Farlig flørt

Julebordstida er høysesong for utroskap. Hvor går grensa?

UDU HAR KJØPT deg en lekker kjole til julebordet. Kanskje var det mens du sendte en liten tanke til den kjekke kollegaen din, at du bestemte deg for å velge en kjole med litt større utringning enn det du vanligvis bruker. Kanskje har dere flørtet litt over kopimaskina. Og nå nærmer altså julebordet seg - med god mat, godt drikke og hyggelig lag med kollegene.

Erfaringer viser at mange er vel ivrige etter å ta for seg av godsakene både på og rundt festbordet - og at julebord er høysesong for utroskap.

Men hva er egentlig utroskap? Er det for eksempel greit å danse tett med samme kollega hele kvelden? Kan du kysse ham eller henne uskyldig på munnen dersom du har fått i deg din sjuende piña colada og ikke mener noe med det? Og er det først idet du er i ferd med å plassere tunga langt ned i halsen på vedkommendes at en aldri så liten varsellampe bør begynne å blinke?

-  GRENSENE FOR HVA folk definerer som utroskap er svært individuelle, sier Frode Thuen. Han er professor i psykologi, samlivsterapeut og forfatter av boka «Utro».

-  Og fordi et vidt spekter av handlinger skal dekkes inn av ett diffust begrep, er det også vanskelig å snakke om utroskap uten at det blir unyansert.

-  Men er det noe som kan brukes som en rettesnor for hva som er «greit», «mindre greit» og «fullstendig på trynet»?

-  Hva som i bunn og grunn gjør utroskap til nettopp utroskap, avhenger av motivene og følelsene bak handlingen - grunnlaget for og rammen rundt det hele, hvordan relasjonene mellom de to som eventuelt er utro, er i utgangspunktet. Dersom de åpenbart er tiltrukket av hverandre, kliner i krokene og danser tett hele kvelden, er det selvsagt mye større grunn til bekymring enn om de bare danser litt og i et uheldig øyeblikk kysser hverandre.

OGSÅ LEGE OG fagansvarlig ved dinhelse.no, Morten Munkvik, sier at hva vi legger i utroskap er ekstremt individuelt.

-  Noen vil jo kalle det utroskap bare å vurdere andre og kikke litt ekstra på en undertøyreklame.

-  Burde ikke det heller kalles sykelig sjalusi?

-  Jo, det kan du kanskje si, men også de som er sykelig sjalu har rett til å få følelsene sine tatt på alvor. Utroskap dreier seg ikke bare om hva du selv synes er utroskap, men også om hva partneren din synes. Tenker du at «dette betyr jo ikke noe», men samtidig vet at partneren din ikke ville likt det, vil jeg kalle det utroskap. Det er parene selv som må snakke sammen. Ikke for å komme fram til en definisjon, men til en felles forståelse av hva som er akseptabelt. De aller fleste har jo trukket opp retningslinjene i forkant av slike situasjoner. Du handler ikke i et vakuum.

-  Men er det umulig å fastsette hva utroskap konkret er?

-  Noen overordnede regler ligger til grunn. Jeg vil si det er utroskap å kline eller hoppe til køys med en annen. Og begynner du å fantasere seksuelt om en annen, har du kanskje litt av hvert å avklare i forhold til deg selv. Men flørting kan av og til være helt i orden.

-  Når er flørting greit, da?

-  Her spiller det en rolle hvorvidt vedkommende har en flørtende personlighet eller ikke. Noen er naturlige flørtere, og har en flørtende tone til alle, både av det motsatte og av samme kjønn. Og nettopp fordi omgivelsene vet dette, legger de heller ikke noe mer i det. Andre igjen er stille og rolige av seg. Kommer disse plutselig sprettende ut av skallet sitt etter å ha fått i seg noen glass, blir det noe annet.

DET NÆRMESTE VI kommer en definisjon av utroskap er altså at det er forskjell på vindusshopping, en liten vareprøve og det å ta for seg av julesnacksen med begge hender. Men hvorfor er det så mye tusking i krokene nettopp på julebordet?

-  Arbeidsplassen er i utgangspunktet et eneste stort utstillingsvindu, sier Munkvik.

-  Det er forsket mye på hva som får to stykker til å like hverandre. Nærhet og likhet topper lista. Påfallende mange finner partnerne sine i omgangskretsen, og da ofte på jobben. Der møter du jevnlig folk med de samme interessene, folk du kan diskutere med og som er interesserte i hva du driver med. Det kan du ha savnet på hjemmefronten. Så kommer du på julebordet. Det har kanskje vært tilløp til romantikk i lufta på jobben, dere får begge i dere alkohol, og du rasjonaliserer og finner argumenter for hvorfor både det ene og det andre er «greit». Da er det ikke særlig vanskelig å se hvor det hele kan ende.

-  Er julebordet blitt en frisone hvor alt er lov?

-  Jeg vil ikke kalle det en frisone, men en katalysator for utroskap er det nok. Julebord er et ideelt sted for at alt som har ligget i dvale, skal stige til overflata. De færreste tilfellene av utroskap tror jeg skjer spontant. Det har nok bygd seg opp i forkant.

-  Men er det en unnskyldning å være full?

-  Nei, fylla har aldri skylda. Det gjør det kanskje lov i ditt eget hode der og da. Og for den som sitter hjemme og skal prøve å forstå, kan det hende det også gjør det lettere å tenke at kjæresten ikke engang husket noe. Mange, og særlig jenter, vil nok klamre seg til alle former for formildende omstendigheter for partnerens krumspring, som nettopp at «han var jo så full» eller at «jeg har jo vært litt fraværende i det siste». Den er jeg ikke med på. Når det kommer til stykket, synes jeg det er vanskelig å bortforklare utroskap. Det er alltid ens eget ansvar å være trofast.

