Far ukjent

William (18) og Susannah (15) ble til takket være sæd fra anonyme menn. Susannah ville gjort alt for å finne sin biologiske far.

TO SÆDCELLER BLE LYKKEN. Så lenge britiske William (18) og Susannah (15) kan huske, har de visst at foreldrene, Walter Merricks (55) og Olivia Montuschi (53), fikk hjelp av anonyme menns sæd for å få barn.{ndash}Jeg aksepterer det fullstendig, sier William. {ndash}Jeg har ikke behov for å vite mer.Hans søster Susannah, derimot, som er resultat av en annen donors sæd enn brorens, er nysgjerrig. Susanna skrev i en artikkel for engelske Donor Conception Network at hun gjerne ville treffe sin donor.{ndash}Han ga meg livet. Jeg har lyst til å finne min donor, fordi jeg hater å ikke vite hvor halvparten av genene mine kommer fra. Jeg lurer på hvordan han ser ut, hva slags personlighet han har og hvilken nasjonalitet han har, sier Susannah.På kjøkkenet i familiens nydelig dekorerte hjem i Nord-London står det oppstilt en rekke portretter av begge barna. Mens William tydelig likner moren, skiller Susannah seg fra resten av familien.{ndash}Vi fabler alltid om at donoren til Susannah må ha vært skandinavisk, siden hun er så høy og blond, ler Olivia og spør, på meget britisk vis, om jeg vil ha te.OLIVIA FORTELLER om da William plutselig begynte å fiske, noe ingen av de andre i familien har hatt interesse for.{ndash}Da sa vi at nå er det nok genene som spiller inn, smiler Olivia, som likevel mener gener er av sekundær betydning. Miljøet er det som først og fremst former mennesker, tror den ressurssterke britiske kvinnen.Hun husker at legen paret brukte syntes det var overraskende at de ville fortelle barna om deres opphav. Den gang var sæddonasjon fullstendig tabu. Men både Walter og Olivia var overbevist om at en trygg, solid familie ikke kunne bygges på løgner. {ndash}Vi fortalte det så fort de kunne kommunisere, men selvfølgelig på en forenklet måte. Etter hvert som de vokste opp, ble det bare en naturlig del av deres identitet.I SVERIGE BLE ANONYMITETEN til sædgivere fjernet allerede i 1985. I England jobber sterke krefter for at det samme skal skje der.Her hjemme har Helsedepartementet nylig gått inn for at donorbarn skal ha rett til å få vite sitt biologiske opphav. {ndash}Jeg har alltid visst at jeg var en donorbaby. Det er normalt for meg, sier Susannah.{ndash}De fleste blir nysgjerrig, og jeg synes som regel det er stas å forklare folk hvordan jeg ble til. Det får meg til å føle meg spesiell.For tjue år siden fikk Walter, som er advokat, beskjed om at han ikke kunne få barn. Det var et hardt slag. Å være steril føltes fornedrende, og Walter forteller at han hadde mange forvirrede tanker den første tida. At faktisk hele 43 prosent av menn i den vestlige verden i dag har svekket sædkvalitet, var en dårlig trøst.{ndash}Jeg var redd for at Olivia ikke ville fortsette å være sammen med meg etter dette. Hun ville jo så desperat ha barn {ndash} som jeg altså ikke kunne gi henne. Det føltes urettferdig, sier han.Men Olivia, som på den tida jobbet som rådgiver i en helseorganisasjon, hadde hørt om donorinseminasjon. Etter ni måneder med betenkningstid bestemte de seg for å prøve. {ndash}Tanken på at Olivia fikk en annen manns sæd inn i seg var vanskelig. Jeg prøvde å ikke tenke på donorene som mennesker, som menn, da ville jeg bare blitt sjalu og sint, sier Walter. {ndash}NOEN KVINNER FØLER at de bedrar mannen sin ved inseminasjon. Det gjorde ikke