NISSER? Det er en typisk skandinavisk assosisjon til dette bildet som er nummer to i Rorschach-testen. Psykologene som bruker testen i behandlingen vil ikke at vi skal vite hva andre svarer på testen. Foto: WIKIMEDIA
NISSER? Det er en typisk skandinavisk assosisjon til dette bildet som er nummer to i Rorschach-testen. Psykologene som bruker testen i behandlingen vil ikke at vi skal vite hva andre svarer på testen. Foto: WIKIMEDIAVis mer

Fasiten lekket på nett

Psykologisk test ute på Wikipedia, og psykologer fortviler.

HVA ER DET FØRSTE du tenker på når du ser på plansjene med blekkflekker i denne saken?

Reaksjonene dine på i alt ti slike blekktegninger utgjør den såkalte Rorschach-metoden, en personlighetstest psykologer bruker verden over for å analysere pasientene sine, deres personlighet og følelser.

Tidligere i år publiserte den kanadisk legen James Heilman de ti bildene som utgjør testen på Wikipedia.

«Fasiten» på testen ble lagt ut sammen med blekk-klattene. Heilman var lei av det han mente var hemmelighold fra psykologenes side og publiserte like godt alle bildene. 

Det har ført til engasjert debatt på nettstedet, og fagfolk har registrert seg på Wikipedia for å få fjernet bildene. Kliniske psykologer som bruker testen frykter at pasientene deres pugger informasjonen og at testens effekt er ødelagt.

Professor Geir Høstmark Nielsen ved UIB forteller at slike tester er svært kostbare å utvikle metodisk, og at de kan miste verdien sin når bildene blir spredt. Han stiller seg også negativt til Dagbladet.no i denne artikkelen publiserer bildene, «utfra både prinsipielle og fagetiske betraktninger».

- Om man har fått presentert «svarene» på forhånd betyr det at psykologen får mindre kontroll over selve undersøkelsen. Man vet ikke om det pasienten svarer er et spontant utrykk eller om det er noe vedkommende har lest seg til og tror at man vil svare, sier Høstmark Nielsen til Dagbladet.no.

PASIENTENE SOM FÅR FORELAGT de ti ulike blekk-klattene assosierer ulikt. Psykologen er opptatt av hva slags form du svarer i, innholdet i det du sier blir notert ned, også det helt trivielle. Behandleren legger merke til hva du dveler ved, om det for eksempel er farger, bevegelser, helhet eller deler. Dette sammenholdes med bildet psykologen har dannet seg av deg ut fra andre undersøkelser, og kan brukes til å si mer om din personlighet og eventuelt psykiske problemer.

- Det finnes ikke «riktige» eller «gale» svar her. Faktisk er det en del av instruksjonen man gir til pasienten, man er interessert i å se hva du syns dette ligner på eller minner om. Det betyr for eksempel at et svar med høy grad av nyhet og originalitet i en gitt sammenheng kan være positivt for pasienten, sier Høstmark Nielsen.

Testen er en såkalt projektiv metode som går ut på at du gjennom din tolkning av bildene antas å fortelle noe om dine behov, følelser, innstillinger og sjelelige konflikter. Her kan ting i underbevisstheten din du selv ikke visste om komme til overflaten.

FLAGGERMUS? Eller kan det være en møll, eller kanskje er du mer opptatt av smådeltaljene? Dette er det første blekk-bildet pasientene får vist i Rorschach-testen.  Foto: WIKIMEDIA
FLAGGERMUS? Eller kan det være en møll, eller kanskje er du mer opptatt av smådeltaljene? Dette er det første blekk-bildet pasientene får vist i Rorschach-testen. Foto: WIKIMEDIA Vis mer

LIKEVEL KAN DET NOK FRA ET pasientståsted være være interessant å vite at det å fokusere på de små detaljene i utkanten av bildene av og til ses på som et tegn på tvangshandling, som Guardian skrev i juli. Eller som Scientific American skriver; testen kan også brukes til å avdekke schizofreni, bipolar lidelse og splittet personlighet.

