DET VAR I MIDTEN av august. En fredag. Ferien var akkurat avsluttet.{ndash}Jeg husker at jeg slo hodet i tastaturet, av fortvilelse. Jeg satt der og kom til den erkjennelsen at chatten styrte hele livet mitt. Forholdet til kjæresten min hadde sprukket noen uker i forveien. Jeg hadde, igjen, sunket lenger og lenger inn i kontakten med nettvennene mine. Jeg hadde sittet der 24 timer i døgnet. Sovet en time, kanskje, gått fra den ene chatten til den andre. Så det ikke skulle se så sykt ut.Men det hadde allerede blitt sykt. {ndash}JEG SKREV DET bare rett ut den kvelden. Direkte ut på chattekanalen. «Farvel,» skrev jeg. Jeg hadde spist 140 paralgin forte. Det var en desperat handling. Det var et forsøk på selvmord. Det var flere som forsøkte å få kontakt med meg, men jeg ignorerte dem. Det var ingen som helt visste hvor jeg holdt til i det virkelige liv . Jeg hadde skiftet adresser noen ganger, også. Politiet satte i gang en aksjon for å spore meg opp etter at de hadde fått flere bekymrede telefoner. De fant meg. Livløs på gulvet. En halvtime etterpå hadde jeg kommet fram til sykehuset. Noen bakker opp, og noen bakker ned. Forbi kirker og kornåkrer. Månen lyser over Glomma. Det er stille her. Inne, på soverommet i overetasjen av det røde huset, sitter mannen ved datamaskinen. Han bretter ut marerittet sitt. Avhengigheten. Skammen.{ndash}Det var chatten som holdt meg i live. En lang stund. Men det var også chatten som holdt på å ta livet mitt, sier han. Mannen er i midten av 30-åra. Det er der {ndash} i et snakkerom på nettet {ndash} han har levd livet sitt de siste to åra. Til det holdt på å gå galt.Noen måneder tidligere hadde han fanget opp signalene om at han hadde mistet kontrollen. {ndash}Jeg var mer og mer på chatten, som en trøst og terapi. Det var den eneste verdenen for meg. Når alle andre hadde gått og lagt seg, gikk jeg inn og begynte å leve . For det er alltid noen som er der inne. Alltid. Så bundet var jeg til dette fellesskapet, at jeg følte det nødvendig å si fra om jeg skulle ut og handle. Ja, og om jeg ble borte en halvtime. Jeg sløyfet studiene. En dag pakket jeg sammen det nødvendigste. Reiste til ukjente mennesker jeg hadde møtt på nettet. Jeg la ut på en gedigen flukt. Jeg var borte fra omverdenen i tre måneder. Jeg meldte meg ut av samfunnet. Politiet lette etter meg. Søsteren min meldte meg etterlyst gjennom Interpol. Ingen visste lenger hvor jeg var. Det er en livsfarlig verden. Det mener jeg. De sterke kreftene river deg i filler. Fra februar til mai var han som sunket i jorda. Før han vendte tilbake. Til verden og til Internett.{ndash}Jeg føler avsky for denne verdenen, men likevel føler jeg meg så tiltrukket av den. Jeg har vært som besatt. Jeg kan gjøre alt hva jeg har lyst til uten at det er så mange som tar seg nær av det. Jeg får til mye her inne som jeg drømmer om å få ut i den virkelige verdenen. Chatten er både god og vond. Plutselig finner man noen man kan kommunisere med, som man kan snakke fortrolig med. Man blir ikke betatt av personen , men av det personen skriver . Men jeg lover, det smeller før du aner det, sier han.SNART KAN DEN FORTVILTE MANNEN få tilbud om hjelp og behandling. Ved Nord-Europas første klinikkplasser for chatteavhengige. Der, midt i idyllen ved Kval-øysletta, like opp fra fjorden, mellom Tromsøya og Fløyfjellet. Det er hit de skal komme. Internettvrakene. De