jeg. Men jeg hadde rare drømmer noen ganger om at det var et monster som vokste inni meg, sier Olivia.Hun ble gravid ved første inseminasjon av helt fersk sperma. I dag er dette sjelden. Nå er regelen at spermaen fryses ned i tre måneder, etter først ha blitt testet for HIV og andre sykdommer {ndash} noe som senker sædkvaliteten. Da graviditeten var et faktum, slet Walter med tanker menn i hans spesielle situasjon ofte gjør: Hvordan skal jeg klare å elske et barn som ikke er genetisk mitt? Vil barnet støte meg bort?Etter fødselen var tvilen borte: {ndash}Alt dette med gener og binding er bare tull. Gener forteller deg ikke hvem du skal elske. Barnet hadde dessuten ikke eksistert hvis ikke Olivia og jeg hadde tatt den avgjørelsen vi gjorde.{ndash}Jeg kan ikke forestille meg en mer involvert far enn Walter da Will ble født, sier Olivia.Paret understreker at åpenhet har vært deres linje hele veien. Det har gitt støtte og aksept fra venner og familie.HELSEMINISTER DAGFINN HØYBRÅTEN (KrF) er sikret flertall i Stortinget for at anonymiteten til sædgivere skal opphøre i Norge. Man regner med at den nye loven vil tre i kraft i løpet av de to neste åra. Argumentet, som Høybråten får støtte for av SV og Frp, er at det er en menneskerett å vite sitt biologiske opphav, men ingen menneskerett å få barn.{ndash}Kunnskap om sitt opphav er en grunnleggende rettighet for barn, og da må vi ta steget og oppheve anonymitet for sædgiver, sier Line Henriette Holten Hjemdal, politisk rådgiver i Helsedepartementet. {ndash}Det står jo klart i FNs konvensjon om barns rettigheter, artikkel 7, at et barn, så langt det lar seg gjøre, har rett til å kjenne til hvem foreldrene er, sier hun.Problemet er imidlertid at Norge ikke evner å oppdrive egne sædgivere. Sykehusene importerer i stedet sæd fra Danmark, hvor det fortsatt er anonymitet. Overlege Thomas Åbyholm ved kvinneklinikken på Rikshospitalet spår dårlige tider for barnløse som ønsker denne typen behandling når anonymiteten opphører.{ndash}Da tror jeg hele tilbudet vil forsvinne. Og det er tragisk for alle dem som kunne fått sitt etterlengtede barn på denne måten, sier Åbyholm.{ndash}Hvorfor klarer ikke Norge å rekruttere egne, norske sædgivere?{ndash}Det har alltid vært vanskelig å skaffe sædgivere i Norge, selv med anonymitet. Jeg vet ikke hvorfor, men jeg tror det har mye med kulturen å gjøre. Danskene er nok litt mer liberale.MELLOM 130 OG 170 PAR PRØVER hvert år å få barn ved hjelp av donorinseminasjon i Norge. Dette resulterer i rundt hundre fødsler. I perioden 1992{ndash}99 ble det født 709 donorbarn i Norge. Politisk rådgiver Line Henriette Holten Hjemdal hevder tilbudet ikke vil forsvinne.{ndash}Hvis vi ser på erfaringen fra Sverige, som opphevet sin anonymitet på åttitallet har ikke antall barn født ved hjelp av sæddonasjon sunket. Man har bare fått ei annen gruppe sædgivere.Alle barn i Sverige unnfanget ved donorsæd etter 1985 har rett til å få vite hvem donoren er etter at de selv er myndige. Mange fryktet dette ville føre til nedgang i antall sædgivere, men det har altså ikke skjedd. Forskjellen er bare at sædgiverne i dag er eldre {ndash} rundt 60 år.Sædgivere i Sverige kan bli kontaktet av opptil seks barn, men det er fortsatt foreldrene som avgjør om de skal fortelle om donoren til barnet. En undersøkelse gjort av Socialstyrelsen viser at mange foreldre til donorbarn fortsatt velger å holde tilblivelsen hemmelig. Og hvert år drar nesten tusen