de samme menneskene spiser koteletter og bærer sko av skinn, skyter hun tilbake.BOKA HENNES vil skape furore, vet hun.- Jeg er innstilt på løgnene som vil komme. Men jeg lovet mannen å passe på hans sjel.- Vil du kunne elske igjen?- Jeg holder døra åpen. Jeg skal ikke være bitter, det er det bare tapere som er. Da kunne jeg like gjerne ha skutt meg selv. Jeg vil ha en elsker, sikkert. Men at jeg skal kunne elske en mann igjen, slippe en person helt inn... Det har jeg ikke så lett for å forestille meg. Det mennesket må i så fall bære med seg noe. Jeg kan aldri gå tilbake til noe middelmådig i mitt liv.

<hlf>TØFF:</hlf> Natasha Ilum Berg bærer en kaliber 458 patron rundt halsen. Den skar hun ut av hjertet på sin første bøffel.
<hlf>KVINNE BLANT MENN:</hlf> - JEg har vært skremt over måten kvinner blir behandlet på her. Dere vil ikke tro det, sier Natasha. Her er hun sammen med jaktlaget.
<hlf>SPEIDER:</hlf> Jegeren hviler øynene på sine vandrende mål.
<hlf>PRIMITIVT:</hlf> Natasha bor i ei enkel hytte i Arusha, Tanzania. Der har hun tre ansatte, en pc, og sitt uunnværlige gevær.