Fikk 432 kroner i fødselspenger

Brit Fougner (62) hadde 12 ukers fødselspermisjon i 1974. Nå støtter hun det nye forslaget om fedrekvote.

I GÅR LEVERTE Likelønnskommisjonen sin innstilling til midlertidig barne- og likestillingsminister Trond Giske. 

Et av de mest interessante forslagene for å få til likelønn går ut på å reservere en tredel av fødselspermisjonen til far.

For 30 år siden var dette utenkelig.

PÅ BEGYNNELSEN AV 70-TALLET var fødselspengene på 432 kroner. 12 ukers permisjon ble innvilget.

Brit Fougner (62) fikk sitt første barn i 1974. Hun husker godt hvordan det var.

- Med det første barnet hadde jeg 12 uker svangerskapspermisjon, og med nummer to fikk jeg 16. Første gang jobbet jeg på fredag og fødte på søndag. Andre gang gikk vannet på jobben. Jeg satte meg i bilen og kjørte til sykehuset. Bilen satte jeg på parkometer, så gikk jeg inn og fødte, forteller Brit Fougner til Dagbladet.no.

Mens man i dag har permisjon tre uker før termin, jobbet man på 70-tallet til man fødte, for å få så lang permisjon som mulig sammen med barnet.

I dag er Fougner direktør i Norsk Form. I 1981 var hun ansvarlig for den første stortingsproposisjonen om likestilling i Norge,

- Å få ett års permisjon var en kampsak allerede da. Det var vanlig for mange kvinner å sluttet å jobbe, de fikk det ikke til å gå rundt. Barnehageplasser for små barn var svært vanskelig å få.

Da Fougner skulle tilbake i full jobb etter permisjonen var hun avhengig av dagmamma.

-  Det vakte mange reaksjoner. Jeg var en skrekkelig dårlig mor, og fikk kritikk, blant annet av eldre kvinner på jobben, som mente man burde være hjemme noen år. Jeg husker at jeg saftet og syltet, strikket til barna, antakelig for å markere at jeg også fylte husmorrollen, sier Fougner.

At menn skulle ha sin del av permisjonen var ikke i tankene til feministene den gangen.

- Mennene var langt borte. De hadde rett til en uke ubetalt fri, men de fleste dro rett på jobb. Det var ikke snakk om dem den gangen, men jeg tror dette nye forslaget om deling av svangerskapspermisjonen er et godt forslag. Det blir ikke likestilling før menn tar sin del. Jeg har vanskelig for å forstå kvinnene som krever hele svangerskapspermisjonen alene, sier Fougner.

- Vi har kommet veldig langt på de 34 årene siden jeg fødte mitt første barn. Årsaken er at vi fikk kvinner inn i politikken. Hele tiden har vi måttet bruke tvangsmidler for å få til likestilling, for eksempel kvoteringen som alle var så rasende på. Menn hadde ikke gjort dette alene, det er jeg overbevist om, sier Brit Fougner.

FOR HUNDRE ÅR SIDEN var det verken barnehager, permisjon eller fødselspenger.

Forfatteren Oscar Braaten, som selv hadde alenemor, skriver i essayet «Akerselven» om fabrikkjentene som måtte la barna være hjemme alene mens de var på jobb:

- Når hun står nede ved sin spindstol da er det kammerset hun ser foran seg. Våkner ungene tidsnok til skolen, tru? Passer de på å få seg litt mat? - Og de som enda ikke er begynt på skolen, passer de seg for varmen? Eller for elva?

I 1909 fikk norske kvinner for første gang rett til 6 uker med barselpenger etter fødselen, ifølge en NOU fra Barne- og familiedepartementet.

Det var ugifte mødre som benyttet seg av dette, siden man anså at gifte mødre skulle forsørges av mannen, og aller helst ikke jobbe i det hele tatt. LO fastslo i 1925 at én inntekt var nok og jobbet for å begrense kvinners arbeidsdeltakelse. Noen bedrifter sa opp gifte kvinner. De som fikk barn risikerte å miste jobben.

I 1915 FIKK OGSÅ DE SOM VAR GIFT rett til litt støtte etter fødselen. Kvinnene fikk utbetalt 40 kroner i fødselspenger dersom mannen var sykeforsikret. Permisjonen ble nå på åtte uker. Fortsatt tjente de fleste mye mindre enn menn, det fantes blant annet særregulativ for kvinners lønn som innebar at de kunne tjene halvparten så mye for samme jobb.

I 1936 fikk kvinner rett til fri fra arbeid seks uker før og seks uker etter fødselen. De skulle også få tilbake jobben når de kom tilbake. Samme år slo Høyesterett fast at ekteskap ikke var oppsigelsesgrunn.