- Det kan avdekke det, men behøver ikke. Dette er en særdeles komplisert metode å lære. Et analogt eksempel: Fra tid til annen ser man i ukebladene at man kan tolke sine egne drømmer, og man påstår at dette og hint har den og den betydningen. Dette er langt unna slik man arbeider med drømmer i for eksempel terapeutisk sammenheng, man må hele tiden se alt i forhold til øvrige kjennetegn ved den enkelte pasient. Slik er det også med Rorschach. Det finnes ingen standardtolkninger, men det man vet forskningsmessig er at enkelte aspekter ved pasienters svar ofte er et uttrykk for slik og så, men at dette ikke nødvendigvis gjelder for alle, sier Høstmark Nielsen.

Han vil helst kalle Rorschach-testen for en kartleggingsmetode, og forteller at det aldri brukes alene, men som en av metodene når man har en problemstilling man mener testen kan kaste lyst over.

- Og hva kan man finne ut?

- Det er et bredt spekter, for eksempel pasientens personlighetsstruktur, opplevelse av virkeligheten, man kan si noe om pasienten har problemer med sin virkelighetsforståelse. Det kan også dreie seg om pasientens styrker, originalitet i tenkningen, forsvarsmekanismer, selvbilde, om hvordan pasienten opplever seg selv i forhold til andre. En lang rekke fenomener, sier Høstmark Nielsen.

 

DEN SVEITSISKE PSYKOLOGEN Hermann Rorschach lanserte testen i 1921. Den er senere blitt forbedret en rekke ganger av andre psykologer. For eksempel er Exner-systemet i dag det mest utbredte systemet de fleste opplæringer griper fatt i.

Exner laget et detaljert kategoriseringssystem for å kunne beskrive de ulike svarene pasientene gir, mens det norske systemet som ble utviklet av psykologene Grønnerud og Hartmann er en slags modifisering av det igjen. 

METODEN ER BLITT kraftig kritisert, blant annet for å være uvitenskapelig. Testen er kalt avleggs og gammeldags. Mange mener den etterlater for mye til behandlerens subjektive tolkning og skeptikere har gått hardt ut mot den. Newsweeks sak om fasit-lekkasjen heter The real problem with the Rorschach test: It doesn't work.
Likevel er testen mye brukt fortsatt, også i Norge. Alle studenter på profesjonsstudiet i Oslo og Bergen får opplæring i den.

- Instrumentet har utviklet seg veldig siden 1921, måten man analyserer pasientenes svar på bildene har gjennomgått store forandringer. Og nyere forskning viser at måleegenskapene til metoden matche andre anerkjente metoder. Norske forskere har sett på hvordan man kategoriserer svarene og om det kan gjøres på pålitelige måter. Funnene deres er veldig overbevisende. Det er en utbredt oppfatning blant mange at metoden har utspilt sin rolle som diagnostisk instrument, men det er nok en misforståelse, sier Høstmark Nielsen.

Leif Edward Ottsen Kennair, som leder institutt for psykologi ved NTNU er ikke enig. Han fjernet opplæring i testen da han tok over personlighetspsykologikurset ved NTNU.

HVORDAN RELATERER DU TIL ANDRE MENNESKER? Det kan dine assosiasjoner rundt dette tredje bilde i Rorschach-testen fortelle psykologen din mer om. Foto: Wikimedia
HVORDAN RELATERER DU TIL ANDRE MENNESKER? Det kan dine assosiasjoner rundt dette tredje bilde i Rorschach-testen fortelle psykologen din mer om. Foto: Wikimedia Vis mer

- Det finnes enkelte kollegaer som mener at om man bruker fryktelig mye tid, så kan denne testen si oss noe. Jeg mener at tidsbruken på ingen måte kan rettferdiggjøre testens evne til å si oss noe. Det er en gammel selskapslek, kombinert med en litt dårlig belagt teori, og hundre års bruk og noe forskning, og jeg mener at det er noe som for lengst har utspilt sin rolle, mener Ottesen Kennair.

