Farvel, såpe

Tidligere Cæsar-stjerne Kristin Frogner (27) har funnet frelse. I en gitar.

-  DETTE KAN JEG. Da jeg var liten, hendte det ofte at mor lagde tartar til kvelds.

Plateaktuelle Kristin Frogner bøyer seg henrykt over tartarsmørbrødet som ligger foran henne. En blanding rått kjøtt, rå løk, rødbet og eggeplomme. Hun har klart kunsten å balansere plommen på toppen, slik at den gule massen nå sprer seg over det hele. Og mens hun skuffer maten i seg, holder vi kjeft og lar henne spise. For Kristin Frogner er tynn som en spiker og trenger all den tartar hun kan få.

DET ER BRUNCH-TID på Restaurant Palmen på Grand Hotel i Oslo. Kristin Frogner fra Bleikeråsen i Asker ser opp mot restaurantens glasstak. Hun hører lyden av fontenen og spør om jeg er en sånn som ikke orker lyden av rennende vann. Mange gutter gjør ikke det, de må på do, sier hun og spiser mer tartar. Så, etter å ha tenkt seg lenge om, forteller hun at den nye singelen «Stars above my head», handler mye om å være ensom.

-  Men den handler også om å ha tillit til at verden er god.

-  Ja?

-  Det er en veldig håpefull sang. Hvis man er i en tilstand av håp, er man lykkelig. Og uansett hva som skjer, så kan man være lykkelig, fordi ...

Og det Kristin Frogner nå sier mens hun skyver haka fram over bordet, må man lese med hennes nye singel i bakhodet, nemlig «Stars above my head». For Kristin Frogner sier at uansett hva som skjer, så kan man være lykkelig:

-  Fordi ...

Øyenvippene går opp og ned.

-  Fordi det er stjerner på himmelen.

FOR SNART TO ÅR siden ble hennes alter ego, den irriterende «Charlotte Iversen» skrevet ut av Hotel Cæsar. Riktignok er hun tilbake denne sommeren i reprise, men de siste par åra har Kristin Frogner vært borte fra skjermen. Og når noen forsvinner så plutselig, lurer man på hvor de blir av. Men så viser det seg, utrolig nok, at selv tv-skuespillere har et liv utenfor skjermen. Etter at Kristin Frogner fikk sparken fra Hotel Cæsar, skjedde det mye rart. Ikke alt var like moro. På hjemmesiden hennes står det: «Det er en klassisk historie. Alt gikk galt, og jeg fant frelse i en gitar».

-  Hva var det egentlig som skjedde?

-  Jeg fikk sparken fra Hotel Cæsar. Kom ikke inn på Teaterhøgskolen. Og så hadde jeg ganske store problemer i kjærlighetslivet, jeg ble skikkelig sviktet. Verden var litt hard, akkurat da.

-  Hva skjedde på Teaterhøgskolen?

-  Jeg ville prøve å komme inn, hadde ikke prøvd før, og gikk ut etter andre prøven. Jeg gjorde «Puck» fra «En midtsommernatts drøm». Av alle roller synes jeg «Puck» er den klart kuleste.

-  Og hva var galt med din tolkning av «Puck»?

-  Nei, si det. Det var en veldig fysisk «Puck».

DE SISTE TO ÅRA har vært turbulente for Kristin Frogner. Hun vil ikke si så mye om det, men det har vært tøffe tak, på det personlige plan. Hun har holdt seg litt unna folk, gått lange turer alene i skogen. I et intervju sto det at hun snakket lite med mennesker, men mye med trær. Like etter jul havnet hun på førstesida av VG, riktignok anonymt. «TV-kjendis kollapset på utested», sto det, etter at en svært sliten Kristin Frogner hadde tatt tre glass rødvin, og våknet opp på sykehus neste dag.

-  Mmmm.

Hun ser ned i bordet.

-  Jeg vil helst ikke snakke om det der.

Men det har skjedd hyggelige ting også. For i denne perioden, mens ting står litt på hodet i Kristin Frogners verden, dras hun inn i en kreativ stim. Hun begynner å spille gitar, og den ene låta etter den andre faller ned i hodet hennes, nærmest fra himmelen. Plutselig har hun materiale til et helt album, og mandag kommer «Just another girl» på plateselskapet MTG.

-  Er du redd for at folk ikke skal ta deg på alvor som popartist?

-  På alvor?

-  Ja, at de skal si: «Se, såpestjerna prøver å være artist».

-  Men sånn er det. Jeg er jo såpestjerna som prøver å bli artist.

KRISTIN FROGNER GJØR FLERE ting enn å synge og spille såpe. Hun har en fin rosehage, mye takket være Simontorp kugjødselkompost. Hun lager skulpturer. Og hun maler. I et intervju sto det at hun maler tigere.

-  Nei, jeg gjør ikke det. Men jeg malte et svært maleri av en engel og en panter, med veldig mange farger. Det er veldig fint, når man jobber med kreative ting, å ha flere bein å stå på.

-  Hva gjør du hvis dette går skikkelig dårlig?

-  Hva mener du med skikkelig dårlig?

-  La oss si at plata di blir slaktet, svært få kjøper den, og ingen vil booke deg til konserter?

-  Jeg har allerede fått konserter som jeg skal gjøre. Jeg får masse fanmail, på Grønland er det en som heter Kuluk, som skriver masse. Jeg topper lista for nykommere på MTV Nordic. Så om det skulle gå skikkelig dårlig, så vet jeg at det er noen som liker dette. For meg er det en personlig triumf bare å ha gjort det. Jeg har aldri tidligere følt at noe har vært så meningsfylt og inspirerende. Det kan ingen ta fra meg.

HUN LIKER seg på Palmen. Det var en deilig biff tartar, sier hun, det er ikke første gang hun spiser tartar på Palmen.

I perioden da hun skrev til den nye plata, klarte hun aldri sove mer enn to timer av gangen. Nå sover hun masse, hun virker svært opplagt, og bestiller kakao til dessert. Vi spør om det stemmer at hun skriver dikt, og ja, sier hun. Det stemmer det.

-  Det er morsomme, søte, glade dikt. De er ikke så veldig lange. Men de er fine.

-  Kan du ta et her og nå?

-  Utenat? Det er så lenge siden jeg har gjort det ... Jeg må få sende deg det på mail.

SAMME ETTERMIDDAG kommer et dikt på mail, fra Kristin Frogner:

Tristheten fant meg

og hvisket «din taper»

«Ja» nikket jeg

«men jeg stammer fra aper»

Spurte om ikke

vi kunne le

Men tristheten sa

at han trodde ikke det

Likevel la jeg

på sprang og lo

Og det bruste så fint

i mitt apeblod.