menneskelige ofrene for den moderne kommunikasjonen. Amanuensis Kalle Gjesvik er leder av studiet for rusproblematikk ved Høgskolen i Tromsø. Og den eneste som aktivt har jobbet med temaet i Skandinavia, har ropt på et behandlingstilbud for chatterne i flere år nå. Han mener at fenomenet har vært neglisjert av norske leger, psykologer og sosialarbeidere lenge nok. Nå ser det ut til at han kan bli hørt. Troms fylke utreder i disse dager ønsket om å opprette et visst antall behandlingsplasser spesielt tilrettelagt for chatteavhengighet under Troms-klinikken.For to år siden gjorde Gjesvik en undersøkelse om fire norske chattekanaler. Gjesvik var logget inn hele arbeidsdagen gjennom tre måneder {ndash} fra januar til april 2000. Her kartla han chattevanene til 100 chattere. Og oppdaget at det fantes mange med et avhengighetsmønster.HALVANNET ÅR etter at Gjesvik hadde avsluttet den første kartleggingen, vendte han tilbake til chatten. De aller fleste fra den første intervjurunden hadde sluttet å chatte frivillig, eller var bare innom en sjelden gang. Mange fordi de hadde sett blålyset og hadde klart å trekke seg unna i tide.{ndash}Jeg snakker i rustermer nå. Jeg sammenlikner det med de ni av ti som prøver hasj som lar det være med den lille eksperimenteringen, sier Gjesvik.Men noen få satt igjen i klemma. Av de 100 satt fremdeles sju{ndash}åtte chattere der daglig. Og nå ikke bare daglig. De chattet 24 timer i døgnet sju dager i uka. Bare avbrutt av nødvendig tid for søvn og mat.{ndash}Da jeg gikk inn for å snakke med disse, var nå bare to villige til å innrømme avhengigheten. Selv om de tidligere hadde karakterisert seg som «hekta». Ingen hadde lenger arbeid {ndash} to var blitt sykmeldt. Tre hadde hatt familie {ndash} den hadde de nå mistet. Som direkte følge av den grenseløse chatteaktiviteten. Ingen hadde tid til andre venner lenger.Og Gjesvik fikk flere skrekkhistorier:{ndash}En kvinne på 45 år oppsøkte meg. Hun og mannen hadde levd i et fint samliv i 20 år. Begge hadde alminnelig gode jobber. De hadde to små barn. Omtrent ett år tidligere hadde mannen begynt å chatte. Etter en periode begynte han å låse seg inne på kontoret hver ettermiddag, og chattet til langt ut på natta. Familien så ham nesten bare til frokost og middag. Etter litt over et halvt år sa kona at han måtte slutte. Mannen hadde bare sett opp fra maskinen et øyeblikk og spurt: «Er det skilsmisse du vil ha?».Mannen valgte chatten framfor familie, barn og samliv. STADIG FLERE lar kontakten via datamaskin erstatte andre relasjoner. Chatting blir nå sammenliknet med hvilket som helst avhengighetsskapende rusmiddel. Menn er i flertall blant chatterne, men man kan av undersøkelsen til Gjesvik se en overvekt av kvinner blant dem som regner seg som avhengige.Enkelte chatter seg ut i gjeldskrise, de får telefonen stengt med regninger på titusentalls kroner, de bryter familie- og vennskapsbånd. De gir opp sine normale liv. De mister jobben eller sier opp jobben. De ruinerer seg selv i en verden hvor drømmene og lengslene tar overhånd. Og hvor samtalene på nettet fører dem inn i isolasjonen og krisen.{ndash}Allerede nå lider familier og enkeltpersoner under konsekvenser av overdreven og ukontrollert chatting. Og vi er bare ved begynnelsen, tror Gjesvik, med klare referanser til utviklingen i USA: Der har internettavhengighet, og chatteavhengighet i særdeleshet, vært høyt oppe på agendaen i medisinske og psykologiske fagkretser. Men ikke i Norge. Norsk Psykologforening plasserer ikke chatting i samme mønster som andre misbruk.