Farlig vakre skyer

Denne atmosfæriske sjeldenheten blir mer vanlig. Det er dårlig nytt for ozonlaget.

PERLEMORSSKYEN PÅ DEN ISKALDE himmelen over Antarktis var så spektakulær at alle de 11 ansatte på den australske Mawson-basen gikk ut for å beundre den, skriver Sydney Morning Herald.

- Da solen gikk ned og horisonten ble mørkere, stod skyen som om den var lyst opp innefra. Vi kunne se den i flere timer, helt til dagslyset tok slutt, sier værobservatør Renae Baker til avisen.

Hun løp inn på observatoriet etter kameraet for å knipse de vakre skyene som dekket nesten en fjerdedel av horisonten over Antarktis. Meteorologen, som har tatt mer enn 5000 bilder fra Antarktis siden hun ble overført til Mawson-basen i november, tok bildene i slutten av juli.

Til Sydney Morning Herald sier hun at horisonten over Antarktis har vært usedvanlig vakker også denne uken.

Polarstratosfæriske skyer er en av de vakreste av alle skyformasjoner, men også den mest skadelige for atmosfæren.

Noen av skyene består bare av iskrystaller. De som er ødeleggende for ozonlaget inneholder svovelsyre og salpetersyre. De vakreste fargene oppstår når solstråler brytes i iskrystallene etter solnedgang. Dermed blir det hvite sollyset spaltet og farger i hele regnbuens spekter sendes i ulike retninger fra skyen.

DE DESTRUKTIVE SKYENE opptrer bare når de stratosfæriske temperaturene går under 80 minusgrader.

Ved siden av det vakre fargespekteret skaper de små iskrystallene også kjemiske reaksjoner mellom ozonlaget og klorfluorkarboner, såkalte KFK-gasser, som er sluppet ut i atmosfæren.

Farlig vakre skyer

- Disse skyene er mer enn bare et interessant fenomen. De avslører ekstreme forhold i atmosfæren og setter i gang kjemiske endringer som fører til ødeleggelse av vital stratosfærisk ozon, sier forskeren Andrew Klekociuk til Herald Sun.

- Reaksjonen mellom skypartiklene, KFK-gasser og ozon skjer først når det er sollys til stede. Siden det er lite sollys om vinteren ved polene, og det samtidig er kalt nok for dannelse av disse skyene, blir ozonhullet størst i det sollyset kommer tilbake om våren. Effekten er størst over Antarktis ettersom luften i stratosfæren er kaldest her om vinteren,  sier førstekonsulent Aslaug van Nes ved Meteorologisk Institutt til Dagbladet.no.

Stratosfæren er ekstremt tørr sammenliknet med den lavere atmosfæren, og derfor må luften være ekstremt kald for at iskrystaller skal danne seg der. Ettersom ekstremtemperaturene oppstår oftere over Antarktis, oppstår disse skyene oftere der. Derfor er også ozonlaget tynnere over Sydpolen enn det er over Nordpolen.

Tidligere var disse skyene bare synlige på de høyeste lengegrader, som på Mawson-basen i Antarktis. Nå er de synlige også fra deler av Europa. At skyene opptrer oftere og over større områder enn tidligere er et tegn på at den kjemiske nedbrytningen av ozonlaget går raskere.

- Det er ikke bra. Kommende vinter er sjansen stor for å få en stabil og kald vinter, på grunn av en fase i solsyklusen. Da regner man også med at det kan bli mye ozonnedbrytning, sier seniorforsker Kerstin Stebel ved Norsk institutt for luftforskning (NILU) til Dagbladet.no.

En ukjent sideeffekt av drivhuseffekten er at mindre varme slipper opp til den øvre atmosfæren, skriver skyforskeren Gavin Pretor-Pinney i The Guardian. De lavere temperaturene i atmosfæren fører dermed til .

OGSÅ I NORDEN er polarstratosfæriske skyer nå synlige i den kaldeste perioden fra november til februar. Også ved det norske Alomar Observatoriet på Andøya kan disse skyformasjonene sees i vinterhalvåret.

- Man ser dem oftere i Sverige enn i Norge, for vinden går over fjellet og på lesiden får du da skyer mye høyere opp. Vi måler dem ofte på Alomar. De forekommer også på Svalbard, men der er det så mørkt at man ikke kan se dem, sier Stebel.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på mail.

VAKKERT: Disse skyformasjonene 20 kilometer over den australske Mawson-basen på Antarktis ble fotografert i slutten av juli. Skyene dannes i stratosfæren ved solnedgang når temperaturene går under 80 minusgrader.
FARLIG: Skyene bidrar til den kjemiske reaksjonen som ødelegger ozonlaget.
SYNLIG I NORGE: På vinterhalvåret er polarstratosfæriske skyer også synlige fra Alomar Observatoriet på Andøya, sier teknisk leder Kolbjørn Bekkelund ved observatoriet til Dagbladet.no.
HETEBØLGE: En ung gutt står på kanten av Werra-elven i Tyskland, ved siden av en kunstinnstallasjon av en syklist. Barn og unge ble anbefalt høy solfaktor for å beskytte seg mot UV-stråler i sommer.