Fant kjempeøgler på Svalbard

Norges eneste dinosaurforsker har gravd ut 160 millioner år gamle øglefossiler.

- DETTE ER utrolig. Å finne disse store øglene fra havet føles antakelig som å vinne en cupfinale i fotball, sier førsteamanuensis Jørn Harald Hurum (36) ved Universitetet i Oslo til Magasinet på Nett. Norges eneste dinosaurforsker har akkurat kommet hjem fra Janusfjellet på Svalbard. Der har han og elleve andre paleontologer og fossilsamlere skrevet øglehistorie. - På et område like stort som to fotballbaner har vi funnet fossile skjeletter av minst ti marine øgler. Det er både fiske- og svaneøgler, og de er 160 millioner år gamle, sier han opprømt. Ifølge Hurum kan teamet hans ha funnet en hittil ukjent type fiskeøgle. DET VAR EN geologilærer med studenter på felttur som snublet over øglerestene for to år siden. Skjelettdeler stakk ut av fjellet, men studentene opptrådte etter fossilhåndboka: De gravde funnet ned igjen, og merket av stedet. Deretter kontaktet de Jørn Hurum, som for tre uker siden pakket sekken og dro oppover. - Vi ble enige om å grave ut skjelettet han hadde funnet, og gi det til Svalbard museum. Men plutselig havnet vi mer eller mindre i en elefantkirkegård for marine øgler. Hurums fossilteam har så langt ikke gravd ut hele skjeletter. - De går ganske langt inn i fjellet. Det er knokler overalt der, sier forskeren og ler. DET ER IKKE akkurat koseøgler som graves ut i Sysselmannens rike. Havøglene var opptil 15 meter lange rovdyr som slukte alt de kom over. Med kraftige kjever og sylskarpe tenner kunne de skjære og slite i stykker kjøtt, fisk og blekksprut. - En av svaneøglene vi så langt har funnet vil jeg anslå til ti meter. Bare hodet er èn meter langt, sier Jørn Hurum. Ifølge eksperten lignet fiskeøglene på delfiner. De hadde kort nakke og stort hode med lange og krafige kjever. De var tilpasset et liv i havet, med svømmeloffer og en kjøttfinne på ryggen, og de var raske svømmere. Svanevarianten var derimot større, og av det mer øgleaktige slaget. - Har du sett tegneserietegninger av sjøormen i Loch Ness? Den så omtrent sånn ut. HAVØGLENE BOLTRET seg i jurahavet samtidig som dinosaurene hersket på landjorda. Det har lenge vært kjent at det en gang fantes havøgler på Svalbard, men det er bare blitt gravd ut rester av små og primitive slag. I 1931 ble det funnet frostsprengte knokler fra ei svaneøgle på Diabasodden. Disse ble omhyggelig pakket og sendt til Paleontologisk museum i Oslo. I dag kan du se dem i museets øglehall. Det siste Svalbard-funnet er som et knokkelmekka til sammenligning. Dette er første gang at kraniet fra slike øgler er kommet opp av jorda.Hurum har tidligere funnet fotspor av dinosaurer på Svalbard, men dette er første gang han har kommet over fiske- og svaneøgler fra havet. - På denne tida lå Svalbard omtrent der dagens Tyskland ligger, og de hadde det varmt og godt langs den gjørmete havbunnen, sier han. SVALBARD-ØGLENE LEVDEmesozoisk tid - eller jordas middeltid - som begynte for 250 millioner år siden. Middeltida varte i 185 millioner år, og er delt inn i tre perioder: Trias, jura og kritt. Det var hovedsakelig i jura og kritt at krypdyra dominerte, og denne tida kalles derfor «øglenes tidsalder». Men for 65 millioner år siden forsvant de, og forskerne vil gjerne vite mer. - Dette funnet er veldig viktig, for det kan si oss hvordan de levde, utviklet seg, og hvordan de spiste. Svalbards tundraklima er imidlertid en utfordring for gravende fossiljegere. Paleontologene må å utnytte den korte perioden i året man kan spa seg gjennom den frosne jorda. - Problemet der oppe er at vi bare kan grave to meter inn på grunn av permafrosten, sier dinosaureksperten. - Vi har gravd i hele august, og jobbet døgnet rundt for å rekke mest mulig. Det var så moro. Men nå kommer frosten, og da er løpet kjørt for i år. Nå venter i stedet lange måneder på laboratoriet i Oslo med beinrestene. Verdens øglemiljø vil følge spent med fra sidelinja. - Vi håper å kunne dra opp igjen neste år og fortsette utgravingen. Vi må redde fossilene før de blir frostsprengte og gjort til grus.

    Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og har ikke vært publisert i papirutgaven. Eventuelle henvendelser kan rettes til:
solvi.glendrange@dagbladet.no

<HLF>GIGANTØGLE:</HLF> Fossiljeger Nicolai Hernes under utgravingen av svaneøgla som kan ha vært hele ti meter lang. Foto: Torbjørn Pedersen/Scanpix
«PLESIOSAURIA»: Illustrasjonen viser ei mulig svaneøgle, som kunne bli opptil 15 meter lang. Rester av en ti meter lang utgave er funnet på Svalbard.
«ICHTHYOSAURIA»: Slik skal fiskeøglene ha sett ut. De var mindre enn svaneøglene, men perfekt tilpasset havet og dets byttedyr.
<HLF>PÅ JAKT ETTER FORTIDA:</HLF> Jørn Harald Hurum er Norges eneste dinosaurforsker. Her under utgravingen på Svalbard, med deler av svaneøgla som skal til Svalbard museum. Foto: Hans Arne Nakrem
UTGRAVING I GANG: Bildet viser åtte av de tolv paleontologene og fossiljegerne som for to uker siden fant fossilene av havøgler på Svalbard. Dette er første gang et kranium fra slike øgler graves ut. Foto: Hans Arne Nakrem