{ndash}Chatting på Internett er ikke spesielt avhengighetsskapende. At noen få utvikler avhengighet etter overdreven bruk, må en selvsagt ta på alvor. Men det er riktig at helsevesenet ikke har sett på dette som noe stort problem til nå. Man har vært tilbakeholden, og gjerne skrevet chattingen på kontoen for uvaner og nysgjerrighet på nye media, sier An-Magritt Aanonsen, leder i Norsk Psykologforening. DET VAR I LØPETav to små uker i august i fjor at «Linda» mistet taket på livet. {ndash}Jeg hadde flyttet til et nytt sted. Jeg kjente absolutt ingen. Mannen min og jeg hadde gått fra hverandre etter seks års samliv. Mamma døde. Alt raknet. Men jeg ville ikke se verden i øynene. Jeg var ikke klar for å ta et oppgjør med livet mitt. Jeg søkte etter en total omveltning.Kvinnen i 30-åra fant alt hun søkte og lette etter i en verden inne på den nyinnkjøpte PC-en sin. En venninne hadde introdusert henne for den norske snakkekanalen ABC på Internett.{ndash}Jeg hadde ikke noen anelse om hva jeg kastet meg inn i. Først tenkte jeg: «Jeg må konstruere meg en personlighet som gjør at jeg får kontakt med disse menneskene.» Jeg fant ut at den beste personen jeg kunne være, tross alt var meg selv. Jeg møtte plutselig mange mennesker som ville møte meg. Som støttet seg til meg. Mennesker jeg aldri hadde sett. Det var det som var så fantastisk. Jeg ble kjent med personligheten til folk før de hadde noe ansikt. Folk syntes jeg var morsom. Jeg fikk kyss og smask, klem og kos. Jeg manglet plutselig ikke noe. Det var en nærhet i all sin fjernhet. Å være der inne, møte mennesker som hadde livserfaringer som meg. Det var som terapi. Jeg slapp å se bekymringene og sorgen i øynene. Jeg var ute på en flukt. Linda var fanget i nettet i løpet av noen uker. {ndash}Jeg begynte å stå grytidlig opp om morgenen. Jeg overså datteren min. Jeg sendte henne så tidlig som mulig til barnehagen, og hentet henne så seint jeg kunne. Jeg satt 18 timer i døgnet ved tastaturet. Jeg sov ikke. Tenkte ikke. Spiste ikke. Jeg gikk ned 20 kilo. «LINDA» STOPPET IKKE. For hun var tilfredsstilt. {ndash}Dette var mennesker som løftet selvtilliten min. Som bar meg på gullstol. Jeg møtte selvsagt folk der inne som ikke hadde livserfaring i det hele tatt. Gifte menn som ville ha seg et nummer på byen. Uansett, jeg snakket med mennesker på en måte jeg aldri hadde kunnet med mannen min. Jeg innså: «Dette er noe jeg trenger. Dette må jeg bare leve ut.» Jeg traff en som jeg betrodde alt til over nettet. Jeg kastet meg på et fly til Nord-Norge en fredag ettermiddag, til en person jeg ikke hadde sett. Det er ett eller annet, de to{ndash}tre første setningene, som biter tak i deg. Det tok helt av. Jeg hadde ikke kontroll. Jeg måtte bare. Det var som et eventyr. Hun ble et midtpunkt blant de mest ivrige chatterne i snakkerommene . {ndash}Jeg satt på nettet da jeg fikk telefonen om at mamma var død. Jeg skrev det ut: «Nå dør mammaen min. Det kan hende jeg blir borte noen dager.» Da ble jeg rent ned av mail. «Håper du kommer tilbake snart.» Det hadde spredd seg, at mammaen min var død. Da tok det helt av for meg. Det var så godt å komme tilbake. Jeg levde livet mitt der en stund. Der inne. Jeg brukte chattekanalen som ei åpen dagbok. Linda trakk seg unna omgangskretsen sin. Hun klippet bortimot av kontakten med familien.