Eventyrland

Erik Fosnes Hansen nyter fjellivet på Per Gynt-Gården i Gudbrandsdalen. Som kongelige og celebriteter har gjort før ham.

- Å komme opp dit første gangen var som å komme til Soria Moria slott. Etter fem minutter skjønte jeg at dette var et sted jeg ville tilbake til, sier Erik Fosnes Hansen (43).

Forfatteren har forsovet seg og sliter med en smule halsbrann etter forlagsfesten dagen før der det var altfor lite å spise. Utenfor leiligheten i Oslo sentrum arbeides det høylytt i gata, og noen har parkert på naboens parkeringsplass. Men nå skal alt dette legges bak oss i hovedstaden. Vi skal til fjells, til roen og stillheten, til et sted der 74 hjort gresser utenfor, og mytene om en norsk eventyrer lever videre.

Vi skal til Mikkel Doblougs Per Gynt-gård i Gudbrandsdalen. Her har 29-åringen fra Oslo gjenreist familiens eldgamle bygninger til å bli et overnattingssted der kongelige, kulturpersonligheter og hvermannsen kommer for å senke skuldrene, nyte mat av lokale råvarer og sove i senga der den historiske Per Gynt skal ha forført huldra sjøl, ifølge mytene.

Erik Fosnes Hansen ble introdusert for det eventyrlige stedet ved en tilfeldighet i 2005. Mikkel Dobloug inviterte ham for holde et foredrag for en seminargruppe, etter å ha møtt ham i Oslo ved en tidligere anledning. Fosnes Hansen takket ja, og endte opp med å bli flere dager enn planlagt. Siden har det blitt utallige besøk, to julefeiringer, stille skriveperioder og mange seine kvelder foran peisen.

- Jeg er etter hvert blitt en voksen mann på 43 år. Det er ikke så ofte jeg får nære venner lenger. Det er veldig fint å få en ny venn på dette tidspunktet i livet, sier Fosnes Hansen.

Vi har kjørt oppover dalen med Lågen på den ene sida og fjellet på den andre. Når landskapet begynner å flate ut har vi kommet til Vinstra, og vi kan begynne å klatre oppover i lia. Der oppe ligger tunet med 17 store og små hus. Mikkel Dobloug og hunden Stegg møter oss ved inngangsgrinda. De to vennene utveksler klemmer. Nå skal mobiltelefoner settes på lydløs og tempoet settes noen hundre år tilbake i tid.

Doblougs historie er som tatt ut fra et av bindene med eventyr av Asbjørnsen og Moe som står oppe i biblioteket. Han var 21 år og en nokså typisk partygutt fra Oslo vest med dyre vaner og medlemskap i Unge Høyre da han arvet gården på Vinstra og et betydelig antall millioner. Stedet hadde vært i familiens eie siden hans oldemor og hennes mann, operastjernen Bjørn Talén, kjøpte det i 1936. Her ble det arrangert de mest fantastiske fester for venner og kjente, med skilpaddesupper og celebre gjester.

Da Mikkel tilbrakte sine barndoms ferier her oppe var gården allerede blitt nokså sliten, og da moren overtok var stedet helt forfallent. Tre måneder etter overtakelsen døde hun av kreft.

Gårdshotell: Da Doblougs oldemor eide
gården arrangerte de fester som tiltrakk
storheter som Greta Garbo og Kong Olav. Nå er gården overnattingssted,
både for kjentfolk og hvermannsen.
Gårdshotell: Da Doblougs oldemor eide gården arrangerte de fester som tiltrakk storheter som Greta Garbo og Kong Olav. Nå er gården overnattingssted, både for kjentfolk og hvermannsen. Vis mer

- Da var det bare å brette opp ermene. Det var min mors drøm at alt dette skulle gjenreises, forteller Dobloug.

Pengene han arvet ble brukt på renovering og åpningen av et av landets fineste hoteller der oppe på gården som sies å ha vært hjemstedet til den historiske Per Gynt, den myteomspunne figuren som ga Henrik Ibsen inspirasjon til hans kjente nasjonaldrama.

- Jeg blir ofte spurt om jeg føler meg som Per Gynt selv. Da svarer jeg gjerne at det bor en Per Gynt i oss alle. Men jeg er like drømmende, har like mye fantasi og er kanskje like gal som ham, sier Dobloug.

- For det ligger litt galskap bak dette her?

- Ja, det gjør jo det.

- Det er helt ko-ko, sier Fosnes Hansen fornøyd.

- Det er det jeg fikk sansen for - «the madness of it all».

