Fanget i heis i 41 timer

Nick White skulle bare ta seg en røyk.

VERDENS LENGSTE RØYKEPAUSE kan det kanskje kalles, det den 34-år gamle produksjonsredaktør Nicholas White opplevde en fredagskveld i oktober.

Han jobbet sent for et spesialbilag arbeidsgiveren Business Week skulle gi ut. Klokka var rundt 23.00 og han tok heisen ned til gatenivå for å ta en røyk. På vei til kontoret igjen gikk lyset, før det kom tilbake. Så stoppet heis nr. 30 et sted mellom 1. og 43. etasje i McGraw-Hill-bygningen i New York.

Han hadde verken mobil, armbåndsur, mat, vann eller klær. Det var kaldt i heisen.

Det var helg.

Han hadde sagt til en kollega at han bare ble borte i et par minutter. Han ble der inne i 41 timer.

DET ER NESTEN 10 ÅR siden det skjedde, nemlig 15. oktober 1999, men bildene av den klaustrofobiske hendelsen er først dukket opp i disse dager.

Overvåkningskameraene i bygningen fanget nemlig alle de 41 timene White oppholdt seg i heisen. Videoen ble først gravd fram av The New Yorker som også har skrevet en lengre sak om hendelsen

Etter at saken ble kjent på nytt har filmen der de 41 timene er komprimert til et par minutter blitt et nettfenomen.

Fanget i heis i 41 timer

BILDENE AV NICOLAS WHITE viser at han trykker på alarmknappen, uten resultat. Han forsøker å åpne heisdørene med makt flere ganger, men alt han kommer til er en tykk murvegg. På videoen går han fram og tilbake, han roper på hjelp, han legger seg ned og forsøker å sove, han prøver å komme seg opp til heistaket for å komme seg ut i heissjakta.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Alarmknappen virket forresten, men lyden var for lav til at noen hørte den. White var redd for overoppheting og brann. Selv svettet han, selv om det var kaldt i heisen, og han var tynnkledd.

Han forsøkte å bevare roen, la seg ned på gulvet i ulike stillinger, slumret og sovnet. Han visste ikke om det var dag eller natt, og ikke hvor lenge han hadde vært der. Han skjønte at han ble filmet av overvåkingskamera, og syntes det var rart ingen la merke til ham.

Sikkerhetskameraene sto på i fire forskjellige heissjakter denne fredagen, og de viser at i de andre heisene gikk folk ut og inn i løpet av helga. Det ble til og med gjort vedlikeholdsarbeid på de andre heisene.

HAN VAR SULTEN OG TØRST. Alt han hadde i lommene var tre sigaretter og noen syrenøytraliserende tabletter. Han turte først ikke røyke og fryktet at tablettene ville føre til dehydrering, og mangelen på vann var det som plaget ham mest.

Han ropte ut i intet, ingen hørte ham. Han åpnet dørene igjen for å tisse, og håpet noen ville merke det et sted i bygget.

På et tidspunkt så han for seg Bruce Willis og hans klatring i heissjakter i Die Hard. Han bestemte seg for å forsøke, selv om han visste det var farlig. Han måtte ut. Men han klarte ikke å få opp luka i taket, den var låst.

Han tok ut innholdet i lommene sine og sammenlignet en ny dollarseddel med en gammel. Han leste de små bokstavene på en billett til en fotballkamp på søndag. Den billetten fikk han aldri brukt.

Han begynte å hallusinere. Han forberedte seg på døden. Han så for seg at vedlikeholdsarbeiderne kunne holde heisen stengt ikke bare i helga, men den kommende uka også, og at de ville finne ham 10 dager senere, liggende død på ryggen som en kakerlakk.

Han røykte alle de tre sigarettene sine.

NÅ HAR WHITE fortalt historiensin til ABC News.

- Etter en viss periode skjønte jeg at jeg var i ganske alvorlig trøbbel, siden det var helg, sier White. Han har overvåkningsvideoen hjemme, og har sett den to ganger.