FORTSATT LIGGER de 10 plansjene med blekk-klatter på Wikipedia sammen med de vanligste svarene pasienter i ulike land gir.

Dermed vet vi altså at «nisse» er den vanligste reaksjonen på bilde nummer to, men bare i Skandinavia. Kultur spiller inn her, pasientene svarer ikke det samme i Frankrike, hvor hund er en vanligere assosiasjon på samme bilde. Mange svarer også at de ser blod på bildet, og en rekke seksuelle assosiasjoner opptrer hyppig. Ser du penisformen i nisselua? Svarene folk gir her kan ifølge psykologene indikere hvordan man takler følelser som sinne eller smerte.

Debatten i etterkant førte til at Wikipedia-siden ble stengt for redigering, fordi flere brukere fjernet bildene mens andre la dem på igjen.

Ifølge NY Times mener motstanderne at testen nå kan havne på gale, uutdannede hender. Årevis av forskning på testen er dessuten bortkastet. Det er blitt skrevet titusenvis av vitenskapelige avhandlinger om Rorschach-metoden.

- Selvsagt kan metoden misbrukes av ufaglærte. Forsvarlig bruk krever veldig grundig opplæring og lang erfaring, sier Høstmark Nielsen.

Forlaget Hogrefe & Huber som kjøpte rettighetene i sin tid, vurderer å saksøke Wikimedia-stiftelsen fordi bildene er ute på nett. Kontroversen handler nemlig også litt om penger. I USA har forslaget gitt lisens til flere selskaper til å selge bildene og tilhørende materiale i pakker til mellom 110 og 185 dollar stykket.

"ET ENKELT BILDE": Kort fem i testen anses gjerne for å være enkelt i forhold til de foregående. Folk ser ofte en flaggermus i denne blekkflekken. Foto: Wikimedia
"ET ENKELT BILDE": Kort fem i testen anses gjerne for å være enkelt i forhold til de foregående. Folk ser ofte en flaggermus i denne blekkflekken. Foto: Wikimedia Vis mer

Opphavsrettslovgivning i mange land, både i USA og EU, medfører imidlertid at åndsverket ikke lenger er beskyttet, siden det er så gammelt.

HVORFOR PUBLISERTE HAN BILDENE?
Det er vel grunn til å dro at den kanadiske legen James Heilman ikke har all verdens tro på testen.

Til den kanadiske avisen Globe and Mail sier han at psykologene opptrer som et lukket samfunn som hegner om hemmelighetene sine.

Han legger til at debatten om å offentliggjøre disse bildene har pågått i årevis, og at den er svært polarisert. De som bruker testen til daglig mener offentliggjøring er skadelig, mens motstanderne, som synes testen er nytteløs, ikke bryr seg om at fasiten nå er kjent.

Ifølge Scientific American er det ingen krise, for blekkbildene med fasiten ble offentliggjort allerede for 30 år siden. De har visstnok også eksistert på andre nettsider. Geir Høstmark Nielsen forteller at interesserte i alle år har kunnet lese om testen og dens resultater i faglitteraturen, som på ingen måte er hemmelig.

Men få nettsteder er så populære som Wikipedia. Og medieomtalen etter oppstyret fører til at det neppe er første gang du ser  Rorschach-testen når en psykolog legger den frem for deg.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på e-post.

FIRBEINT DYR? Det ser folk ofte i dette bildet, som de gjerne uttrykker lettelse over å få. Det kommer som nummer åtte i testen og er det første flerfargede i testen. Foto: WIKIMEDIA
FIRBEINT DYR? Det ser folk ofte i dette bildet, som de gjerne uttrykker lettelse over å få. Det kommer som nummer åtte i testen og er det første flerfargede i testen. Foto: WIKIMEDIA Vis mer
HUMMER? Mange mener også dette minner om en krabbe eller et kaninhode. Dette er siste bilde i testen. Foto: WIKIMEDIA
HUMMER? Mange mener også dette minner om en krabbe eller et kaninhode. Dette er siste bilde i testen. Foto: WIKIMEDIA Vis mer