{ndash}Vennene mine skjønte at det var noe galt. Jeg kortet ned samtalene med dem. Dro aldri og besøkte dem lenger. Jeg sluttet å ta imot besøk. Jeg unnskyldte meg med at jeg ikke var i form. I virkeligheten satt jeg oppslukt i en samtale på nettet. Jeg prøvde å reise på besøk til en venninne en kveld, men jeg måtte bare bryte opp. Jeg snakker om min beste venninne. Min beste venninne ga meg ingenting. Det er uhyre skremmende. Til slutt innrømmet jeg alt. Jeg sa bare: «Gi meg litt tid så skal jeg komme tilbake til dere.» For jeg har kommet ut av verre ting før, tenkte jeg. Mange hadde inntrykk av at jeg levde ut fantasiene mine der inne. Jeg gjorde ikke det. Jeg levde ut realitetene mine. HUN HADDE GJORT seg avhengig av å føre samtaler på Internett med mennesker hun knapt visste fantes. Og som skjulte sin identitet bak nick og aliaser.{ndash}De færreste vil innrømme det, at de er avhengige av noe slikt. De ser det ikke. Men jeg visste det så godt. «Dette har jeg ikke kontroll over.» Og den nye kjæresten min, jeg møtte ham på nettet, han kunne ikke snakke i telefonen. Bare på chat. Da fikk jeg en vekker om at det var noe alvorlig galt med denne verdenen. For det kan være en så utrolig kald type kommunikasjon der inne.I løpet av året har hun sett flere av sine nærmeste nettvenner falle inn i den totale isolasjonen på snakkerommene. {ndash}Jeg kjenner mange som rett og slett burde blitt avvent. De skulle vært huket tak i. Det er ingen som ser hvor farlig dette er. Før det er for seint. Chat kan faktisk ødelegge livet ditt. Det er gøy, skummelt og veldig farlig. Man må ikke finne på å gå inn i dette med begge beina om man ikke vet hva en går til. Det kom en dag nå i sommer at Linda tok det endelige og alvorlige oppgjøret med seg selv. {ndash}Det var grusomt. Jeg hadde forsaket datteren min lenge nok {ndash} nesten ett år. Hun er fem år nå. Jeg har sett et lys. Jeg er veldig glad for å være ferdig med dette. Jeg chatter fremdeles, men langt mer behersket. Jeg har fått livet inn i gode former igjen. Jeg har fått jobb. Det er deilig å ha noe å stå opp til. Jeg kommer ikke til å la dette skje igjen, at datamaskinen og den verdenen som ligger bak den skal få styre livet mitt. Nå kjører jeg gladelig 20 mil for å møte en venninne. Bare for å snakke om gamle dager. {ndash}Det er en hovedregel i chat, framholder hun. {ndash}Idet du har møtt dem alle, kan det aldri bli det samme. Jeg sier det til dem som kommer til: Etter du har truffet personene av kjøtt og blod, blir spenningen utløst. Nysgjerrigheten blir borte. DETTE SKJER på en brun pub i Oslo, en lørdag kveld i september. De har kommet for å se hverandre i levende live. I øynene. Vennene av nettet. Vennene av chattekanalen. De er 15 personer, de okkuperer et helt hjørne. To kvinner gråter idet de klemmer hverandre for første gang. Den ene av dem er nær ved å knekke sammen. Hun sier at følelsene skyller henne over ende. Sminken renner av henne. Tårene triller. I en sofa holder et par rundt hverandre, de kysser. Noen velger å omtale hverandre bare med nick. En har kommet fra Arendal. En fra Bergen. En annen helt fra Tromsø. Mannen med den brune skinnjakka sier at han må være en av dem som har levd lengst på chatten. Han søkte seg inn dit 1. nyttårsdag