OM VI LIKEVEL skal forsøke å finne noen grunnleggende årsaker bak løssluppenhet på julebordet, hva er da mer naturlig enn å gå tilbake til menneskets opprinnelse? Helt fra våre stamfedre for to millioner år siden vandret rundt som hårete Homo habilis, har nemlig menneskearten - og da særlig den delen med y-kromosomer - hatt en hang til polygami, mener Thuen.

-  Menn har hatt en helt annen evolusjonsmessig utvikling enn kvinnene. Fordi menn kan få et ubegrenset antall avkom, har det for mannen ligget en gevinst i å spre genene sine mest mulig. Kvinnen, derimot, kan kun få et begrenset antall barn. Derfor har det for henne vært viktig å ha én fast mann som har kunnet beskytte henne og avkommet. Ser du på de polygame kulturene opp gjennom tidene, har de mektige mennene hatt flere koner - akkurat som én dominant hann i dyreriket har flere hunner. Men dette innebærer samtidig at mange menn ikke har kunnet ha flere koner, enkelt og greit fordi det ikke har vært flere ledige igjen. Derfor har mennesket også parallelt levd i monogame forhold.

Menneskenaturen har altså i utgangspunktet vært basert på polygami, men etter hvert er de fleste kulturer blitt mer og mer monogame. Og hvordan gjenspeiler dette seg under dagens diskokuler? tenker du kanskje. Jo, ved at du kan sammenlikne de ansatte i bedriften med flokkdyr, og sjefen, ofte en mann, med selveste alfahannen. Nå prøver han kanskje ikke lenger å sjarmere hunnen ved å gi henne en skinnfell. Nå er det en paraplydrink eller muligens et lønnspålegg. Men prinsippet er fortsatt det samme. Og det er fortsatt menn som er mest utro. I hvert fall om du ser alle aldersgrupper under ett, sier Thuen.

-  Når det gjelder dem under 40 år, har vi fått en utjevning mellom kjønnene. Her er kvinnene like utro som mennene.

HVA GJØR DU DA, om det likevel går så langt at du trår feil og lander på leppene til kjekkasen fra nabokontoret? Bør du holde det for deg selv i et utopisk håp om at feiltrinnet forsvinner med bakrusen? Eller bør du si ifra til kjæresten?

-  I mange tilfeller vil det være bedre å la være å si noe, mener Thuen.

-  I hvert fall hvis det dreier seg om flørting eller kyssing, og det var en helt forbigående affære som det er liten grunn til å tro at partneren din vil få vite om. Da er det heller bedre å tenke at dette ikke var lurt, og la være å gjøre det igjen.

-  Hvorfor det?

-  Du sårer partneren din voldsomt ved å fortelle om slikt. Det skaper en ustabilitet og usikkerhet i parforholdet som det kanskje ikke er grunnlag for. Selv om 60- 70 prosent av langvarige forhold berøres av utroskap, betyr ikke det at ikke de fleste er trofaste mesteparten av tida og ikke er til å stole på i det daglige.

Ett tilleggsproblem med nettopp julebordutroskap, er dessuten at du er pent nødt til å forholde deg til kollegaen på jobben i ettertid.

-  Får partneren din vite om at du har flørtet med eller kysset en kollega, vil han eller hun naturlig nok engste seg for at det skal skje igjen eller utvikle seg til et forhold.

-  Men har du ikke krav på å få vite slikt, slik at du kan gjøre deg opp dine egne meninger og valg?

-  Det er et annet hensyn. Men mange ville nok foretrukket å slippe å få vite noe. Men heller ikke her finnes det noen fasit, det vil avhenge av hva som står på spill. Det er i hvert fall viktig å være selvkritisk i forhold til motivet for å fortelle. Det blir helt feil å bekjenne sine synder for å lesse dårlig samvittighet over på partneren eller å søke trøst for sviket sitt.

-  MYE AV UTROSKAPEN er alt du i ettertid ikke sier til partneren din, er Munkviks mening.

-  Men når du først har bekjent dine synder, hva da?

-  Da kan egentlig alt skje. For noen få fører utroskap til et bedre forhold; de får røsket opp i ting, kanskje oppsøker de en samlivsterapeut og får tatt opp problemer de aldri før har snakket om. Hovedsakelig har den som er blitt bedratt, to valg: Enten tilgir du og fortsetter i forholdet - eller du tilgir ikke og går ut av forholdet. Det dummeste du kan gjøre er å tilgi av og til; du sier du tilgir, for så å bruke det mot kjæresten i enhver diskusjon. Da har du i realiteten ikke tilgitt, og partneren din vil alltid føle at du tror han eller hun har svin på skogen. Dessuten, hva da med neste julebord?

-  Kanskje vi bare burde avskaffe hele julebordet og sette partneren i bånd?

-  Definitivt ikke. Folk må få lov til å ha det gøy på julebordet, uten å måtte dra opp en regelliste på forhånd eller oppleve at kjæresten sitter hjemme og biter negler. Det folk derimot burde begynne med, er å ta forholdet sitt mer på alvor. Om bare de kunne kommunisere og få satt fingeren på problemene før slike idiotting skjer, hadde man spart seg for mange sorger. Utroskap på julebordet er et ikke-tema for dem som har god kjemi og vet hvor de står.

<B>HVOR GÅR GRENSA FOR UTROSKAP? Delta i debatten!