Festgeneralen

Generalsekretær i Skiforeningen, Kari Lorentz-Larssen (43), er dama som vil servere øl i selveste Holmenkollen.

- JØSS! GÅR DU I MINK! Hvor er Skiforeningens røde anorakk?Vi er i Holmenkollen en iskald morgen, på vei ut av Skiforeningens lokaler, da Kari Lorentz-Larssen ifører seg noe så usporty som en minkpels i halvlang modell. - He-he. Du hadde ikke ventet det, nei. Jeg fikk den i gave av mannen min, og den er kjempevarm.GENERALSEKRETÆREN I SKIFORENINGEN virker ikke veldig bekymret for imaget sitt der hun freser rundt i Holmenkollen. Det er her, i selve nasjonalsymbolet av et skianlegg, at hun vil rigge opp øltelt under årets skifestival.- Vi må se på nye muligheter for å trekke mer folk og skape mer liv og røre i arenaen. Ølservering kan være ett av flere virkemidler, sier hun etter at hun har parkert seg selv og pelsen i kafeen under hoppbakken. - I VIP-teltet er det alltid blitt servert øl, og nå tenkte vi at vi kunne gi et tilbud til publikum også.- Må folk lokkes med øl for å komme til Kollen?- Jeg tror ikke de som skal på fest, drar til Holmenkollen for å drikke øl. Det får de kjøpt overalt. Men vi vil gjerne ha flere yngre mennesker hit, og kanskje treffer vi dem med dette forslaget. Det kan være skikkelig partystemning en lørdag i Kollen, og jeg tror 20- og 30-åringene ville likt å dra på afterski, drikke og hygge seg i teltet, før de drar videre til sentrum. - Synes du idrett og alkohol hører sammen?- Nei. Men jeg velger ikke å se World Cup-arrangementene som vanlige idrettsarrangementer. Det er sirkus og underholdning. Det blir for snevert å snakke om «idrett og alkohol» i en slik sammenheng. Verden går framover. Erfaringene fra utlandet er at dette ikke er så farlig. - Men der har de en annen drikkekultur?- Nordmenn har da blitt bedre etter hvert. Tenk bare på hvordan det var på Bislett i gamle dager. Bislett var kjent for å ha kjempestemning - og det hadde flere årsaker. Blant annet «te med noe godt i». Hvis folk vil drikke, gjør de det uansett om det er i et regulert og restriktivt telt, eller om de sniker med seg noe inn på arenaen. - Er du glad i øl selv?- Nei! Ha-ha!Hun ler og fikler etter papirlommetørklet i veska. Virusene angriper hissig, men har ikke slått henne helt ut. - Jeg drikker øl og dram til julemat, men ellers veldig sjelden. Jeg liker vin bedre.- Ja, hvorfor ikke begynne med vinservering også?- Nei, vi skal ikke åpne fri bar.FORSLAGET OM ØLSERVERING i Holmenkollen har skapt debatt, men den er bare en flau bris i forhold til klagestormen Kari Lorentz-Larssen fikk i fleisen i sin forrige jobb. Fram til 2001 var hun direktør for kommunikasjon og omdømme i NSB. Det var i en av konsernets mest turbulente perioder. Konsernsjefer kom og gikk, milliardene skvatt, Signatur-togene streiket, kjøreledninger falt ned, folk klaget på forsinkede tog - og attpåtil skjedde den tragiske Åsta-ulykken. Midt oppi alt dette var det hennes jobb å gjenopprette folks tillit til NSB.- Litt av en uriaspost?- Jeg ble i hvert fall vant til å få mye kjeft. Og å forsvare beslutninger som ikke virket like logiske på alle. - Var det derfor du sluttet?- NSB omorganiserte i et forrykende tempo mens jeg var der. Etter hvert følte jeg at jeg brukte mer tid på prosessmøter enn på marked og kunder. Det var ett skritt fram og to tilbake hele tida.- Hadde du jobben i Skiforeningen i sikte?