i 2000. Av ensomhet. En annen, bergenseren, sier at han har kvittet seg med all dårlig selvtillit på veien. {ndash}Jeg var så nervøs, jeg skalv da jeg ble møtt på flyplassen. Men det har løsnet nå. Jeg kjenner det på meg. En av kvinnene sier:{ndash}Jeg kunne sittet hjemme og grått i en krok. Men hvorfor skal jeg gjøre det? Jeg hopper over hverdagen denne helga. Jeg tar den på mandag, sier hun. MANDAGEN. Hun sitter i mørket på datterens rom. Ute blåser det høst. Lyset fra datamaskinen er det eneste som fyller rommet. Det er snart natt. Det er en bygd på Østlandet. Forbi lange dype skoger, i et lite rødt hus ved veien. Hun sitter der, en sjenert dame, i 30-åra. {ndash}Jeg kjøpte PC til jul. Det var en periode hvor alt var kjedelig i livet. Jeg oppdaget et nytt univers over natta. Jeg ble hekta. En dag ble jeg redd for å gå glipp av noe. Jeg begynte å gå inn til alle døgnets tider. Det toppet seg i sommerferien. Det var dårlig vær, jeg skulle ingen steder. Jeg kunne sitte ved skjermen fra jeg sto opp om formiddagen til klokka seks om morgenen. {ndash}Det gode med chatten, er at du kan få ut veldig mye uten at folk vet hvem du er. For min del har jeg gått inn der, jeg har blitt i godt humør. Jeg har snudd svarte dager til bedre dager. Men det er mange følelser der inne. Sjalusi, intriger, maktspill. Det er en egen verden. Veldig spennende. {ndash}Det har nødvendigvis gått litt ut over det livet jeg lever. Det hender at jeg ikke gidder å gå ut. Jeg vil mye heller sitte her inne . Her inne er for henne chattekanalens trygghet.{ndash}Det er mye omsorg. Mer omsorg og flere komplimenter enn i det sivile liv. Vi har mye omtanke for hverandre. Rein kjærlighet. Flere av dem har jeg aldri sett. Men du føler en kjærlighet til dem for det. Jeg kan sitte her og male hus, og få tilbud fra folk som vil hjelpe til. Folk som lengter etter å gi av hele seg.{ndash}På den andre siden står de som aldri tør å møte folk. Jeg pratet med én, og han spurte: «Er du ikke redd for å ødelegge det bildet du har bygd opp av deg selv?» «Nei, jeg frykter ikke det,» svarte jeg. Jeg vil komme som den jeg er. Mer kan jeg ikke gjøre. Men det er noen som har angst for ikke å oppfylle forventningene.{ndash}Jeg snakker ikke om problemene mine på nettet. Det hører ikke hjemme der. Men jeg kan gå inn der og sprudle og flørte. Det er lettere å gjøre det her, enn å gå ut på byen og gjøre det. Jeg kan bare sitte på denne stolen. Folk har små unger, det er vanskelig å komme seg ut, du har dårlig råd. Lørdagskveldene sitter jeg gjerne og skåler for meg selv. Blir full foran skjermen. Har vorspiel og nachspiel på chatten. Helt til jeg sovner {ndash} foran PC-en. HUN KAN SITTE utover kveldene og fundere på hvorfor denne kommunikasjonen uten blikk, uten kropp, tiltaler henne slik. Denne kvelden tror hun at hun har kommet til et svar. {ndash}Jeg liker å få sagt mest mulig med minst mulig ord. Jeg liker den måten å prate på. Den er spesiell, den formen. Bort med sperrene, bort med barrierene. {ndash}Og så kan du kan forelske deg i noen uten å ha sett dem. Det er rus, sier kvinnen. {ndash}Har det skjedd deg?