Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Mer
Min side Logg ut

Festen er over

Sissel Kvello er tilbake etter Acqua-konkursen. Med nysatsingen Kvello Restaurant legger gründeren lista flere hakk ned. Til glede for lommeboka, men ikke for magen.

- EN SPAREGRIS? Robinson stoppet opp under skiltet til Kvello Restaurant i Frognerveien. Det viser en lubben gris med optimistisk krøll på halen. - Den mangler sprekk til myntinnkast, påpekte Fredag og åpnet døra til det trange lokalet, som tidligere huset restaurantene Spezzo og Brodo. Kvello selv var på pletten for å ønske velkommen. Hennes nye spisested var bra besøkt denne kvelden. Rundt bordene satt godt voksne i vestkantriktige antrekk. Acqua-stamgjester som Celina Midelfart og Kjell Inge Røkke var ikke å se. - Men etter all klapping og klemming å dømme ser det ut til at mange av gjestene har fulgt med fra Acqua og Aker Brygge, bemerket Robinson. - Noen hver må vel stramme inn, nikket Fredag.

DET ER HVERDAG NÅ. Kvello Restaurant er ikke stedet for champagnesvir og flashing av gullkort. Menyen er inspirert av klassisk, fransk kjøkken. Prisene passer på en upretensiøs nabolagsrestaurant. Dagens treretter koster 350 kroner. Før klokka 19 serveres «Heldiggrisen», en hovedrett til 120 kroner. Servitøren var sjarmerende, men ikke mye til hjelp. Selv om menyen er liten, hadde han problemer med å redegjøre for rettene. To ganger måtte han ha assistanse fra kjøkkenet for å svare på enkle spørsmål. Det samme gjentok seg da han skulle anbefale vin. - Til forrett må det bli bresaola, avgjorde Robinson, som elsker det italienske, lufttørkede oksekjøttet. - Beklager, utsolgt, svarte servitøren. Selv om klokka så vidt var passert 19. I stedet anbefalte han salat med lun chèvre og bringebærdressing. Fredag valgte klassiske franske retter. Snegler i urtesmør etterfulgt av entrecôte, bearnés og friterte poteter. Vann, vin, brød, oliven og salte mandler kom kjapt på bordet. Deretter ble det god tid til å studere omgivelsene. Restauranten har kun fått en lett makeup etter de forrige eierne. Blant annet rosetapet i deler av taket.

ETTER 45 MINUTTER svingte servitøren endelig innom bordet igjen. - Beklager, sneglene tar lang tid fordi de stekes i ovnen, «forklarte» han smilende og forsvant. Tilbake satt Robinson og Fredag som to spørsmålstegn. - Sneglene er ikke varme, sa Fredag irritert da forrettene omsider kom. De seige vesenene svømte i lunkenet urtesmør. Robinson var like uheldig. Chevren var smakløs og gummiaktig. Og dressingen smakte ikke bringebær. Pausen mellom forrettene og hovedrettene ble også lang. På et tidspunkt kom servitøren og ba om unnskyldning for at han ikke kunne sin meny. Det burde han gjort da han tok imot bestillingen. - Heldigvis har smørflyndra fått kjærlig behandling. Den er fast og fin, og har ikke ligget for lenge i panna, konstaterte Robinson lettet. Eple- og fennikelkremen til fisken, hadde konsistens som potetmos, og var et friskt og spennende tilbehør. Men sammen med potetmos ble tilbehøret for likt. - Røkt entrecôte er en ny opplevelse, sa Fredag spent. - Kjøttet er blodig og fint. Men dessverre så kraftig røkt at det smaker røkt kjøttpølse. Når krydderbearnésen i tillegg minner om brun saus med tomatsmak, virker det som kokken er inspirert av norske veikroer.

FREDAGS RØDVIN, Barbera d\'Asti Tre Vigne (kr 500), var et bra valg, selv om den trivdes best uten selskap av det røkte kjøttet. Robinson koste seg med Chablis Vielles Vignes, La Chablisienne (kr 468) gjennom hele måltidet. Begge vinene kostet 105 kroner glasset, noe dyrt i forhold til flaskepris. Vinlista er bra sammensatt, med viner fra 250 og oppover. Flere av vinene ligger over tusenlappen, og burde tilfredsstille Kvellos gamle kunder.

ETTER ENTRECÔTEN trengte Fredag trøst, og til den slags duger bare sjokolade. Dessertkartet på Kvello er ikke stort: tre søte valg og en ostetallerken. - Uten tvil kveldens beste smaksopplevelse, smilte Fredag etter første smak av sjokoladefondanten. - Mørk, fløyelsmyk og smidig sjokolade. Robinsons sitronterte imponerte ikke. Kaka var ikke sylfersk, og sitronkremen hadde stivnet for mye. - Det holder ikke å sette «Heldiggrisen» på menyen, sa Robinson på vei ut. - Kvello Restaurant burde heller satse på å få gjestene til å føle seg som heldiggriser.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media