Fattigmanns røst

I hele høst har Ben Borgen (53) jobbet for at de fattige skal gå en varm jul i møte.

DET ER EN TIDLIG torsdagsmorgen i Oslo. Det er mørkt, det blåser, og det regner akkurat så kaldt og hjerterått som det kan i et klimaforvirret Norge noen uker før jul. På den ene trappa utenfor St. Jakobs kirke ligger en av byens hjemløse på et tynt lag aviser. På den andre står lederen i fellesaksjonen mot fattigdom, Ben Borgen, og leser dagens debattinnlegg. Han har dagsordenen klar.

-  Jeg tenkte jeg skulle vise dere litt av fattig-Norge.

TO MINUTTER SEINERE forsyner han seg av gratis kaffe hos Blå Kors i Oslo, mens de andre gjestene tar tjukke lag blåbærsyltetøy på risgrøten og skyver kneippbrød og rekesalat inn mellom skjegg og tannstubber.

-  Vårt mål er å gjøre oss selv overflødige i løpet av denne stortingsperioden. Da bør regjeringen ha avskaffet all fattigdom, mener Borgen. Han snakker ikke bare på vegne av andre.

-  De fleste i organisasjonen har førstehånds erfaring fra det å være fattig, sier Borgen, som selv lever på laveste sosialsats.

-  Jeg jobbet i barnehage i 15 år, men ble syk for seks år siden. Jeg vet godt hva det vil si å ikke ha penger. Denne måneden for eksempel, har jeg ikke fått utbetalt sosialpengene ennå, på grunn av treghet i systemet. Jeg har to kroner og femti øre i lomma. Senest i dag måtte jeg snike på t-banen. Jeg har ikke penger til ei avis eller ei flaske brus, sier Borgen. I stedet bruker han, og mange andre fattige med han, det meste av sin tid og de få kronene de har på Fellesaksjonen mot Fattigdom.

Artikkelen fortsetter under annonsen

-  Vi er 15-20 stykker som siden starten i september har brukt mye tid på aksjonen. Det startet med at vi ville inspirere de fattige til å bruke sine borgerrettigheter. Folk uten fast bopel får ofte ikke stemt, så vi hjalp blant annet med å kjøre dem til stemmelokalet. Deretter tok vi initiativ til et stiftelsesmøte hvor vi inviterte et trettitalls organisasjoner som jobber med fattigdom. Vi ville gjøre fattigdomsbekjempelse til et tema i denne stortingsperioden, forteller Ben.

Siden da har han skrevet opprop og pressemeldinger, ligget i teltleir under regjeringsforhandlingene på Soria Moria og arrangert grilling på Plata. Han har snakket med stortingspolitikere og byråkrater, fulgt hjemløse til legevakta med frostskader og vekket arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen med frokost klokka 05.00 etter hans utspill om at trygdede må komme seg opp om morran.

BEN BORGEN SLURPER kaffe raskere. Han har kommet inn på et tema som opprører: Den nye regjeringens budsjett.

-  Regjeringen har ikke holdt hva den lovet. Vi føler oss kjempelurt. Kommunene har ikke fått de bevilgningene de trenger, og skattesystemet favoriserer fremdeles de rike. Vi krever at noe blir gjort for å rette på skjevhetene straks. De fattige kan ikke bare vente på neste års budsjett. Vi krever at fire milliarder av budsjettet omprioriteres nå, sier Borgen og avbryter seg selv ved å legge mobilen mot skjegget.

-  Hei, kan du sette meg over til forværelset til Stortingspresidenten?

Borgen må rekke finansdebatten i Stortinget, og vil vite når den begynner.

-  Det er viktig å være til stede, for å vise politikerne at vi følger med på hva slags politikk de fører.

Ute på gata lager regnet mørke flekker på Bens olajakke i løpet av sekunder.

-  Vi får varme oss på Stortinget, sier han og tørker våte brilleglass med genserermet.

-  Jeg har ikke tid til å bli syk nå.

På galleriet på Stortinget kommenterer Ben fortløpende.

-  Hør nå, sier han.

-  Det der er bare bløff, vet du.

-  Hørte du? Der vred han seg unna igjen.

BORGEN HAR LANG ERFARING med politikerprat. Han vokste opp i Groruddalen og begynte å engasjere seg i politikk allerede som 13-åring.

-  Jeg ble med i Solidaritetskomiteen for Vietnam. Det ble fort mer aksjonsarbeid enn skole. Siden ble det arbeid innen jern- og metallindustrien og mer aktivisme. Jeg har drevet med politisk arbeid i førti år, sier han. Engasjementet mot fattigdom kom gradvis.

-  Jeg har sett mye fattigdom opp gjennom min levetid i Groruddalen. Både ved å ha sittet i bydels-utvalg og ha jobbet i barnehage ser jeg hvor mye den kommunale fattigdommen går utover den enkelte. Jeg har tatt initiativ til mange lokale demonstrasjoner opp gjennom årene.

Men de siste åra har han også brukt mye energi på kyr og melkeproduksjon.

-  Jeg har alltid vært glad i naturen, og flyttet til en gård i Valdres for fem år siden. Men for et år tilbake begynte de å legge ned enda flere fritidsklubber i Groruddalen. Jeg kunne ikke sitte i Valdres og la det skje, sier Borgen, som nå bruker mesteparten av tida si i Oslo, sjøl om han fremdeles har gården i Oppland.

-  Jeg vet ikke om jeg kommer til å flytte til Oslo. Foreløpig har jeg bodd hos venner og kjente her, men det er klart det er slitsomt å leve på andres velvilje i lengden. Jeg har ei hytte i Lillomarka, men jeg har ikke bil, så det blir håpløst å bo der når jeg har så mange møter inne i byen.

EI UKE SEINERE ringer en optimistisk Ben Borgen. Årsaken er at kommunalminister Åslaug Haga har meldt at bostedsløsheten skal avskaffes, og varslet raske tiltak i hovedstaden.

-  Vi har vært i møte med departementet, og de støtter ideene våre. Men det begynner å haste. Den verste vinterkulda er rett rundt hjørnet. Vi teller dagene ned mot jul, og vil ikke la det gå stille hen dersom løftet ikke holdes. Uansett handler fattigdom om mer enn hjemløshet. Vi har fått støtte til en konferanse på nyåret som forhåpentligvis kan romme tanker for hvordan fattigdom kan avskaffes på alle nivåer, sier Borgen. Han tror de fattige øyner håp.

-  Fattigfolk jeg møter på gata er oppglødd. De aner at ting er i ferd med å skje, og er takknemlige for innsatsen som gjøres. Det hadde vært fint å kunne love dem en god jul.