Han slapp opp for ideer og ble sint. Hvem hadde skylda? Hvorfor hadde ikke kollegaen hans varslet noen? Han bestemte seg for at det var helt uaktuelt at han skulle på jobb til uka. Noen skulle få betale for dette.

Så ga han opp. Han tilbrakte timer i en slags feberdrøm. På filmen ligger han rolig uten å bevege seg i flere timer i strekk med ansiktet mot gulvet.

EN STEMME VEKKET HAM.

- Er det noen der?

- Ja

- Hva gjør du der inne?

- Få meg til helvete ut herfra, ropte White frustrert.

White forklarer hvordan han opplevde det:

- Hvorfor er du der, arbeider du her, begynte de å si. Jeg ble irritert over samtalen, kunne de være så snille å få meg ut herfra, sier White.

Det var sikkerhetspersonalet i bygningen som hadde kontaktet ham over internanlegget. Da de fortalte ham hvilken dag og klokkeslett det var, ble han sjokkert. Han fikk instruksjoner om hvilke knapper han skulle trykke på og hva han skulle foreta seg. Med ett følte han at heisen beveget seg.

Så var han i lobbyen. Der sto venner, sikkerhetspersonale og vaktmester med en tom stol og ventet på han. De så en gråhvit mann i dårlig form.

- Noen kunne ha dødd der inne, sa White.

- Jeg vet det, sa sikkerhetsvakta.

HAN BLE REDDET klokka 16.00 den søndagen. På videoen ser vi at sikkerhetspersonalet kommer og hjelper ham ut, før de setter opp et skilt om at heisen er ute av bruk. White, som hadde planlagt å ta en tur på bar med en venn fredagen for 41 timer siden, spurte etter en øl.

Ølen smakte ikke så godt som han trodde. White måtte opp på kontoret å hente jakka si. Han forlangte at vaktene ble med. Han var rolig siden de hadde radioer med. På arbeidsplassen sin fant han en sint lapp fra kollegaen som hadde vært rasende den fredagen fordi White bare forduftet. Lappen var festet på datamaskinen hans slik at alle andre skulle se det.

White dro hjem, så på bar. Han våknet opp med en masse beskjeder på svareren og reportere som ville ha historien hans. Han orket ikke å gå ut, og vennene hans svarte på spørsmålene de neste dagene.

HAN JOBBET ALDRI MER FOR MAGASINET. White fikk seg advokat og begynte å tro at det å komme tilbake til jobb kanskje ville svekke saken hans. Han tenkte det kunne tyde på at skadene ikke var så store, tross alt.

Rettssaken tok fire år. Han krevde 25 millioner dollar av heisselskapet og fra det bygningsansvarlige selskapet.

Det endte i forlik; White har ikke lov til å fortelle hva summen endte på. Han har aldri fått vite hvorfor heisen stoppet.

HAN MENER I DAG at livet snudde med heishendelsen. Og ikke til det bedre.

Han var uten jobb etter 15 år i selskapet, og mistet all kontakt med tidligere kolleger. Han brukte opp pengene og mistet leiligheten sin. Han lette etter jobber, men ofte uten hell. Han er arbeidsledig i dag.

I dag sier han at han er kommet over traumet, men at han fortsatt sliter med avgjørelsen han tok om å slutte i jobben og gå til sak. Det førte til at marerittet i heis nr. 30 den helga i oktober varte enda lenger, sier han selv.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på e-post.

<B>HER JOBBET HAN:</B> I Business Weeks kontorer i 43. etasje i denne bygningen i New York jobbet Nick White.
ÅPNET HEISDØRENE: Alt som fantes bak var en murvegg. Heisen hadde satt seg fast mellom etasjene.
GA OPP: I timesvis lå Nick White på gulvet, uten håp.
HER SLIPPER HAN UT: Sikkerhetsvaktene har fått manøvrert heisen ned i første etasje etter en traumatisk helg.