svenske par til Danmark for å omgå loven.VED CRYOS INTERNATIONAL Sperm Bank i Danmark kunne man ikke ha praktisert uten donors anonymitet. Ifølge en spørreundersøkelse blant sædbankens vel 200 aktive donorer svarte bare åtte prosent at de ville fortsette uten anonymitet. I Danmark er det flest studenter som donerer bort sine edle dråper. For hver dose mottar de 250 skattefrie kroner. Enkelte kan tjene opptil 20000{ndash}25000 kroner i året. Cryos eksporterer i dag sæd til 30 land, og har levert til Norge siden 1992.For de mange barnløse i Norge har dette vært et viktig tilbud. Ett av sju par i fruktbar alder sliter med å få barn. Foreningen for Ufrivillige Barnløse (FUB) er skeptiske til det nye lovforslaget.{ndash}Konsekvensen av en slik lov vil sette en stopper for tilbudet i Norge. Det er vi imot, sier FUB-lederne Anne Jernsletten og Sidsel Storaas.{ndash}Slik som situasjonen er, vil ikke denne loven gagne noen. Skulle det også bli en lovendring i Danmark, tyder alt på at dette vil gjøre det vanskeligere å finne donorer. Vi kjenner til flere svenske par som reiser til Danmark fordi mange av donorene i Sverige nå er eldre menn med heller dårlig sædkvalitet, sier Storaas.Storaas og Jernsletten mener at ufrivillig barnløshet fortsatt medfører stigmatisering.{ndash}Det er en sårbar situasjon. Å øke forståelsen og kunnskapen blant politikere og opinionen i samfunnet rundt dette er helt klart et av FUBs viktigste mål.FUB ble stiftet i 1982, og er en interesseorganisasjon for alle som strever med å få barn. De informerer om behandling av barnløshet, om adopsjon og fosterforeldreskap, og har nær kontakt med medisinske spesialister og adopsjonsforeninger. Foreningen har ca. 600 medlemspar. Blant disse er det også par som, etter flere forsøk, har lyktes med å få barn enten ved hjelp av prøverørsmetoden, sæddonasjon eller adopsjon.«ANNE» (37) OG «GUNNAR» (39) prøvde i ei årrekke å få barn {ndash} uten hell. Fortvilelsen var stor da «Gunnar» fant ut at en operasjon han gjennomgikk som ung hadde gjort ham steril. {ndash}Du føler deg mislykket når du ikke kan få barn, sier «Gunnar», som er uenig med politikerne som sier at det ikke er en menneskerett å få barn.{ndash}Vi er da mennesker som bestemmer over oss selv. Barnløshet blir bare et større og større problem for hver generasjon, sier han.«Gunnar» er akkurat kommet inn døra fra jobb, han har øyesteinene sine, «Lotte» (6) og «Ragnhild» (3), på slep. Jentene ville ikke vært til hadde det ikke vært for importert sæd fra Danmark. Donoren de brukte, var den samme for begge to.{ndash}Vi ville at de skulle være 100 prosent søsken, biologisk og sosialt, sier «Anne». DE TO LYSHÅREDE SMÅJENTENE svinser rundt i stua. Ler. Leker. {ndash}Donoren har min høyde, og samme farge på øyne og hår, forteller «Gunnar». {ndash}De prøver alltid å finne en som matcher farens fysikk. Akkurat det syntes vi var veldig positivt, sier «Gunnar», som ofte får høre at eldstedatteren likner på ham:{ndash}Ja, da jatter jeg bare med.Bare et fåtall i den aller nærmeste kretsen vet at «Gunnar» og «Anne» har fått barn ved hjelp av sæddonasjon. Døtrene vet det ikke.