Fra 1946 ble det gitt barselpenger i 12 uker. I 1956 ble ordningen allmenn for de fleste yrkeskvinner, da syketrygden ble obligatorisk for alle yrkesaktive.

Permisjonstida ble ikke utvidet før 70-tallsfeministene kom på banen.

FORSLAGET OM Å FORLENGE permisjonen til 18 uker ble til tross for kvinnenes innsats nedstemt i Stortinget i 1970. Flertallet var ikke uenig i at det var behov for en forlengelse av permisjonen, men pekte på at de økonomiske konsekvensene måtte utredes.

Først i 1977 kom utvidelsen til 18 uker betalt permisjon. Samtidig kunne man ta permisjon ett år, uten lønn. Far fikk nå rett til to ukers permisjon uten lønn.

I 1992 ble støtten ved fødsel økt til 14 825 kroner. Permisjonen var på 33 uker, og nå med full fødselspengedekning, alt i følge SSBs historiske statistikk.

I 1993 ble fedrekvoten innført, med fire uker forbeholdt far.

I DAG HAR DET SOM HETER engangsstønaden, altså enkeltutbetalingen til foreldre etter fødsel, økt dramatisk. Beløpet ligger på rundt 34 000 kroner.

De fleste får mye mer enn dette når de får barn. Norge har en av verdens beste svangerskapspermisjons-ordninger. Utbetalingen er avhengig av hva man tjener i jobben.

Foreldre som har vært i jobb i de siste seks månedene får utbetalt svangerskapspermisjon som arbeidsplass og trygdeetat deler på å betale. Full stønad gis i 44 uker, eller man kan velge 54 uker permisjon med 80 prosent av full stønad.

MANGE LAND I VERDEN ligger fortsatt på norsk 1915-nivå.

Ifølge Wikipedias oversikt over fødselspermisjon har Liechtenstein bare åtte ukers fri med 80 prosent lønn. Spania har 16 uker, alle ukene med full lønn. Tyskland, Hellas, Beneluxlandene, Sveits og Østerrike ligger på omtrent det samme nivået.

Sverige har blant de mest sjenerøse ordningene i verden med 18 måneders betalt permisjon. USA ligger på bunnen, med rett til seks ukers ubetalt permisjon.

Denne artikkelen er skrevet for Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på e-post.

KNIPETAK: Kvinner i arbeid på Christiania Spigerverk i 1978. Her jobbet de ved smelteovnene med metallproduksjon, såkalte knipetak ble produsert.
KVINNER FIKK IKKE JOBBE: Einar Gerhardsens kone Werna måtte slutte i sin gode jobb på Samvirkelaget da hun ble gift i 1932. Årsaken oppga Einar selv, det var utenkelig at begge skulle jobbe når arbeidsledigheten var så stor.
FINDUS: Kvinne i jobb ved fiskeforedlingsfabrikken Findus i Hammerfest i 1967. På filetavdelingen jobbet 140 damer.
STORT ANSVAR I HEIMEN: Disse kvinnene følger barna på første skoledag i 1971.
FORESLÅR MER PERMISJON TIL FAR: Leder for Likelønnskommisjonen Anne Enger.
FØDER FLERE BARN: I dag har Norge blant de beste svangerskapsordningene i verden. Kvinnene har også høy yrkesdeltakelse, og føder flere barn enn gjennomsnittet i Europa.
FREIA: I 1926 vedtok Chokolade og Sukkervarearbeidernes Forening at gifte kvinner skulle vike ved innskrenkninger i arbeidsstokken. I ryggen hadde de både LO og Arbeiderpartiet. Ved Freia nektet kvinnene å gå.
FIKK BARN PÅ 70-TALLET: Brit Fougner (62) fikk 12 ukers permisjon og noen hundrelapper i fødselspenger.
JOBBET SOM LÆRER: Jorunn Gulbrandsen jobbet som lærer i Oslo i 1971. Hun forteller i en artikkel på nettstedet Kampdager om når hun kom tilbake på jobb. En annen hadde tatt over klassen hennes, fordi ingen trodde Gulbrandsen ville komme tilbake i jobb.
JOBBET HARDT SOM HUSMØDRE: Drøbak-kvinne bærer vann i 1947. Idealet var at kvinnene som var gift var husmødre.
1971: Når disse kvinnelige ansatte ved Kredittkassen i Oslo ble gravide kunne de få tre måneder fri med lønn. Mange måtte si opp jobben sin for å være hjemme med barna.