- Nei, planen var å være hjemme et års tid. Vi har to barn, og jeg hadde lyst til å ta det med ro en periode. Men så ble stillingen som generalsekretær utlyst, og selv om det var for tidlig i forhold til planene mine, måtte jeg søke. Det er en utrolig morsom jobb, en blanding av idealistisk arbeid og store forretningsmessige utfordringer.- Du er den første kvinnelige generalsekretæren i Skiforeningen. Hvordan føles det?- Helt naturlig. Det er ikke noe jeg har tenkt mye på. Jobben må gjøres enten du er mann eller kvinne.KARI LORENTZ-LARSSEN er bachelor i business administration fra Denver i USA, og har blant annet jobbet i Tokyo og New York. Bryllupet sto i Tokyo, hvor brudefølget endte på karaokebar. Sammen med ektemannen, to sønner på 11 og 12 år og ei bikkje bor hun på et idyllisk småbruk i Sørkedalen, utenfor Oslo.- Jeg bor rett ved skiløypa. Det er bare å ta på seg skiene og gå. En kveldstur med hodelykt eller i måneskinnet gjør underverker når jeg er sliten etter jobb.- Blir nordmenn fremdeles født med ski på beina?- Det kommer an på vintrene. Vanligvis begynner barna på skikurs fra de er fire-fem år. Men i fjor, da vinteren var så flott, hadde vi stor etterspørsel etter nybegynnerkurs for ti- og tolvåringer. Det var tydelig at det var flere årsklasser med barn som ikke hadde gått mye på ski. - Hvordan få ungene ut på ski når de heller vil sitte inne og spille dataspill? - Foreldrene har et ansvar for å få dem ut, og for å gjøre skituren hyggelig. Begynn i det små. Med Kvikk Lunsj, appelsin og kakao. Første gangen vi var på tur med guttene våre, brukte vi hele søndagen. Og gikk sikkert ikke lenger enn 300 meter.- Hva hadde du gjort hvis ungene dine blånektet?- Det hender eldstemann gjør det. Da slipper han. Men han må være ute. Barn - og voksne - sitter altfor mye stille i dag. Det viktigste for Skiforeningen er ikke om folk går på ski, står på snowboard eller går tur, men at de kommer seg ut. Det gir overskudd, indre ro og en fantastisk glede. Og forebygger alt fra overvekt til psykiske problemer, stress og belastningslidelser. Jeg har til gode å høre folk si at de angrer på at de brukte søndagen i marka.- Ut på tur-kulturen er ikke en selvfølge for alle. Hvordan vil du fange opp dem?- For å fleipe: det smaker mye bedre med en øl når du kommer hjem etter en tur. For å svare seriøst: det handler om å kreve litt av seg selv - om samvittighet. Du skal liksom ut på tur.I DAG HAR SKIFORENINGEN rundt 50000 medlemmer. Generalsekretæren vil ha flere. Hun har tidligere sammenliknet de som bruker marka og løypene uten å være med i Skiforeningen, med trikkesnikere.- Hvis du bruker marka, bør du være medlem. Det koster en krone om dagen. Folk er ikke klar over at Skiforeningen, som frivillig organisasjon, bruker ti millioner kroner årlig på å tilrettelegge marka. Vi preparerer løypene og sørger for at det er ei stue i den andre enden hvor du får kjøpt kakao. De fleste tror det er kommunen eller staten som har ansvaret. I gamle dager holdt det å appellere til turfolks ære for å få dem til å melde seg inn i Skiforeningen. Nå må det håndfaste goder til, vervepremier og rabatter på sportsutstyr.- Vi står rundt om på kjøpesentrene og verver nye medlemmer. - Du også?- Å, ja!- Men du er jo generalsekretær!- Du, det er ingen som rydder så mye ut og inn av oppvaskmaskinen på jobben som meg. Jeg er både sekretær og general.

    bente.froytlog@dagbladet.no