{ndash}Men vi har tenkt å være åpne. Den eldste kommer vi nok til å fortelle det til snart, sier «Anne», som føler seg trygg på at dette vil gå bra. {ndash}Jeg tror at så lenge du har et godt forhold til barna dine og er ærlig, vil de ikke ta noen skade. Men jeg tror det er viktig å fortelle det mens de ennå er små, slik at det ikke blir noe opprivende og traumatisk som kan føre til identitetskrise, sier hun. PARET HAR VALGT Å VÆRE ANONYME i dette intervjuet fordi de vil skåne barna, som altså enda ikke vet. At det eksisterer negative holdninger rundt sæddonasjon, er de ikke i tvil om. {ndash}Jeg tror folk ofte tenker «Herregud {ndash} skal de ha barn for enhver pris, liksom?». Jeg er redd for hvordan folk i den videre omgangskretsen vår skal reagere, sier «Anne», som i utgangspunktet godt kunne ha tenkt seg adopsjon også.{ndash}Jeg tror man blir like knyttet til adopterte barn som egne. Men jeg hadde lyst til å gå gravid. Og jeg må si det er morsomt nå som jeg kjenner meg igjen i barna. En av jentene kommer byksende og setter seg på fanget til pappa, gir ham en stor klem. Pappa stråler, tydelig stolt av jentene sine. Han innrømmer at han ikke alltid var like sikker på at han skulle bli det.Under det første svangerskapet var han skeptisk, følte ikke for å klappe så mye på magen eller involvere seg skikkelig. {ndash}Nei, det føltes rart, og jeg hadde noen tanker da. Var veldig spent på hvordan jeg kom til å reagere. Men så fort babyen kom ut og jeg kuttet navlestrengen, var det bare fantastisk.DONORBARN BØR BLI stilt på lik linje med adoptivbarn, mener paret. Både «Anne» og «Gunnar» tror det etter hvert vil bli slutt på anonyme sædgivere. {ndash}Uansett om barna våre fikk muligheten til å finne sitt biologiske opphav, ville donoren ikke bli noe mer enn en som hjalp oss til å få barn. Jeg tror ikke det ville utvikle seg noe forhold mellom barna og ham. Men mye kommer så klart an på hva slags tanker donoren har også, sier «Anne».{ndash}Jeg tror aldri mine jenter hadde forkastet meg som sin pappa, sier «Gunnar». I NORGE TILBYS DONORSÆD utelukkende til gifte eller samboende par. Enslige og homofile nektes enhver form for assistert befruktning. Eggdonasjon er forbudt.Den første babyen som ble unnfanget ved hjelp av et donert egg, ble født i 1987 i USA. Men allerede i 1884 foretok legen William Pan i Philadelphia en inseminasjon av sæd fra en medisinstudent. Kvinnen han inseminerte, var neddopet og hadde ikke gitt tillatelse til inngrepet. Spermainseminasjon er fortsatt helt klart den mest brukte donorunnfangelsesprosedyren i verden. I Norge har metoden vært i bruk siden 1939.DOKTOR THOMAS ÅBYHOLMS undersøkelse i 1985 viste at 70 prosent barnløse, hvor problemet skyldes far, heller vil ha barn ved hjelp av donorinseminasjon enn adopsjon.{ndash}At en kvinne kan gå gravid og føde sitt eget barn betyr mye, både for mor og for forholdet, sier Åbyholm.Hege Myklebust (32) og Erik Haugan (29) på Stord giftet seg for to år siden. Etter fem mislykkede forsøk med sæddonasjon venter de sitt første barn: en liten gutt eller jente fra Peru.{ndash}For oss var sæddonasjon det mest naturlige valget, fordi det ville føre til graviditet og fødsel. Og det var den enkleste, raskeste og minst kostbare løsningen. Adopsjon er dyrt, og ventetida på opptil to år virket fryktelig lang, sier Hege, som jobber for Sunnhordland Interkommunale Miljøverk. Erik er systemutvikler.SELVE INSEMINASJONEN KOSTER 1200 kroner. I tillegg kommer utgifter til legekonsultasjoner, hormontabletter og eventuelle reiseutgifter. Totalt koster dermed én behandling mellom 2000 og 3000 kroner. Hvert forsøk sies å ha en 25 prosents sjanse for å lykkes, og man kan bare prøve annenhver måned.Å bruke importert sæd fra en dansk mann var ifølge Hege og Erik helt uproblematisk.