Fant 60 millioner år gamle fotspor

Det første bevis på at Svalbard ikke var et avstengt paradis funnet i kullgruve. Slik så dyret ut.

FORSTEINEDE FOTSPOR i taket i gruve sju beviser at Svalbard ikke var et avstengt, grønt paradis for 60 millioner år siden, slik mange forskere har trodd. Noen spiste også av den rike floraen på øya. Pantodontene.

- De var omtrent som ei drøy ku i størrelse, en langbeint flodhest eller en blanding mellom gris og tapir med en feit hale, sier dinosaurforsker Jørn Hurum, når han skal forklare hvordan dyret så ut.

SPORENE ETTER TO DYR ble funnet 20. desember i fjor av to gruvearbeidere. Håvard Dyrkollbotn og Kent Solberg skjønte med en gang at de hadde funnet noe helt spesielt. 14 store, tydelige fotspor bulte ned fra taket, tre og en halv kilometer inn i den mørke gruva.

De hadde brukt spett i stedet for maskin på det aktuelle takpartiet, siden det skrånet litt for mye. Det reddet de forhistoriske sporene.

- Vi vet at det er en pantodont på grunn av at størrelsen på sporene og fordi de har fem tær. Svalbard er kjent for fantastiske plantefossiler, men inntil nå har vi ikke funnet spor etter noen som kan ha spist plantene, og forskerne har lurt på om Svalbard var et avskåret, grønt Eden. Dette er det første beviset for at det fantes store planteetere på Svalbard på denne tida, sier Jørn Hurum.

Sporene er så godt bevart at man kan telle tærne på føttene, noen steder også leddene. En sensasjon, mener forskeren.

PANTODONTENE er de første store pattedyrene som utviklet seg på jorda. De kom bare fem millioner år etter at dinosaurene døde ut.

Deres eneste naturlige fiende var terrorfuglen - tre meter høy og med ørnehode. Den gikk trolig etter ungene. Men siden pantodontene ikke var særlig avanserte når det gjaldt å utnytte energien i maten, ble de etter hvert utkonkurrert av ku- og hesteaktige dyr.

Fant 60 millioner år gamle fotspor

Fotsporene er et unikt stillbilde av et forhistorisk liv. Noen sekunder er fanget i stein for alltid. Dyret gikk rolig og beitet på en sump på Svalbard i paleocen, tidlig i tertiærperioden. Siden kom en flom som førte med seg sand som fylte igjen sporene. Sumpen ble til kull, og sanden til sandstein.

En desemberdag mange millioner år seinere så altså sporene etter dyret igjen dagens lys. Fire av sporene ble brakt til Naturhistorisk museum i Oslo, der de ble tatt avstøpning av. Sporene skal nå stilles ut på Svalbard museum.

SPORENE GIR OGSÅ NY INFORMASJON om geografien på jorda for 60 millioner år siden.

- På denne tida lå Svalbard på toppen av Grønland. Dyra har trolig vandret over fra Nord-Amerika, der fossiler er funnet tidligere. Deretter kom de via Grønland til Svalbard. Vi har ikke visst at det var så mye kontakt mellom Grønland og Svalbard. Bare noen fotspor i et tak har gitt mye informasjon om Svalbard og en ny forståelse, sier Hurum.

Han tror de kommer til å oppdage spor og levninger etter flere forhistoriske dyr på Svalbard, når folk nå er blitt oppmerksomme på hva som kan skjule seg under overflaten.

- Vi ønsker å vite noe om hele faunaen. Jeg har sagt til de som jobber i gruvene at jeg ønsker meg spor etter terrorfugl, eller aller helst et skjelett, avslutter forskeren.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på mail.

FUNNET I GRUVE: I taket på gruve sju på Svalbard, dukket de forhistoriske sporene opp.
FORSKER: Jørn H. Hurum har tatt avstøpninger av sporene for å kunne studere dem videre.
FIENDEN: Terrorfugler var de eneste store rovdyra på den tida da pantodontene levde.
FANT SPORENE: Håvard Dyrkolbotn (t.v.) og kollega Kent Solberg (ikke på bildet) fikk tilkalt eksperthjelp da de fant tydelige fotspor i gruve sju. Dinoforsker Jørn H. Hurum til høyre.
DYRET: Slik tenker man seg at pantodontene kunne se ut, som en langbeint flodhest med heste- eller hundeaktig hode.
- UNIKT: Fotsporene er unike, siden man ikke har visst at det fantes slike dyr på Svalbard, sier førsteamanuensis ved Naturhistorisk museum i Oslo, Jørn H. Hurum.