Feite fakta

Glem slanking. Kvitt deg heller med dårlige venner, sjefen eller svigermor.

-  HER SIER VI ikke «spis mindre, tren mer». Det har nemlig aldri virket.

Åtte mennesker ser skeptisk på lege Grethe Støa Birketvedt. På bordet mellom tilhørerne og legen står en bolle med druer og to store fat med sjokoladekjeks og annen «fymat». Ingen sier noe. Kanskje ikke så rart. Skulle ikke dette være et opplegg for å få bukt med overvekt?

LIVSSANERING FØRST , så spisevaner. Hvis du skal gjøre noe med et overvektsproblem, bør du med andre ord sjekke omgivelsene dine før du sjekker kostholdet. Ifølge leder av Lærings- og mestringssenteret ved Aker sykehus i Oslo, professor Grethe Støa Birketvedt, kan en dårlig venninne ha mer å si for vekta enn noe annet. De siste elleve åra har Støa Birketvedt jobbet med overvektige i USA. Hun hevder at 90 prosent av dem som fulgte hennes vektreduksjonsprogram, lyktes. Hun ser ingen grunn til at det samme ikke skal skje her. Derfor deler hun ikke ut diettforslag eller kaloritabeller i møterommet i Bygg 41 b denne regnfulle vinterkvelden.

-  Overvekt skyldes en ubalanse i hormonene, forårsaket av indre stress, sier Birketvedt, og forklarer hvordan negative følelser blir indre uro som påvirker hormonbanene i kroppen.

-  Og når du blir stresset, skriker hormonene etter raske karbohydrater. Dem finner vi i søt mat som får blodsukkeret raskt opp. Men det som går raskt opp, går også raskt ned, og etter en time må vi ha mer.

Birketvedt mener at det er bortkastet å be en overvektig person spise mindre og trene mer, uten først å ha lokalisert årsaken til at hormonene er i ubalanse.

-  Jeg har hatt pasienter som har sagt til meg at «jammen, jeg kan jo ikke kvitte meg med svigermor!». Men du kan kanskje se litt mindre til henne? Eller forholde deg til henne på en annen måte? Enkelte mennesker bør vi sanere ut, men når det er sagt: Det fins ikke en relasjon som er så god eller så dårlig at den ikke kan bli bedre.

-  Vet du hva som stresser deg? spør Birketvedt en av kvinnene på den andre siden av bordet. Den ferske kursdeltakeren nikker og mumler «mmm». Så er det som om det skjer en kjedereaksjon: En etter en nikker og mumler fram et «mmm».

-  Men aller mest stresset blir jeg av alt maset om hva jeg ikke må spise, sier Kristine Jorskogen (20).

OMSORGSSVIKT i barneårene kan føre til overvekt som voksen. Det fant forskere ved Institutt for sykdomsforebyggelse ved Universitetet i København ut på slutten av 90-tallet. En ny, stor, amerikansk undersøkelse viser at fedme er forbundet med angst og depresjon, skriver Tidsskrift for Den norske lægeforening.

-  Svært mange mennesker kan relatere overvekta til en konkret hendelse i livet, sier Birketvedt.

Hun forteller om en gutt hun har hatt i behandling. Fra å være et sporty, velfungerende barn med interesser og kamerater, forandret han seg i løpet av få år til en overvektig tenåring som holdt seg for seg selv og syntes det var ubehagelig å drive med fysisk aktivitet. Han satt helst hjemme og så på tv og spiste.

-  Det var ikke hans skyld at han ble tjukk, sier hun, og forteller at guttens foreldre ble skilt da han var ti. Det førte til at han ikke fikk treffe faren sin mer. Det ga gutten et voldsomt emosjonelt stress.

Tjue år gamle Kristine har hatt psykiske problemer, men da var hun tynn. Først da hun endelig kunne slutte med antidepressiva for fire år siden, kom kiloene.

-  Jeg la på meg 35 kilo. Nå har

jeg kroniske smerter i ryggen og kan ikke jobbe. Jeg går av og til tur med hunden min, men stort sett sitter jeg foran datamaskinen eller tv-en hele dagen.

-  Veldig få av oss takler emosjonelt stress med å snøre på oss joggeskoene og løpe ut i skogen. Bare noen svært få slutter å spise. De fleste av oss tyr til mat når vi får følelsesmessige problemer.

Birketvedt forklarer hvordan det såkalte trøstehormonet, serotonin, blir rolig når det får søtsaker som for eksempel sjokolade.

-  Det betyr også at hvis du stadig må ha noe søtt, er hormonet serotonin i ubalanse. Harmoniske mennesker har ikke søthunger.

Og her er vi ved kjernen: Sunn mat og mosjon er essensielt i en sunn livsstil, men begge deler skal være et naturlig valg, ikke noe du går og tenker på - og blir stresset av.

STRESSRELATERT OVERVEKT trenger ikke å ha med alvorlige problemer å gjøre. En hverdagskrangel med sjefen kan også skape trøbbel for hormonene.

-  Den innvendige uroen en uoverensstemmelse gir, kan dessuten endre matvanene dine, sier Grethe Støa Birketvedt.

Og hvis krangelen eller andre bekymringer forstyrrer nattesøvnen, kan du være på vei inn i en ond sirkel:

-  Har dere hørt om søvnhormonet melatonin? spør dr. Birketvedt.