{ndash}Nei, donoren tenkte jeg aldri på. Jeg har forstått at en del menn har problemer med å takle dette, men for meg er det biologiske bare et utgangspunkt. Det er ikke alt. Og hvem kan si at mine gener er bedre enn noen andres? sier Erik, som heller ikke synes det var noe nederlag å ikke kunne få egne barn.{ndash}Jeg tror legen som fortalte meg nyheten forventet en mye sterkere reaksjon, smiler Erik.I PERIODEN PARET FORETOK donorinseminasjoner, var de åpne om behandlingen til folk rundt seg, og fikk positive reaksjoner. De synes heller ikke det er vanskelig å stå fram i Magasinet.{ndash}Vi håper åpenhet kan gjøre det lettere for dem som fortsatt ser på donorinseminasjon som tabu, sier Hege. Hadde det lyktes henne å få et donorbarn, ville de fortalt omverdenen og barnet sannheten.{ndash}Det du selv ikke gjør til noe problem, blir ikke noe problem, så jeg ville fortalt det så fort som mulig. Unger spør jo om slike ting allerede fra treårsalderen, og jeg synes det ville vært sinnssykt å vente til de var for eksempel tretten år.IFØLGE EN STUDIE AV FAMILIER med donorbarn i Storbritannia, Italia, Nederland og Spania forteller bare ni prosent av foreldrene sine barn sannheten før de er 12 år.Legene som Hege og Erik brukte, oppfordret verken til det ene eller det andre. De sa bare at når de tok et valg, måtte de være konsekvente resten av livet.Overlege Thomas Åbyholm tror ikke barn tar skade av noe de ikke vet.{ndash}Å vokse opp i en kjærlig familie er det viktigste, sier han. Doktor Øystein Magnus ved Fertilitetssenteret på Røde Kors Klinikken advarer mot belastningen det er å holde noe slikt hemmelig.{ndash}Sjansen for at du velger å betro deg til noen er stor, og dette kan igjen komme tilbake til barnet. Selv om de fleste i utgangspunktet har lyst til å være åpne, ser jeg ofte at det blir glemt så fort barnet er født. En undersøkelse fra 1992 viser at 90 prosent av foreldrene velger å holde på hemmeligheten.EN ANNEN UNDERSØKELSE, foretatt av psykologer ved Surrey University, viser at barn unnfanget ved hjelp av sæddonasjon ofte får sjokk når de oppdager sannheten. Belastningen blir enda større når de oppdager at de ikke har rett til å finne sin biologiske far.Ifølge Rettsmedisinsk institutt i Norge og Rettsmedisinalverket i Sverige vokser trolig så mange som 1 av 20 barn opp med «feil» far, altså ikke sin biologiske far. Tallene er framkommet ved donasjoner av organer fra familiemedlemmer. Årsakene er mange, men flere av tilfellene skyldes trolig hemmeligholdt sæddonasjon.{ndash}Jeg synes det virker merkelig å gå og holde på en så stor hemmelighet hele livet, sier Hege Myklebust.Det nye lovforslaget om å oppløse anonymiteten til sædgivere synes Hege og Erik derimot er tullete.{ndash}Den eneste forbindelsen donoren har med barnet er en celle, de to deler ingen annen historie ut over det. Et barns identitet blir ikke formet av genene, men av det sosiale miljøet det vokser opp i. Jeg tror ikke adoptivbarn eller donorbarn hadde vært så opptatt av sitt biologiske opphav hvis ikke samfunnet hadde lagt så stor vekt på det, sier Erik.Han forstår redselen for at mange donorer vil trekke seg dersom anonymiteten opphører.