Fengslende omgivelser

I trangeste laget selv for dem som liker å sitte inne.

-  FEIL REKKEFØLGE, bemerket Fredag da vann og vin kom først på bordet. Ikke vann og brød, som navnet antydet. Fredag likte ikke tanken på å gå i fengsel. Og var dessuten misfornøyd med at det ikke var noe sted å henge fra seg ytterklærne.

-  Jeg hadde tenkt vi kunne starte året litt nøkternt, unnskyldte Robinson.

Fredag kikket seg rundt i det røffe lokalet, på turkise vegger med fake-fakler og lange rullegardiner, og var stadig misfornøyd:

-  Det er iallfall trangt her. Selv om det er høyt under taket, har jeg en følelse av at vi er plassert under trappa. Godt nyttår, forresten. Herfra må det meste bli bedre.

-  Det har vært trangere her før, da Kristiania fengsel stablet inntil åtte mann eller kvinner på cellene, sa Robinson oppmuntrende.

DEN STORE GÅRDEN som rommet gamle Grønland politistasjon fra 1902 til 1978, huser i dag mange aktiviteter, både musikkskole, internasjonalt kultursenter og museum. Tapasrestauranten i første etasje - og i bakgården når været tillater det - er siste tilskudd.

En blid servitør var klar i sin anbefaling: Kokkens sammensetning av seks tapas - en overraskelse, eller sorpesa til 198 kroner - ville tilfredsstille begges ganer og mager. Og skulle herskapet ønske en fyrig rødvin dertil, var forslaget ikke en spanjol, men en kraftig chilener, Gran Crucero Syrah 2001.

-  Han plukket i toppsjiktet av de 15 vinene på kartet. Det er ikke sikkert 450 kroner er noe røverkjøp for en ukjent chilensk vin, men la gå, sa Robinson. Vinen kom prompte og dempet eventuell engstelse.

-  Fyldig, med litt interessant snerp. Den går seg nok til når den får stå litt, sa Fredag og var straks lysere til sinns. Til vinen kom hjemmebakt brød, deilig aioli og en skål oliven med chili som de hadde sikret seg, i fall det skulle bli lenge å vente.

-  Oi, sa Fredag med heftig chili i munnen. -  En vin som hamler opp med dette, er nok den rette til tapas.

KOKKENS SEKS RETTER, servert i håndlaget keramikk, kom raskt på bordet. Nesten mistenkelig raskt, bemerket Robinson, og identifiserte innbakte reker, friterte løkringer og blekksprut, barske potetbåter, kjøttboller i tomatsaus og en kald tallerken med lagret skinke og chorizopølse i tynne skiver, manchego i staver, reker og salat.

En barkrakk ble satt ved siden av som avlastingsbord. Lokalet ble etter hvert fylt opp av store og små selskaper, noe som økte trangboddheten. Bakgrunnsmusikk til tross virket det som samtalene fløt usjenert i likhet med vinen.

-  Det er uansett servitørene som har det trangest, sa Fredag, som presenterte en idé om at de rustikke bordene med svarte beslag muligens var laget av celledører. -  Hva synes du om maten?

-  Jeg angrer nok litt på at jeg ikke valgte rettene selv. Men jeg hadde helt sikkert bedt om kjøttboller, og de var kanskje den største skuffelsen. De skulle vært mindre, grovere og med mer smak.

Fredag sa seg enig: -  Dette smakte som kjøttkaker. Men ellers er det jo mye godt å plukke i. Det er det som er hyggelig med disse rettene. Hvis man bare har servietter nok.

SIDEN FATENE IKKE ble slikket rene, ble det plass til dessert. Robinson gikk for en crema catalana, som visstnok skal være forløperen til crème br{lée.

-  Myk og lun, med et perfekt lag av karamellisert sukker og - hva heter det - et hint av kanel. Pluss for den. I forhold til pris, og med den gode vinen, ble dette et bra måltid.

Også Fredag var fornøyd med et høyt glass med knallrød jordbærslush.

-  Men det skulle altså være en dash med rom oppi? Litt mer av den hadde gitt retten sting. Men jeg synes altså det er litt klaustrofobisk her. Kanskje vi skal komme tilbake til sommeren, det skal være en stor uteservering i bakgården.

-  Den heter vel luftegården, den da, flirte Robinson.