Noen nikker, noen rister på hodet. Én sier at hun ikke skjønner hvorfor man ikke kan få kjøpt melatonin uten resept på apoteket i Norge, slik som i andre land. Dr. Birketvedt konstaterer at reglene er forskjellige i ulike land, og at kunnskapen om hva søvnhormonet er og betyr for kroppen, er viktigst. I hvert fall for den som er interessert i at hodet får kontroll over kroppen.

Professor Birketvedt forteller at melatonin produseres når vi sover og har det mørkt rundt oss. Å slå på lyset på toalettet hvis du må dit om natta, eller å åpne kjøleskapsdøra og se den lille stripa med lys derfra, kan være nok til å skru av produksjonen. Hvis du i tillegg er stresset, tar det enda lengre tid å sovne igjen. Og som om ikke søvnmangel i seg selv er nok, kan Birketvedt fortelle at forstyrrelser i produksjonen av melatonin påvirker appetittsenteret i hjernen.

-  Apetittsenteret roper: «Nå må jeg spise, nå må jeg spise!»

Den uroen stress og søvnløshet forårsaker, gir oss dessverre sjelden lyst på vann og fullkornbrød. Nei da, den lurer oss til å kaste oss over såkalt «humørmat», karbohydratrik mat.

-  Derfor: Hvis dere må på do om natta, så prøv å la være å skru på lyset, avslutter Birketvedt.

Henning Ronesen (36) tror at vektproblemene hans til dels skyldes stress fordi han som ung aldri klarte å skaffe seg en ordentlig utdannelse, dels tolv år med skiftarbeid.

-  Jeg jobbet fem forskjellige skift og klarte aldri å få faste rutiner på søvn og mat. I ettertid ser jeg at overvekta har hindret meg i mye, blant annet i jobbsammenheng. For tre år siden fikk jeg konstatert diabetes.

Det Henning Ronesen forteller stemmer godt overens med resultater fra norsk og internasjonal forskning. Statens arbeidsmiljøinstitutt la i fjor fram en undersøkelse som viste klar sammenheng mellom skiftarbeid og livsstilssykdommer som overvekt, sukkersyke og høyt blodtrykk.

MÅLET ER å få hodet til å bestemme over kroppen. Ikke omvendt. Når bortskjemte fettceller hyler etter påfyll, gjelder det å benytte sine viktigste ressurser:

-  Hjernen er et fantastisk organ, det mest høytstående som fins, bruk det! oppfordrer dr. Birketvedt.

-  Jammen ..., innvender Kristine.

-  Jeg vet jo alt i hodet mitt. Jeg sier til meg selv at jeg ikke skal spise, likevel gjør jeg det.

Dr. Birketvedt er ikke overrasket. Det fins en vitenskapelig forklaring:

-  Dette handler ikke om vilje. Dette er fysiologi. Fettceller som er vant til å få påfyll, vil reagere når de plutselig ikke får det. Aller helst vil de ha raske karbohydrater som løser problemet fort. Min erfaring er at det tar mellom fem og seks uker før de roer seg og hodet tar naturlig kontroll.

-  Som når du slutter å røyke? spør en.

-  Nei, røyking handler ikke om hormonelt stress. Folk får sjokk når jeg sier det, men jeg mener at det er lettere å slutte å røyke og gå ned i vekt samtidig enn å gjøre én ting av gangen. Røyking fører til bukfedme. Når du slutter å røyke, forsvinner fettet rundt magen, det gir ekstra motivasjon til å prøve å gå videre ned i vekt.

Birketvedt sammenlikner en harmonisk kropp med et godt ekteskap: Begge må trekke i samme retning hvis forholdet skal fungere. Premien er både et roligere og lykkeligere sinn og en slankere kropp. Blant annet.

For Henning har hittil sju uker på Lærings- og mestringssenteret gitt positive resultater: Han lever mer regelmessig, har gått ned fem kilo og ser positivt på framtidas muligheter.

-  Dere kan bli mer intelligente av dette også! utbryter legen entusiastisk.

-  Hæ, hvordan da? kommer det fra salen.

Grethe Støa Birketvedt smiler bredt.

-  Jeg ventet på det spørsmålet. Definisjonen på intelligens er å dra nytte av tidligere erfaringer, svarer hun. Og er det noe det er mye av i salen, er det det: Erfaringer med hva overvekt gjør med livet og kroppen, med hva som virker når man vil ned i vekt. Og med hva som ikke nytter.

DET ER ALTSÅ IKKE MENINGEN at Kristine, Henning og de andre kursdeltakerne skal kaste seg over verken sjokolade- eller havrekjeksen på bordet. Med mindre det er det hodene deres bestemmer at kroppen trenger, selvfølgelig.

Livsstilsendring med ny vri: Teoriene om overvekt er mange. Nå mener forskere at overvekt rett og slett skyldes en ubalanse i hormonene, forårsaket av indre stress som gjør at hormonene skriker etter raske karbohydrater. Kuren er enkel: Kvitt deg med den eller det som stresser deg.
Tung teori: Henning Ronesen (36) tror at vektproblemene hans skyldes psykisk stress og tolv år med skiftarbeid. Teorien stemmer godt med resultatene fra internasjonal forskning.
Opptur ble nedtur: Kristine Jorskogen (20) hadde psykiske problemer da hun var tynn. Først da hun endelig kunne slutte med antidepressiva for fire år siden, kom kiloene.