{ndash}Ja, det har det. Det har skjedd to ganger. Jeg har fått skjelven, jeg har kjent hjertebanken. Det er en del gifte menn og damer der inne som er ute etter spenning. Det kan være veldig sterkt. Men om kjemien stemmer på nettet, er det ikke sikkert kjemien stemmer i virkeligheten. For det er veldig lett å være en annen her. Hun klikker seg inn. Det er fortsatt seine kvelden.Det er 30 personer i snakkerommet akkurat nå, teller hun. Rommet er fullt av folk da, forklarer hun. Erik bergen er der, Tonemor er der, Høy og Mørk er der, Per også, og Dyveke og cine . Og Cathrine og Polly .{ndash}Jeg tror jeg har kontroll, sier kvinnen. Hun holder blikket fast på skjermen.{ndash}I denne skalaen for avhengighetsgrader vil jeg plassere meg i andre fase. Jo, jeg har det i bakhodet. Jeg må være veldig på vakt, sier hun. KALLE GJESVIK har, som leder ved studiet for rusproblematikk ved Høgskolen i Tromsø, lang erfaring med avhengighetsmønster. Han ser for seg at chatterne går gjennom en utvikling i tre faser: I fase én er chatteren helt ny på kanalen og opplever spenning ved å skjule egen identitet. I fase to har chatteren blitt mer involvert, og fått egne chattevenner som man også oppsøker utenfor nettet. Dragningen mot PC-en blir større og andre vanlige sosiale relasjoner mindre. I fase tre har chatteren mistet kontrollen, og det eneste som betyr noe er livet på nettet. Familier splittes, arbeid forsømmes, og psykiske vrangforestillinger kan oppstå. Men avhengigheten benektes. Chatterelasjonen tilfredsstiller ifølge Gjesvik de fleste kriteriene på et rusmiddel. Verdens helseorganisasjon lister også opp seks diagnosekriterier for avhengighet, hvorav tre må være oppfylt for diagnosen patologisk avhengighet. Chatting i fase tre oppfyller minst fire av disse.Likevel har man i norske fagkretser nærmest benektet dette som noe problemområde til nå. Psykologer og leger har ikke fullt ut anerkjent internettavhengighet som en lidelse som krever behandling. Ved Troms-klinikken ser man nå annerledes på det. {ndash}Til nå har vi bare jobbet med kjemisk avhengighet, og avvenning av folk som er avhengige av medikamenter og narkotiske stoffer. Vi jobber nå med å utvide avhengighetsbegrepet til også, blant annet, å gjelde chatting. Chatting kan på mange måter relateres til stoff og rus. Vi ønsker å ligge i forkant her, eksemplene på at chatting har ledet til sosial lidelse, ødelagt økonomi, ruinerte familier og liv begynner å bli mange, påpeker direktør Bård Schive ved Troms-klinikken. MANNEN MED UTSIKT over Glomma har fortsatt datamaskinen på. Som alltid. Han ser ut gjennom vinduet.{ndash}Jeg sitter her bare. Hva skal jeg gjøre? Om jeg har fem minutter, går jeg ikke ned for å se på elva. Jeg kjenner den som min egen bukselomme. Det er datamaskinen som trekker. Det første jeg tenker på om morgenen er å skru på maskinen for å se om det er noen der inne . Det skremmer meg, men likevel klarer jeg ikke å la være. «Nå må jeg stoppe, gjøre noe annet, være produktiv,» tenker jeg. Men nettet drar så innmari. Vennene jeg har i virkeligheten, skyver jeg bort. Jeg gjemmer meg for dem. Ikke det at jeg stoler på så mange der inne på chatten heller. For folk kan svartmale andre mennesker, lage livet surt for hverandre. Det blir et lite dynasti. Du vet, det er konger i dette hierarkiet, de som har vært der inne i mange år og som styrer mye av konversasjonene. Mannen sitter og rister på hodet. Og så sier han de forløsende ordene: {ndash}Jeg håper at jeg klarer å komme ut av det nå. Jeg håper. For, jeg mener, det finnes så mange andre måter å overleve på. Er chatting farlig? bernt.jakob.oksnes@dagbladet.no