Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Mer
Min side Logg ut

Feministisk jihad, nå!

Muslimske kvinner vil tolke sharia på nytt. Dagbladet.no følger konferansen i Barcelona.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- ISLAMSK FEMINISME, er ikke det en selvmotsigelse? For konservative muslimer er betegnelsen en fornærmelse mot islam. Men for mange moderate muslimer, og jeg regner meg selv som en av dem, passer en slik bevegelse med vår religions opprinnelige lære, og er det største håpet vi har for å bekjempe ekstremisme.

Det skriver Asra Q. Nomani, indisk-amerikansk journalist og forfatter, og del av en voksende internasjonal islamsk feministisk bevegelse, i Washington Post.

Situasjonen for muslimske kvinner har blitt et av de mest omstridte og hete politiske temaene over hele verden. Frigjøring av kvinner brukes som argument for krigen i Afghanistan, og debattene om kjønn og rettigheter raser i både muslimske og vestlige samfunn.

NÅ ARRANGERES for andre gang en internasjonal konferanse for muslimske feminister i Barcelona i Spania. Denne gangen er temaet familielovgivning og sharia. En rekke organisasjoner fra hele verden deltar på konferansen. Bevegelsen vokser, og står i opposisjon både til vestlige framstillinger av muslimske kvinner, og til den patriarkalske kulturen som begrenser dem i deres egne samfunn.

Dagbladet.nos Gunnar Thorenfeldt er i Barcelona og vil rapportere derfra i dagene som følger.

- Under arbeidet med webislam.com oppdaget vi det vestlig presse vanligvis ikke presenterer: nemlig at det finnes en bred intellektuell bevegelse innenfor islam, som er kritisk både til vestlige samfunn og til den kodifiserte tradisjonen. De siste årene har mange grupper blitt startet av muslimske kvinner, og de kjemper mot diskriminering og krever sine rettigheter innenfor islam i land så langt fra hverandre som Malaysia, Nigeria og Pakistan. Alle disse bevegelsene har noe til felles som vi har kalt «islamsk feminisme»: Muslimske kvinner som krever sin rett innenfor rammene av islam.

Det sier arrangøren av konferansen, Abdennur Prado, i en introduksjon på konferansens hjemmesider.

SOSIOLOG OG politisk redaktør i feministmagasinet Fett, Hannah Helseth, er en av deltagerne på konferansen. Hun håper bevegelsen vokser seg stor.

- Det er vanskelig å si hvor utbredt islamsk feminisme er. Men det er helt klart en bevegelse på gang i forhold til endring og nytolkning. Mange land der disse gruppene jobber er ikke demokratiske, så vi har ikke statistikk eller andre former for dokumentasjon. Men vi ser blant annet det som har blitt omtalt som en stille revolusjon i Nord-Afrika, i land som Tunisia, Marokko og Algerie er nå kvinner i flertall på universitetene, sier Helseth på telefon fra Barcelona.

Hun mener dette vil kunne endre disse samfunnene, på samme måte som kvinners inntog på universitetene i Norge på 70-tallet var med på å føre til dramatiske endringer.

- Men man ser samtidig at islamistiske bevegelser vokser seg sterkere?

- Det man kan si - er at det er motstridende tendenser som eksisterer samtidig. En del fremhever at også islamistiske organisasjoner kan styrke kvinner, fordi kvinnene får lederroller også her. Dette er bevegelser som ofte oppstår nedenfra, og kvinnene deltar i politisk organisering på denne måten. Men mange av disse gruppene praktiserer segregering, og definerer ikke seg selv som feministiske.

Helseth beskriver formålet med kongressen i Barcelona:

- Denne konferanse handler om nyfortolking av sharia og familielovgivningen i Koranen. Om partnervold, retten til å skille seg, gifte seg med hvem man vil. Spørsmålet er om sharia-lovgivning kan gi flere rettigheter, og hvordan man kan tolke de religiøse skriftene. Det er mange jurister som skal snakke, og disse er eksperter på islamsk rett.

MANGE MUSLIMSKE kvinner som jobber for frigjøring, er svært kritiske til vestlig feminisme. Helseth mener det henger sammen med erfaringen av å ha vært tidligere koloni.

- En hver bevegelse i sør må forholde seg til at de er tidligere kolonier, at de kan bli tatt til inntekt for å være på parti med Vesten som er tidligere kolonimakt. Sånne argumenter blir brukt mot dem i deres arbeid. Kvinners rettigheter har blitt brukt for å legitimere okkupasjon, og dermed må de ta avstand. På en konferanse i Egypt for et par år siden, snakket de hvite damene om tvangsekteskap og omskjæring, mens fra sør svarte man at man må gjøre noe med Palestina-Israel-konflikten og sanksjonene mot Irak, forklarer Helseth.

- Et annet poeng, og kanskje en ikke uttalt konfliktlinje, er at mange kvinner sier: «dere kan ikke kreve av oss at vi skal velge mellom vår religion og vårt kjønn, dere må forstå at vi er begge deler.» Kvinnene føler at de blir undertrykket på to måter, både rasistisk og som kjønn. Men det kommer en veldig spennende diskusjon til slutt på denne konferansen, som vil dreie seg om dette, nemlig om islamsk feminisme og islam i Vesten. Dette er sentralt, det er eksteremt viktig at de vestlige feministene forholder seg til disse bevegelsene, og vi får til et samarbeid. At vi snakker sammen er veldig viktig, fordi det er mange likheter men også dramatiske forskjeller, sier Helseth.

IFØLGE ARRANGØREN i Barcelona finnes det ulike former for feminisme i den muslimske verden:

- Det er vanlig å snakke om tre tendenser: Den ene er den vestlige feminismen, som fremholder at det ikke finnes mulighet for likestilling innen islam, og at det er islam i seg selv som må bekjempes. [...] På den annen side finner vi arabisk feminisme, som arbeider for kvinnefrigjøring innenfor den arabiske-muslimske kulturen, men som avviser islam som en patriarkalsk religion som historisk har undertrykket kvinner [...] Den tredje er den islamske feminismen, der man mener at det er mulig å få til like rettigheter for menn og kvinner innenfor islam. Disse mener at manssjåvinismen er dominerende i de fleste muslimske samfunn, men at dette er en forvrengning av de religiøse tekstene og representerer et forfall i tradisjonen, mener Prado.

Han trekker fram en av deltagerne i Barcelona, Amina Wadud, og sier:

- Hennes feminisme er et resultat av hennes tro, hun vil alltid betrakte seg selv først og fremst som troende, og dernest som feminist. Jeg identifiserer meg fullt ut med denne holdningen. Hvis jeg er feminist er det nettopp fordi jeg er muslim, en som anerkjenner underordningen til Gud, og som lever i overensstemmelse med dette, sier Prado.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på mail.

MUSLIMSK FEMINIST: - En islamsk feminisme er det største håpet vi har for å bekjempe ekstremisme, mener Asra Nomani.
VIL NYTOLKE KORANEN:</B> Feministene i Barcelona.
DELTAR PÅ KONFERANSEN: Amina Wadud.
KRITISKE TIL VESTEN: Feministene mener det går an å være religiøs og for kvinnefrigjøring samtidig.
PÅ KONFERANSEN: - Det er ekstremt viktig at vestlige feminister forholder seg til disse bevegelsene, og vi får til et samarbeid, mener sosiolog Hannah Helseth.
SAMLES DENNE HELGEN: Islamske feminister mener kvinner plasseres i underordnede posisjoner i familien, samfunnet og politikken, både av lovene og sedvane.