{ndash}Når du donerer sæd, hjelper du barnløse til å bli foreldre. En sædgiver er ingen far. Jeg skjønner at de som donerer ikke har lyst til å ha en haug 18-åringer rennende på døra. I 1993 BESTEMTE OLIVIA OG WALTER seg for å starte Donor Conception Network sammen med fem andre familier med donorbarn i England. Formålet med foreningen var å skape mer åpenhet rundt donorassistert befruktning. I dag har foreningen ei medlemsgruppe på 700 familier. Alle er åpne om sin situasjon.Foreningen jobber blant annet for at donoranonymiteten skal opphøre, slik den har gjort i Sverige, New Zealand og delstaten Victoria i Australia. Donorbarn er de eneste som ved lov ikke har mulighet til å oppsøke sitt biologiske opphav. {ndash}Jeg synes det er temmelig respektløst at disse barna ikke får samme rettigheter som adoptivbarn, sier Olivia. Selv er hun ikke spesielt interessert i å møte donorene hun brukte, men ville gjort det for datteren Susannahs skyld.{ndash}Mange av familiene i foreningen frykter donoren. De frykter at han skal bli en trussel mot familien hvis anonymiteten forsvinner. Men det er jo bare å se på adopterte barn. Selv om de har muligheten til å treffe sitt biologiske opphav, minsker ikke kjærligheten de har til sine sosiale foreldre, påpeker Olivia.Hun tror imidlertid det vil bli umulig å spore opp datterens donor. For femten år siden var det ikke noe reglement for oppbevaring av dokumenter. Papirene som kunne avslørt identiteten til Susannahs donor er makulert.SØNNEN WILLIAM HAR SOM SAGT ingen interesse av å finne sin donor. Han tror miljøet former et menneske mer enn naturen, og peker på hvordan han for eksempel verdsetter samme verdier som pappa Walter. Å «angi» tidligere donorer som opprinnelig var lovet anonymitet, mener han vil være absurd. {ndash}Sæddonasjon kan ikke sammenliknes med adopsjon. Å gi bort sperma er ikke det samme som å gi bort en baby, sier han.William ville ikke blitt lei seg hvis det viste seg at donoren hans var en som gjorde det bare for penger. I STUA TIL HEGE OG ERIK på Stord er det forventning og glede i lufta. Skuffelsen etter de mange mislykkede inseminasjonforsøkene har de lagt bak seg.{ndash}Jeg kunne så klart ha fortsatt å prøve, igjen og igjen. Men tida gikk, og med adopsjon vet man i alle fall at det blir et barn til slutt, sier Hege.{ndash}Vi gleder oss til å få barnet vårt, og vet at det blir 100 prosent vårt. Paret leser mye om Peru, og har lært seg spanske gloser. Sånn var det ikke da de prøvde å få barn ved hjelp av dansk sæd.{ndash}Det er klart at adoptivbarnet vil få et annet forhold til Peru enn et donorbarn ville fått til Danmark. Hadde vi lyktes og jeg blitt gravid, ville vi ikke akkurat sittet her og følt oss knyttet til Danmark eller dansker på noen måte, sier Hege.IFØLGE EN BRITISK STUDIE mistenker 50 prosent av donorbarn at deres sosiale far ikke er deres genetiske før de blir fortalt sannheten. Av disse vil 60 prosent gjerne møte donoren.Britiske Susannah, som alltid har visst sannheten, elsker pappaen sin over alt og kunne aldri sett på donoren som sin far. Likevel blir hun stadig mer frustrert over ikke å vite hvem han er. {ndash}Jeg respekterer at donorer vil være anonyme, men som donorbarn kunne jeg tenke meg å gjøre nesten alt, til og med gå rettens vei, for å finne mannen som ga meg livet. (Kilder: Statistisk sentralbyrå, Rikshospitalet, Aftenposten, FUB, The Observer, The Donor Conception Network, NRK, BBC.) Bør barn få vite hvem deres biologiske far er?

<HLF>For åpenhet:</HLF> Politisk rådgiver i Helsedepartementet, Line Henriette Holten Hjemdal.
<HLF>For anonymitet:</HLF> Overlege Thomas Åbyholm spår dårlige tider for barnløse når sædgiveres anonymitet oppheves.