Feministers horemyter

- Jeg har sittet og ventet mens kompiser har kjøpt sex av tenåringsjenter i Kambodsja.

I en trist, rystende og god artikkel skriver Magasinet om de rundt 50 000 irakiske kvinnene som er drevet ut i prostitusjon i Syria. Muslimske jenter på flukt fra krigen. Som må selge seg for å overleve. Ofte med familien som halliker.

Mammaen til Sali (19) prissetter henne til 300 kroner - eller det dobbelte hvis horekunden vil ha sex i familiens hjem. De så ingen andre utveier dersom de skulle overleve.

Datterens prostitusjon er tvingende nødvendig i deres livssituasjon. Det er derfor det blir så grotesk hult når norske feminister på sedvanlig vis roper ut mot prostitusjon i alle former.

La meg først bare fastslå at jeg syns prostitusjon er et onde. I dagens norske samfunn er vi endelig utviklet nok til å kriminalisere det. Vi blir ikke kvitt sexsalg, men vi tar det menneskelige prosjektet et steg videre gjennom forbudet som snart kommer. Motivene til drivkreftene bak loven er ofte mindre noble. De ønsker ikke svarte jenter som forsøpler Karl Johan. De ønsker å nekte menn sex dersom de ikke innynder seg norske kvinners kurtise- og statuskrav. De tar moralsk anstøt av noe som gjerne er en frivillig handling mellom voksne mennesker. Og så videre.

Den verste dobbeltmoralen opplever jeg at norske feminister står for når det gjelder utlandet. Vi vil gi omsorg og opphold til kvinner som er blitt tvangsprostituert i Norge. Er det ikke like ille å være gatehore i Kenya? Vi skriker ekstra opp mot prostitusjon i fattige land og voldtekter i krig. Har de det ikke like vondt de 50 000 menneskene som dør hver dag av fattigdom, fordi vi har et økonomisk system som gir oss tjue tannkremer å velge i, men ikke klarer å mate 800 millioner? Er det ikke verre å bli skutt i krig?

Empati på ett felt utelukker ikke engasjement på et annet, og jeg beskylder ikke feminister for å ikke bry seg om fattigdom eller mannlig nød. Det blir bare så grelt når vi forbyr norske statsansatte å kjøpe sex i utlandet. Samtidig som vi gjør så forsvinnende lite for nødlidende uten norsk pass. U-hjelpa vår har ikke nådd én ussel prosent av BNP ennå.

For prostitusjon er ikke slik feministmytene vil ha det til. Thailandske jenter blir ikke tvunget inn i bordellene på grunn av oss. De lokale mennene står for 90 prosent av markedet. Det er ikke slik at alle de utenlandske horene er lurt eller tvunget til Norge. De kommer hit for å selge kroppen sin - selvsagt ikke fordi de liker det - men fordi alternativet hjemme er så mye verre.

Prostitusjon er et fattigdomsproblem - i størst grad. Fordi fattigdommen gjør at jenter som Sali ikke ser alternativer. Derfor vil jeg helst slippe å høre flere Senterparti-kvinner gråte for verdens prostituerte - uten at de er villige til å ofre norske bønder for å skape vekst i u-land.

DOBBELTMORAL: - Den verste dobbeltmoralen opplever jeg at norske feminister står for når det gjelder utlandet. Vi vil gi omsorg og opphold til kvinner som er blitt tvangsprostituert i Norge. Er det ikke like ille å være gatehore i Kenya? Spør Mads Larsen i innlegget under. Illustrasjonsfoto: Scanpix
DOBBELTMORAL: - Den verste dobbeltmoralen opplever jeg at norske feminister står for når det gjelder utlandet. Vi vil gi omsorg og opphold til kvinner som er blitt tvangsprostituert i Norge. Er det ikke like ille å være gatehore i Kenya? Spør Mads Larsen i innlegget under. Illustrasjonsfoto: Scanpix Vis mer