Da forfatteren hadde vært her en del ganger, skjønte han at dette måtte det bli ei bok av. Nå foreligger «Per Gynt-gården - En Gjestebok» der Fosnes Hansen har skrevet et portrett av Mikkel Dobloug og står som redaktør for gjesteskribentene Kjell Arild Pollestad, Linn de Lange, Kari Bay-Haugen, Gunnar Danbolt, Sverre Mørkhagen og Elling Reitan som har skrevet om gården fra forskjellige innfallsvinkler. Kjøkkensjefene Tor Jørgen Kramprud og Magnus Nordin står bak matoppskriftene.

Eventyrland

- Maten står sentralt her oppe, så det var naturlig å binde sammen boka med oppskrifter. I tillegg ville vi ha med Mikkels historie, noe om arkitekturen, om den historiske Per Gynt og litt om området. Jeg hørte også med tidligere gjester om de ville skrive noen linjer, og det var ikke nei i noens munn, forteller Fosnes Hansen.

Trond Giske, Liv Ullmann, Åsne Seierstad og Jostein Gaarder er noen av bidragsyterne. Alle lovpriser maten, omgivelsene og den personlige servicen. De har blitt trollbundet av Mikkel Doblougs framførelse av «Prestens tale» foran peisen i biblioteket, de har spist glasert grisekjake og fått gjengitt mytene om Per Gynts elleville påfunn.

- Det var her han kjørte nedover, sier Fosnes Hansen og peker oppover i fjellet og ned på jordet.

- Han sto hele veien fra toppen til dalen. Mens han tente snadda på veien.

- Med flint, supplerer Dobloug.

- Han hoppet herfra og landet nede på Brandvoljordet.

Til middag serverer kokken tre retter ved kjøkkenbordet. Inne i spisestua sitter en gruppe som er på seminar. Der inne må mennene bruke slips.

- Dette må være det siste stedet i Norge med slipstvang, sier Fosnes Hansen.

- Jeg liker ikke ordet «tvang», sier Mikkel irettesettende.

- Skal du spise i spisestua er det slipsplikt. Men du jo ikke spise der inne, du kan spise på kjøkkenet.

- Jostein Gaarder spiser for eksempel alltid her inne. Han går ikke med slips av prinsipp, sier Fosnes Hansen.

Etter maten bærer det opp i biblioteket, og den husvarme gjesten begynner å lese høyt fra eventyret om Askeladden og de sju hjelperne. Det der han vil bygge et skip som går like fort til vanns som til lands og får hjelp av mannen som spiser gråstein og han som kan løpe til verdens ende på fem minutter.

- Dette eventyret leste jeg første gang jeg var her, og jeg synes det passer så godt. Mikkel har bygget et slikt skip, og har hatt mange gode hjelpere underveis, sier Fosnes Hansen.

Etter fem år er Mikkel Doblougs første gjestebok nesten utskrevet. Snart skal den plasseres i den brannsikre safen, ved siden av den fra oldemorens tid på 1930-tallet.

- Det finnes steder som er mer luksuriøse enn dette. Her er ingen tennisbane eller basseng. Luksusen har et personlig preg og består av følelsen av å være gjest hos noen. Jeg har aldri hatt følelsen av å bo på hotell, sier Erik Fosnes Hansen.

- For meg føles det alltid som jeg er hjemme hos Mikkel.

gda@dagbladet.no

Hjortejeger: Mikkel Dobloug er opptatt av å drive en ordentlig gård, og det innebærer dyr. Han flyttet fra Oslo med fordommer om landbruk, men har endt opp med en enorm respekt for Norges bønder. - Jeg ser på det som min oppgave å ikke bare formidle kultur, men også landlige verdier, sier han. Han er jeger, og elsker vilt. Etter å ha undersøkt mulighetene for hjorteoppdrett, fant han ut at forholdene ved gården var perfekte. - Dessuten er hjort mer sexy enn sau. Og mer «gyntsk», mener han.
Stort: Hovedhuset består av mange mindre bygg som ble satt sammen i 1939.
Stamgjest: Mikkel Dobloug overtok gården som 21-åring og har restaurert og opprustet den til å bli et eventyrslott. Sammen med hunden Stegg tar han imot Erik Fosnes Hansen.
Gyntstugu: Gården er som et krysningspunkt mellom den historiske og mytiske Per Gynt. Muntlig overlevering tilsier at han bodde her.
Gammelt: Ti av husene er vedtaksfredede, sju er verneverdige. Det betyr mye jobb.
Spisestua: Her inne er det slipsplikt. Fosnes Hansen har feiret julaften her de to siste åra.