Ting henger sammen. Den samme fattigdommen gjør at kvinner ikke klarer å bryte ut av undertrykkende strukturer. Det bringer oss tilbake til Kambodsja. Et land lut fattig og med et kvinnesyn knapt til å fatte. Unge menn debuterer med prostituerte fordi tilgangen på vanlige kvinner er ikke-eksisterende. Døtrene får ikke engang omgås beilerne sine alene før ekteskapet. Familiefedre frekventerer jevnlig sine 3-5 dollars prostituerte. Gjerne vietnamesiske tenåringer - fordi kambodsjanske kvinners seksualitet er så tøylet at de har rykte på seg for å “ligge som døde frosker” under samleiet - selv de profesjonelle.

Kambodsja har derfor også blitt landet med den mest åpenlyse av avskyelige sexturismen i Sørøst-Asia. Det er så sosialt akseptert at vanlige vestlige menn på ferie, forsyner seg uskjemmet. For meg er dette vanskelig å forstå. Jeg vet ikke om noen jeg kjenner, som har betalt for sex i Norge. Jeg har vokst opp med feministmytene om disse slemme, ekle, gamle mennene som svetter og slår horene. Som bare vil tømme seg.

Jeg ble derfor dypt fascinert da flere feriemenn i 30-årene som jeg ble godt kjent med der, jevnlig var på disse billigbordellene. Min første refleks er da ikke å fordømme, men å forsøke å forstå. Verden mangler ikke fordømmelse. Så jeg hørte dem fortelle, og etter et par uker, ble jeg med dem på en slik “chicken farm” for å se hvordan det fungerte.

La meg bare understreke igjen at dette var vanlige menn. Pene nok, sosiale og med flere kjæresteforhold bak seg. Vi kjørte inn i bakgården, og rundt 20 vietnamesiske jenter poserte rundt oss. Jeg vil anslå at de var i alder fra 13 til 20 år, men alle svarte 19 hvis du spurte. Kameratene mine valgte seg hver sine, og jeg ble sittende i bakgården og prate med horemammaen og noen av jentene mens mennene gjorde seg ferdige.

Jeg fastslo med lettelse at ikke et eneste bein i kroppen min ønsket å gjøre det samme. Tross mine bevislige y-kromosomer. Etterpå var kompisene mine like skuffet som alltid. De fortalte at det beste øyeblikket var på mopeden på vei hjem, når de hadde kjøpt kveldens jente for hele natta. Ved senga ble alltid illusjonen brutt. Jenta ville naturligvis bare bli fortest mulig ferdig, nektet å sove over, og de måtte konstatere nok engang at de ikke fant det de lette etter. Likevel dro de til nye bordeller. Jeg prøver ikke å generalisere dette til alle horekunder, men ingen jeg møtte i Kambodsja var slik jeg var opplært til å tro.

Ta nå for all del ikke dette som et forsvar for menn som kjøper sex, iallfall ikke de som ligger med 13-åringer. Men slik samfunnet og forholdet mellom kjønnene er i de fleste av verdens land, er prostitusjon beklageligvis uunngåelig.

Så la oss ikke briske oss med symbolske lovforbud for nordmenn i utlandet. La oss ikke redde én eller to symbolhorer fra Karl Johan.

Jeg håper jeg har norske feminister med meg når jeg sier at en vietnamesisk kvinne er like mye verdt som en norsk.

Når jeg sier at det faktisk er verre å sulte i hjel enn å være frivillig prostituert i Syria. Når jeg foreslår at det fins de som har mer bruk for oljemilliardene våre. La oss dele fondet vi har i dag. 1000 milliarder kroner til å kjøpe spa-massasje og behandle åreknuter i Spania når vi blir gamle. Og 1000 milliarder - nå - til å hjelpe kvinner og fattige som lider.

Hvis ikke, syns jeg vi skal spare feministtårene til neste chick flick på kinoen.